Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Jeg er i et forhold. Vi har begge barn fra før.

Da vi møtte hverandre var jeg helt fra begynnelsen helt klar på at jeg ikke kom til å flytte fra den skolekretsen jeg hører til, pga barna. Dersom forholdet skulle ha en fremtid måtte vi etablere oss der. Hans barn hører til en annen skolekrets. Dette var ikke noe problem. Han har sine barn noe mindre, og har tydeligvis ikke forklart dem situasjonen. Vi har lett etter felles bolig lenge, imin skolekrets. (ti minutters kjøring fra hans barns skole)

Nå er jeg gravid. Alle gleder seg. Barna hans gir uttrykk for at de ikke ønsker at vi flytter.

Nå presterer han å sitte å være enig med barna sine MOT meg rundt middagsbordet. Så her sitter jeg, høygravid, med en kaotisk livssituasjon, og føler meg helt alene.

Hvordan i alle dager griper jeg dette an. Er fristet til å bare kjøpe meg en bolig til meg selv og mine barn, og drite i hele greia. Respektløst å sette en gravid kvinne i en sånn situasjon? Hva med å prøve å vinkle det positivt overfor barna? Gjøre det beste ut av det? I stedet for å la meg sitte der som den onde stemor og forsvare noe han aldri har protestert på før nå.

Fy flate jeg føler meg så sviktet.

[Gjest Gjest]

Jeg er i et forhold. Vi har begge barn fra før.

Da vi møtte hverandre var jeg helt fra begynnelsen helt klar på at jeg ikke kom til å flytte fra den skolekretsen jeg hører til, pga barna. Dersom forholdet skulle ha en fremtid måtte vi etablere oss der. Hans barn hører til en annen skolekrets. Dette var ikke noe problem. Han har sine barn noe mindre, og har tydeligvis ikke forklart dem situasjonen. Vi har lett etter felles bolig lenge, imin skolekrets. (ti minutters kjøring fra hans barns skole)

Nå er jeg gravid. Alle gleder seg. Barna hans gir uttrykk for at de ikke ønsker at vi flytter.

Nå presterer han å sitte å være enig med barna sine MOT meg rundt middagsbordet. Så her sitter jeg, høygravid, med en kaotisk livssituasjon, og føler meg helt alene.

Hvordan i alle dager griper jeg dette an. Er fristet til å bare kjøpe meg en bolig til meg selv og mine barn, og drite i hele greia. Respektløst å sette en gravid kvinne i en sånn situasjon? Hva med å prøve å vinkle det positivt overfor barna? Gjøre det beste ut av det? I stedet for å la meg sitte der som den onde stemor og forsvare noe han aldri har protestert på før nå.

Fy flate jeg føler meg så sviktet.

Jepp, dette er nok ikke uvanlig. Holdt nesten på å oppleve det samme nylig. Men kom meg bort i tide. Var ikke snakk om mye, for han ville gjerne ha barn med meg etc. og jeg var bare sååå forelsket....Ganske utspekulert i grunnen. Gjøre oss sårbare. Jeg visste jo hele tiden at barna hans alltid kom og ville komme først uansett hva, selv om han lot som at jeg kom først av og til.

Vet ikke hva du skal / bør gjøre, men tenk på at du også kan presse ham litt nå da, siden dere venter et felles barn, og han vil vel bo sammen med barnet?

Klem og lykke til!

[Jodi]

Du sier at dere har lett etter bolig 10 min. unna hans barns skole. Hva er problemet hans da? At skolen til barna hans er 10 min. unna? Det er jo kortere enn de fleste barns reisevei vil nå jeg si..

Eller misforsto jeg?

[Gjest Gjest_Liv_*]

Hvordan kan andre vite hva du skal gjøre?

Hvis jeg råder deg til å reise langt vekk , gjør du det da?

(mener ikke å være frekk , men seriøst )

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at du kan kritisere ham for å ville det beste for sine barn. Det er jo det samme du vil for dine! At han ikke var klar over dette på et tidligere tidspunkt kan vel ikke bebreides ham, han spørs vel ikke akkurat barna om dette first thing når han møter en kvinne som bor i en annen skolekrets.

Og at du er gravid nå - hva i alle dager har det med saken å gjøre? Skal han da bare være snill og still i ni måneder.

Herregud - kvinnfolk altså (og jeg er et selv!)!

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Jeg syns det var dårlig gjort av han å ta dette opp i plenum.

Han burde heller ha snakket med deg om dette først på kammerset, ikke i barnas påhør og "pøse" dette over deg som trodde at avtalen var klar med hans sammtykke.

Jeg også forstår det slik at barna hans går på skole kun 10 min unna der dine barn går. Hva er da problemet egentlig? Om dere må flytte så flytt sånn at skoleveien blir like lang for alle barna!

Mulig jeg misforstod dette med skoleveien mm.?

Skjønner jo at han vil sine barn det beste på lik linje med at du vil dine barn det beste! Det er jo ikke rart i det hele tatt, det hadde vært værre om han gav f... i det. Han bryr seg jo også om barnas ve og vel.

Dere må prate sammen og finne fram til en løsning som gagner alle.

Endret 2. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig