Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg spurte min samboer på torsdag om vi skulle dra ut sammen på fredagskvelden og kose oss. Han har nemlig mast litt på at jeg skulle bli med ut litt, så jeg tenkte at hvorfor ikke.. Jeg inviterte han med ut, sa jeg skulle spandere alt og vi skulle virkelig kose oss! Han svarte aldri på sms! Når han kom hjem på kvelden etter jobb tors, spurte jeg han, men han sa det ville bli sent på jobben og at han etter det ville være altfor sliten til å gjøre noe spessielt. Jeg ble skikkelig skuffet, men han sa at jeg måtte respektere jobben! Greit nok!

Jeg bestemte meg for å ikke sitte hjemme og vente på han. Dro selv ut en tur med noen venniner, kl 00.00 i natt ringte jeg han, da sa han at han var i byen en tur. Jeg reagerte kraftig. Han sa at han hadde slutta k jobb 2230 og sett at jeg ikke var hjemme. Da jeg ringte han kl 00.00 hadde han visstnok vært å besøkt sønnen til sjefen sin (som er syk). Han sa han kom litt senere.

Så kl 4 i natt ringte han og sa at han hadde drukket en del og lurte på om jeg kunne hente han. Jeg sa nei, siden jeg hadde lagt meg og var sliten. Jeg ringte han opp igjen etter fem minutter, han sa at han var ute å så etter taxi og at han snart var hjemme. Klokken 6 imorres var han enda ikke hjemme. Jeg ringte, ringte og ringte. De første gangene svarte han ikke. Men etterhvert la han bare på da jeg ringte. Han sendte en kjapp melding : jeg er hos X, kommer imorgen tidlig, ikke vent på meg. elsker deg. jeg prøvde ringe han, men da var telefonen av, mulig batt ar gått men...Prøvde å ringe denne angivelige X som han skulle være hos, men intet svar!

Han har enda ikke kommet hjem!!! OG ikke gitt lyd fra seg!

Da jeg kom hjem så så jeg at han hadde dusjet og barbert seg før han gikk ut igjen. Merkelige er at han sa han var ferdig kl 2230 og hadde på den tiden rukket dette, samt besøkt denne sønnen, innen kl 00 når jeg ringte.

Jeg kjenner jeg blir driiit sur!! jeg blir så sint at jeg koker! Men denne gangen vil jeg ikke reagere på den samme måte som jeg gjør ellers når jeg blir sint. Han tar det aldri til seg at jeg blir sur! Jeg vil reagere på en helt annen måte som får han til å tenke seg om. Hva ville dere ha gjort?

Greia er at vi i en periode har slitt litt nå, fordi han har prioritert venna sine foran meg, og aldri er hjemme. Men her har han skjerpa seg disse ukene, men tok i gjen i går! Nå kommer han nok hjem, går rett i seng og legger seg også står han opp i 19 tiden i kveld og stikkr ut igjen til en avtale medvenna!!

Noen råd? Jeg har så lyst til å låse overlåsen, men det ikke min leilighet! Jeg har så lyst til å klikke i vinkel og tilbake, men det gjør jeg ellers og det funker ikke. Jeg har lyst tl å true med at denne gangen er siste gangen, men han tar det ikke alvorlig!!!! Jeg koker her jeg sitter nå!!!!!!!!!!!

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Skjønner VELDIG godt at det koker....!

Har du noen du kan være hos? Muligens ikke det smarteste forslaget, men selv hadde jeg nok stukket til noen (venninne, whatever) før han kom hjem, og blitt der. I allefall til i morgen. Uten å gi beskjed. Og uten å ta telefonen. (Joda da synker man muligens ned på hans nivå - men det hadde iallefall gitt meg en aldri så liten tilfredsstillelse.) Og så hadde jeg flyttet. Ikke f om jeg hadde godtatt oppførsel som den du beskriver.

Gjest Gjest
Skrevet

Hvis du føler deg tilsidesatt er det vel bare å gå. Slå opp og move on!

Skrevet

jeg har nemlig ingen å være hos dessverre. Det skulle jeg mer enn gjerne gjort men det kan jeg ikke:( men planer om å komme meg ut en tur herfra og ikke sitte her hjemme og vente på han!

Gjest scruella
Skrevet (endret)

Rekker ikke helt å skrive noe svar på hva du bør gjøre nå, ville bare du skal vite at du har min sympati!

Endret av scruella
Gjest StockDama
Skrevet

lei et hotellrom en natt? kommer du deg ut derfra en liten stund hvertfall

Skrevet

Jeg hadde blitt temmelig forbannet jeg også, ja.

