Nabokrangel, å bo med barn i 2.etasje

[Gjest Nabokjerringa]

Hjelp!

Vi flyttet inn i en boligenhet med fire leiligheter for ca ett år siden.

Vi kjøpte leiligheten i 2. etasje, som er over to plan (men med bare en etasje ferdiggjort).

Jeg har bodd i blokk før og er vant til å prøve ta hensyn til de nede, så godt som det er mulig. Men, jeg har en 4- og en 6 -åring som er veldig aktive, og den yngste har ikke lært å gå...hun bare løper.

Det er nesten aldri bråk før klokken ni-halv ti om morgenen, eller etter klokken åtte om kvelden. Av og til skjer det at de ikke sovner før ni, og da kan det bli litt klabb og babb. Men ikke slik at de river ned huset...mer tripping over gulvet og litt små kiving i sengen. Jeg spiller aldri høy musikk, har fester eller bråker om natten.

For et halvt år siden kom mammaen nede opp da hun skulle måle strøm, og spurte oss om vi visste hvor lytt det er ned. Nei, som sant var så visste jeg ikke det. Jo, bildene faller nesten ned av veggene når vi går over gulvene. Hun nevnte at de som bodde her før trodde visst at de bodde i enebolig (ett par), og at naboene ved siden av de i underetasjen visst hadde samme problemet. Uutholdelig bråk (de har en familie over seg også). Jeg sa at jeg skulle gjøre mitt beste for å ta hensyn, men med små barn kan det være vanskelig å hele tiden holde de stille og rolige.

Nå er jeg blitt alenemor, og både jeg og barna har vært syke om hverandre i en mnd. (med untak av påsken) Vi har vært innestengt i leiligheten, og ja, de har nok vært noen økter hvor det har vært bråk. F.eks når de krangler om noe. Men, alltid på dagtid, og jeg har gjort mitt beste for å stoppe de. Men pga den nye alenemorsituasjonen, og at jeg generelt er sliten, så blir det altfor mye kjefting på barna, bare fordi de er barn, med behov for bevege seg. Nå da de er friske igjen er de forøvrig for det meste ute...

Jeg sliter HELE tiden, med å prøve dempe støynivået, men nå har de nede begynt å banke opp hver gang det er en lyd. Evt. spiller de høy musikk, veldig demonstrativt...så fort de de oppfatter det som bråkete oppe. (dette har skjedd i noen mnd nå)

Barna er begynt å bruke bråk mot meg, når de ikke får det som de vil...jeg tror jeg snart mister forstanden!! F.eks i går kveld, da var rktignok klokken blitt nesten ni (fredag får de av og til være litt lengre oppe). Den eldste datteren min tok etpar bråkete vendinger ved sofaen da jeg var på do ( vi hadde besøk). Det dunket litt i gulvet, men ikke mer mer enn etpar dunk før jeg fikk stoppet henne. Så begynte de å banke i taket nede, hardt. Jeg ble perpleks, pga besøk og alt, og tok datteren min ut på badet (fordi hun reagerte med å bråke når hun hørte dunkingen) og kjefte på henne. De hørte antaglig kjeftingen ned, og dunket mer. Jeg fikk omsider roet datteren min, og fått henne i seng, (ca 21.10 var hun i sengen,) og da satte han på musikken nede, høyt.HVilken iq har han egentlig? Hvis barna bråker, og det irriterer han, hvorfor prøver han da og holde de våkne? Dette er ikke første gang, og jeg blir gal snart!!

Jeg går på tå, midt på dagen, i min egen leilighet. Jeg tenker å prøve snakke med de igjen, men møter jeg de ute så bare skuler de og unngår meg. Jeg blir tussete av dunkingen nedenifra, som er bevisste forsøk på å plage meg. Bråket her oppe i fra er iallefall ikke med vilje, og jeg gjør alt jeg kan for å begrense det!!

De som bor nede kjøpte leiligheten før huset ble bygget, de burde vel ha sørget for vite at isoleringen ble bra nok? Selger nevnte selvsagt ingenting om hvor lytt det er ned da han solgte oss leiligheten! Skal de forsøke å jage ut alle som bor over de? Det er nå tross alt de som har valgt å bo i underetasjen... Hjelp! Jeg trenger litt medhold her! Litt støtte før jeg skal ned og prøve snakke med de. Orker ikke mer nabokrangel, har nok å slite med på det personlige plan..

Sukk..jeg har virkelig lyst å flytte.

[Gjest Lea]

Dette høres ikke normalt ut.

Jeg tror at jeg ville tatt en prat med den/de som bor under for å få løst opp litt. Barn må få lov til å leke og det er da ikke vanlig å være muse stille i sitt eget hjem.

Er det eieren av huset som bor under dere?

Hvis ikke ville jeg snakket med den som eier bygningen og fortelle om problemet.

[Gjest Zalomine]

virker nå på megsom om de som bor under dere tror DE bor i enebolig.....

Mennesker lager lyd. Ja, nå bor det ingen ungerihudet hervi bor, men når jeg legger meg om kvelden kan jeg høre om de som bor over oss prøverå gjøre noe med den saken.... sitter jeg på do hører jeg bedre musikken til naboen enn om vi selv hadde hatt på musikk, og det samme gjelder i dusjen (det er disse to rommene som grenser inn mot naboen)

Men her er det ingen som banker i vegger og tak. Jeg setter påmin egen musikk dersom jeg ikke liker bassen fra naboen. Jeg setter på radioen ved leggetid om jeg plages av lyder fra dem over. Vi bor ikke i enebolig, og er klar over at mennesker lager lyd. Det burde de som bor under deg også innse....

(Dette minner meg på at jeg definitivt ønsker oss et eget hus med tiden, ikke en egen leilighet!)

[Gjest Anonymous]

Hei, tusen takk for svar!

Det er selveier-leiligeheter..

Vi hører nesten ikke noe fra leiligheten ved siden av (har vært inne der selv og ikke hørt barna mine, så jeg vet at det ikke er så galt den veien..hehe)

Jeg skal snakke med de, men gruer meg fælt, har prøvd før...

Skjønner jo at de må slite litt, men jeg skjønner ikke virkemidlene de tar i bruk. De har ett barn selv, og vi bor tross alt i et barnevennlig område med masse familier. Paret under er skilt såvidt som jeg har forstått, og har barnet litt på skift. Det er han som banker og spiller musikk, og han er der vanligvis bare i helgene, av og til i uken. Så det skjer ikke hver dag, men ofte nok til at jeg blir smågal av det.

Jeg kommer nok til å flytte..orker ikke bo slik at barna mine ikke kan bevege seg slik barn gjør. Men jeg kan ikke flytte umiddelbart, og MÅ gjøre noe med situasjonen.

[Gjest Brunhilde]

Det er faktisk mulig å bestille måling av lyden-hvis isoleringen ikke er innefor kravene kan dere kanskje kreve at utbygger etterisolerer? Jeg bodde i et borettslag hvor vi hadde samme problemet, men der gikk lyden mest nedenfra og opp...

Ellers vil jeg foreslå at dere kaller inn til et møte med alle som bor i huset så dere kan prøve å løse problemet sammen-da er det jo ikke så lett for naboen heller å snike seg unna...

Uansett hva du velger - barn bråker (og det skal de da ha lov til) - og det må vi leve med!

Lykke til!

[Gjest Mayamor]

Min mening:

De som bor i blokk må tåle litt mer enn dem som har enebolig.

Det er en av ulempene med å bo i blokk det.

Alle som har barn skjønner at barn ikke kan sitte stille hele tiden.

Så denne naboen din får bare finne seg i det eller flytte...

Maya30

[Gjest Vega]

Det høres da ikke ut som naboen nede er klar over at HUN ikke bor i enebolig!!! :evil:

La ungene bråke - men ha stille perioder - forsøk f.eks ettermiddagsro på et par timer, kan hende går det bra?

Det er da måte på hvor mye hensyn man skal ta. Hev hodet ditt, og ikke bry deg om kjerringa nede. Bank tilbake, skru opp musikken selv. Prøv å lag så mye støy du bare makter en dag eller to - så blir hun klar over hvor rolig det er når det er normalt!!!

