Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det slik at jenter vil være mer sammen enn det gutter vil? Diskuterte dette med venninnene mine, og alle hadde det sånn. Hva med dere?

Hvis det var opp til meg, ville jeg møtt kjæresten min omtrent hver eneste dag. Savner ham med en gang han drar fra meg eller jeg drar fra ham. Men på grunn av jobb og skole, og at han legger planer med å henge med kompiser, møtes vi kanskje 2 ganger i uken (og da møtes vi på ettermiddag/kveld) og overnatter. Noen få ganger er vi sammen lørdag og søndag. *sukk* synes dette er altfor lite jeg..

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Er det slik at jenter vil være mer sammen enn det gutter vil? Diskuterte dette med venninnene mine, og alle hadde det sånn. Hva med dere?

Tror nok ikke det alltid er sånn. Det har alltid vært samboeren min som har vært mest ivrig på å være sammen med meg. Jeg har mer behov for å være sammen med venninner enn han har for å være sammen med kamerater. I begynnelsen av forholdet skapte det faktisk noen konflikter, men etterhvert har vi automatisk møtt hverandre ganske på halvveien, nå er det aldri noen problemer på den fronten. Vi står veldig likt der.

Skrevet

Jeg har også samme oppfatning som deg, TS. Om det har noe med at menn er mer selvstendige, jeg vet ikke? Utrolig irriterende når man ikke har samme forutsetninger, og det skaper forvirring og misforståelser.

Skrevet

Hos oss er det motsatt faktisk. Kjæresten liker å ha meg for seg selv, noe som kan bli litt slitsomt i lengden. Liker jo veldig godt å tilbringe tid sammen med han, men syns vi med fordel kunne vært med andre mennesker samtidig -ikke bare oss to alene hele tiden.

Skrevet

For oss er det jeg (jente) som vil møtes mindre enn ham. Jeg trenger tid for meg selv og fritidsinteresser som han ikke deltar i.

Skrevet

Hei,

min erfaring er at det stort sett er slik du beskriver, men ikke alltid. Har kun vært borti en gang at det ikke var slik.

En periode lå jeg med ei dame som var kjempepen (playboy-pen :Nikke: ) men hun ville altså kun møtes innimellom for å ha sex. Dvs en drømmedame etter mange menns mening. Resultatet var selvfølgelig at hun tok knekken på meg så der fikk jeg på en måte smake min egen medisin som kun fiksert på sex og ikke forhold.

Skrevet

:)

Er ikke så lett det der egentlig.

Her er det sånn at typen er mer sammen med venner enn meg, og det er litt kjipt å høre at han har planer med venner (da er det snakk om chilling foran tv-en liksom) når jeg spør om vi skal finne på noe, hvis vi ikke har sett hverandre på sånn 3-4 dager. Blir i dårlig humør når jeg ser han sjeldent, og når det bare er jeg som pusher på. Jajaja. Men vet han elsker meg da.

Skrevet

Jeg erfarer det samme som TS, selv og de jeg snakker med i venninnegjengen. De gangene det har vært omvendt, at jeg ikke føler en lyst for å være med ham, har det vært et tegn på at mine følelser har vært på vei til å minske for ham.

Typisk i slike situasjoner er at HAN blir kjempegira på å treffe meg, når han føler at jeg ikke er så ivrig. Denne balansegangen er så vanskelig å finne....

Skrevet
Jeg erfarer det samme som TS, selv og de jeg snakker med i venninnegjengen. De gangene det har vært omvendt, at jeg ikke føler en lyst for å være med ham, har det vært et tegn på at mine følelser har vært på vei til å minske for ham.

Typisk i slike situasjoner er at HAN blir kjempegira på å treffe meg, når han føler at jeg ikke er så ivrig. Denne balansegangen er så vanskelig å finne....

Ja! Slik var det her også. En periode der jeg plutselig ble litt usikker på hva jeg følte, ville han møtes hele tiden og var utrolig oppmerksom. Gjorde alt han kunne for å komme til meg, prioterte meg foran ALT. Blir liksom for mye det også, men var deilig å føle seg prioritert da:) Nå har vi det veldig bra sammen, så da tar han det vel litt med ro.. Trenger ikke tenke på å miste meg liksom.

Gjest Gjest
Skrevet

Her er det stikk motsatt.

Han vil helst at vi skal være sammen hver dag. Jeg kunne gjerne ha flyttet inn i dag.

Jeg trenger alenetid, har en del å holde på med selv og har hjemmeboende barn. Han håper at så fort barna drar til faren sin så skal jeg være i sammen med ham hele tiden. Han blir skuffet og sur når jeg sier at jeg vil være alene litt.

Skrevet

Her er det også motsatt, og det har vært sånn i mine forhold. Jeg har behov for alenetid, og tid til å være sammen med venner.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...