Gjest Britt Banditt
Skrevet

Jeg hadde også blitt sur, helt klart.

Skrevet

jeg dro ut en tur, da jeg kom hjem var han kommet hjem. Han sitter i kjelelrstuen og spiller playstation. Jeg gikk rett forbi og sa ingenting. Har ikke tenkt å snakke til han. Hvordan synes dere jeg skal gå frem. Jeg får dessverre ikke kommet meg vekk:(

Skrevet

Kanskje du skulle gå fram litt anderledes enn tidligere? Vær superblid, lag "frokost" til han, å prat om ettelleranna som skjedde i går eller i dag som ikke har med han å at han va ute hele natta. Vær en supersnill kjæreste. Å så si litt sånn at du syntes det va litt kjipt måten han behandla dæ, men om det e sånn du må takle bare for å være sammen med han, så e det jo det du gjøre...

Prøv å gi han dårlig samvittighet så det holder. Det er verdt et forsøk, for dårlig samvittighet bør han ha, etter min mening hvertfall..Du tenkte noe hadde skjedd, å du lå våken å tenkte på han, å du ble så gla når du skjønte han var kommet hjem osv osv. Så spør du om ikke han hadde reagert på samme måte om det hadde vært du som hadde gjort det samme mv.

Om han driter i å svare deg ordentlig på disse spørsmålene og IKKE får dårlig samvittighet for hvordan han har behandlet deg, da synes jeg det er seriøst på tide å vurdere å pakke sakene å komme seg ut.

Det er vel verdt et forsøk om alt annet ikke har sett ut til å fungere? Vet ikke..?

Skrevet

Jeg ville vært kald. Svar på alt han spør om i et likegyldig tonefall, ikke vær sur på noen som helst måte. Men ikke vær blid heller! Behandel han som en hvilken som helst person som bare bor i samme leilighet som du. Hadde noen gjort det mot meg hadde jeg blitt kjempesur, og om jeg følte jeg hadde gjort noe galt først hadde jeg skjønt det var jeg som skulle ha dårlig samvittighet.

Gjest Diplomaten
Skrevet

Uenig med fami her i dårlig samvittighets-metoden. Du skal da ikke krype!

Mitt forslag er:

-Kom deg ut og få ut mest mulig aggresjon og spenninger ved å trene eller noe.

-Når du er så rolig som mulig tar du praten med han. Først og fremst: Lytt på hva han har å si. Ikke si så mye selv, for da må han forklare mer.

-Når han er ferdig med forklaringen, si hvordan du opplevde det. Forklar hvorfor du er skuffet. Vær rolig.

-Si hvordan du ønsker at ting skal være. Vil han det samme? I såfall, hvordan skal dere få det til.

Husk at blindt raseri ikke gjør noe bedre. Sinne er bare et tegn på skuffelse. Du må få fram nøyaktig hva som gjør deg skuffet for å få det bedre.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg hadde dratt. På en eller annen måte. Slektninger, venner, hotell, telt....samme hva. Jeg hadde ikke blitt hjemme uansett! Så, når jeg var roligere (og han helst hadde fått krype litt, være litt engstelig...jada kanskje jeg er litt ond ;) ) hadde jeg tatt praten med ham. Som nok hadde endt med at forholdet var over. Grenser for hva man skal finne seg i...

Jeg hadde definitivt ikke valgt "supersnill-taktikken" over her, hadde aldri klart å være supersnill mot en som behandlet meg som dritt, hadde ikke hatt noe behov for å "krype" for ham!

Gjest Diplomaten
Skrevet

Etter min mening er dette langt fra en dumpegrunn. Hvis det derimot er umulig å kommunisere det som en vil til den andre, ville jeg ha vurdert forholdet.

Dette rådet ville jeg ha gitt til både TS og kjæresten. Det kan jo hende at han har hatt dårlige erfaringer med å ytre sine ønsker tidligere, og derfor gjør ting uten å si noe om det nå?

Derfor er det viktig at klimaet for prat er så åpent som mulig, selv når TS er rasende.

Skrevet

Han kom bort til meg istad og lurte på om jeg var sur! Jeg nektet å svare i det hele tatt! Satt der likegyldig. Han begynte å lage litt mat, spurte om jeg ville ha. Prøvde å komme innpå meg hele tiden, men jeg var like kald. Han begynte å forklare alt som var skjedd.han hadde vrt ute og folka hadde overtalt han å drikke litt og kose seg. Han gjorde det, og ble rimelig full sa han. Dro hjem til en kamerat og slokna på sofaen der!!!!! Jeg gadd ikke krangle med han. han prøvde å kile meg, ta på meg, generelt sett plage meg litt, det endte med at jeg ba han holde seg jævlig langt unna så forlot jeg rommet. Han kom etter og sa at jeg måtte kjefte på han, si noe, gjøre noe, skrike, ett eller anna for han orket ikke sånn stillhet og et slikt blikk!!