Bodde slik selv. Men hadde ikke småbarn. Var av og til irriterende - naboen nede spilte f.eks den samme låta i dager i strekk og bare bassen hørtes... til å bli gal av - men det førte ikke til krangel. Neste gang var det min tur. Og til vanlig var det stille.

Vi hørte forresten mye til naboungen som løp i samme etasje, men å irritere seg over unger??? Nei, da er det noe gærnt i hodet på damen, hun er vel typen som må irritere seg...

Er glad vi flyttet - hørte når naboen hadde sex, snorket osv. Men bortsett fra en nabo - gikk det knirkefritt (hun klaget på alle - forhør deg om det samme er tilfellet der du bor...)

Skaff deg et bra anlegg - det gjorde jeg - da overdøvet jeg naboen... når jeg holdt på å bli sprø.

Hva med par tepper på gulvet for å isolere?

Ikke la deg kue i alle fall. Naboen nede høres vemmelig ut - og jeg ville kanskje oversett saken - men som jeg sa - bank i gulvet når han banker i taket...

(Ikke la en tilfeldig dust av en nabo herje med deg... det finnes atskillige slike naboer, og de bosetter seg gjerne i slike lytte boliger, slik at de kan klage klage klage...)

[mjau]

Jeg bor i en kjellerleilighet til en familie med tre barn.

To av dem (de minste) tramper, dunker med basketball og løper mye.

Det hender at jeg kansje dunker i taket for å demonstrere, men det er jo fullt mulig å tolerere litt lyd når det er barn, de er jo energibomber..

(Men det kan fort bli veldig irriterende med bråket, så vi vurderer å flytte.)

trasig når du nettopp har mistet barnefaren i det hele, så er du helt alene med disse små..

Kansje du også trenger å flytte på deg??

[Veslejenta]

De klager på at du ikke er stille ved å banke i gulvet, og så ta på høy musikk selv? De må være utrolig barnslige! Ikke bry deg om dem, og hvis de klager, så be dem ikke ha på høy musikk selv.

Det er antageligvis borettlagsregler der du bor hvor det står at det skal være stille mellom visse tidspunkt. Bruk det som holdepunkt. Ungene dine må da få lov til å være unger.

[Kittykat]

Tåler de ikke barnebråk og litt støy, så kan de ikke bo i blokk.

Jeg har to aktive barn på 3,6 år og en på 17 mnd og de er høyt og lavt hele dagen. De leker, tuller, skriker, griner, hyler, slenger fra seg leker, hopper på bordet.......og det blir selvfølgelig litt kjefting og.

Jeg har aldri fått klage fra naboene, men hadde jeg fått det pga ungene mine, ja da hadde jeg sagt at man kan ikke nekte unger å leke og at når de flytter inn i en blokk med mange barnefamilier da bør man tåle litt bråk.

Familien over oss har barn de og. Ungene leker og løper og trekker vogner og sånt over gulvet. Vi hører de når de bråker selvfølgelig.

Vi hører til og med når naboen over oss gjør det du vet inne på soverommet Sengen deres knirker som bare det når de setter i gang

Bråk og støy er helt naturlig når man har barn og det er jo også helt naturlig med lyder.

Skulle nesten tro naboen din hadde et stort problem......nesten som om at de er overfølsom for lyder eller så tåler de ganske enkelt ikke barnebråk. Da må de gjøre noe med seg selv, for du skal ikke føle at du må gå musestille i ditt eget hjem og føle at du kan ikke snakke, se på tv, høre på musikk osv. Det er jo helt latterlig!

Si ifra, på en fin og rolig måte selvfølgelig. Er de like sta, så ikke bry deg om de. Man må regne med litt bråk og lyder når man flytter inn i en blokk......

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Dersom det ikke er snakk om annet enn vanlig barne"bråk" - ville jeg bedt dem reise et visst sted.

Har ei venninne med samme problem.

Naboen klaget på dem til styret gjentatte ganger og ville ham dem ut av leiligheten.

Hun fikk heldigvis medhold fra borettslaget og naboen beskjed om å flytte dersom normalt "støy" ikke var til å leve med.

Si til naboen:

finn deg i det eller flytt. :evil:

Tutta

[birgitte242]

Uff, jeg synes fryktelig synd på deg!