Jeg svarte ikke.

Han har en avtale ikveld, jeg vet...Jeg skal bare være hjemme og kose meg. Jeg skal sette i gang en bedre middag nå straks, mens han gjør hva han vil. Jeg skal bare lage den, og sette meg ned for å spise den foran tven uten å spørre han eller si fra!! SÅnn kan det være!!!

Gjest Gjest
Skrevet

"De andre overtalte ham"? Han prøver å unnskylde seg med at det egentlig ikke var hans feil, med andre ord. Ikkemye angrende synder da, i grunnen.

Virker som om taushets-taktikken din går inn på ham, i hvertfall...

Lykke til.

Skrevet

virker som om denne reaksjonen får han til å tenke seg om litt mer. Han viser jo antydninger til å ha dårlig samvittighet, selvom han ikke sier det rett ut.. Utrolig bra hvis du klarer å holde ut dette hele kvelden osv...Jeg hadde sprekt når han hadde fulgt etter meg inn på et annen rom og ville snakke. Jg hater å være sint og lei meg. Så syns det er utrolig bra av deg!!

Stå på videre :)...åssså fortjener du en :klem:

Gjest Diplomaten
Skrevet

Er man ikke et fritt menneske selv om man er i et forhold? Det må jo være lov å ta et glass pils eller 3 på sparket. Hvis jeg vet at dama mi hadde reagert så kraftig, hadde jeg også vært spak i forklaringen om hva som skjedde. Jeg hadde heller ikke ringt hjem for å "be om lov" eller kommet hjem midt på natta, bare for å få ei skyllebøtte.

Når det gjelder at han sa nei til å gå ut med TS pga trøtthet: Jeg kan være stuptrøtt i utgangspunktet, og likevel kvikne til når jeg får litt alkohol innabords. Kanskje var det dette som skjedde?

Kjære TS, vær nå litt grei med mannen og snakk med han. Vit at det finnes to sider av en sak, selv om du bare kan se den ene akkurat nå.

Du er vel interessert i å vite hva mannen din tenker om saken?

Gjest Wolfmoon
Skrevet

Utfra det du sier hadde jeg også blitt dritsur, så du har min fulle sympati.

Synes taktikken din høres bra ut jeg, og hvis han ikke har noen bedre unnskyldning enn at han "ble overtalt" av vennene og at han slukna på sofaen (når han sendte melding til deg for å si hvor han var i stedet for å ta telefonene), ja da synes jeg han skal få lov til å tenke litt mer på om den forklaringa faktisk er særlig god!

Skrevet (endret)
Kanskje du skulle gå fram litt anderledes enn tidligere? Vær superblid, lag "frokost" til han, å prat om ettelleranna som skjedde i går eller i dag som ikke har med han å at han va ute hele natta. Vær en supersnill kjæreste. Å så si litt sånn at du syntes det va litt kjipt måten han behandla dæ, men om det e sånn du må takle bare for å være sammen med han, så e det jo det du gjøre...

Prøv å gi han dårlig samvittighet så det holder. Det er verdt et forsøk, for dårlig samvittighet bør han ha, etter min mening hvertfall..Du tenkte noe hadde skjedd, å du lå våken å tenkte på han, å du ble så gla når du skjønte han var kommet hjem osv osv. Så spør du om ikke han hadde reagert på samme måte om det hadde vært du som hadde gjort det samme mv.

Om han driter i å svare deg ordentlig på disse spørsmålene og IKKE får dårlig samvittighet for hvordan han har behandlet deg, da synes jeg det er seriøst på tide å vurdere å pakke sakene å komme seg ut.

Det er vel verdt et forsøk om alt annet ikke har sett ut til å fungere? Vet ikke..?

Dette er jo skikkelig falskt!

Hadde mannen min brukt den taktikken på meg når jeg visste han mest sannsynlig var sur og sint, hadde jeg definitivt begynt å lure på hvor jeg hadde ham.

Og respekten for ham hadde dalt kraftig!

Sånn oppførsel liker ikke jeg.

Dessuten liker jeg ikke taktikk i denne sammenhengen heller. Dvs planlegging av hvordan man skal oppføre seg for å utløse en handling hos den andre.

Endret av Nabodama

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...