Vi har vært gjennom nøyaktig det samme, jeg vet hvordan det er å hysje på barna hele tiden og å liste seg rundt i sin egen leilighet. Det er ikke mye moro nei. -Og som du også nevner, barna merker dette og bruker det mot deg.. Ikke får man disiplinert barna når de setter igang heller, for da blir det iallefall bråk!

Det er en fryktelig situasjon å komme i, man vil jo aller helst ha en god tone med de som bor i samme hus som seg. I begynnelsen, dvs. etter de første par sure henvendelsene, la jeg meg langflat, beklaget så mye og gjorde alt for å holde barna i ro. Men det toppet seg virkelig da naboen ringte kl 04.30 og kjeftet meg huden full. Da hadde 3-åringen våknet av mareritt 15 minutter tidligere og grått. Ikke hylskrik, men gråt.

Etter dette truet naboene med å få oss kastet ut. Huseier ringte meg etter at hun hadde motatt klagene og jeg forklarte saken for henne. Naboene nådde tydeligvis ikke frem med klagene for kort tid etter flyttet de. Heldigvis!

Jeg har desverre ikke noe godt råd til deg annet enn å forklare situasjonen for naboene dine. Prøve å få de til å forstå at det nødvendigvis må bli litt bråk når man har barn i huset. Lykke til.

[Gjest Vega]

Nei. Ikke forklar situasjonen til naboen!!! :evil:

Ikke f...

Vær klar over hvor mange surmagete naboer som rører seg der ute - skal dere virkelig komme overens med de alle???

Men du trenger ikke være frekk. Bare overse dem og sett nesa i sky. Selv har jeg også blitt småsprø av småbarn som har lekt og bråkt, men jeg har da ikke hatt noen grunn til å klage - selv om det har forstyrret meg i mitt arbeide. Hadde jeg på den tiden hatt småbarn selv - så ville jeg vært sjeleglad for de naboungene.

Nå bor jeg heldigvis i eget hus - stille og rolig - men det er en annen historie.

[Gjest Diva]

Hjelp!

Vi flyttet inn i en boligenhet med fire leiligheter for ca ett år siden.

Vi kjøpte leiligheten i 2. etasje, som er over to plan (men med bare en etasje ferdiggjort).

Jeg har bodd i blokk før og er vant til å prøve ta  hensyn til de nede, så godt som det er mulig. Men, jeg har en 4- og en 6 -åring som er veldig aktive, og den yngste har ikke lært å gå...hun bare løper.

Det er nesten aldri bråk før klokken ni-halv ti om morgenen, eller etter klokken åtte om kvelden. Av og til skjer det  at de ikke sovner før ni, og da kan det bli litt klabb og babb. Men ikke slik at de river ned huset...mer tripping over gulvet og litt små kiving i sengen. Jeg spiller aldri høy musikk, har fester eller bråker om natten.

For et halvt år siden kom mammaen nede opp da hun skulle måle strøm, og spurte oss om vi visste hvor lytt det er ned. Nei, som sant var så visste jeg ikke det. Jo, bildene faller nesten ned av veggene når vi går over gulvene. Hun nevnte at de som bodde her før trodde visst at de bodde i enebolig (ett par), og at naboene ved siden av de i underetasjen visst hadde samme problemet. Uutholdelig bråk (de har en familie over seg også). Jeg sa at jeg skulle gjøre mitt beste for å ta hensyn, men med små barn kan det være vanskelig å hele tiden holde de stille og rolige.

Nå er jeg blitt alenemor, og både jeg og barna har vært syke om hverandre i en mnd. (med untak av påsken) Vi har vært innestengt i leiligheten, og ja, de har nok vært noen økter hvor det har vært bråk. F.eks når de krangler om noe. Men, alltid på dagtid, og jeg har gjort mitt beste for å stoppe de. Men pga den nye alenemorsituasjonen, og at jeg generelt er sliten, så blir det altfor mye kjefting på barna, bare fordi de er barn, med behov for bevege seg. Nå da de er friske igjen er de forøvrig for det meste ute...

Jeg sliter HELE tiden, med å prøve dempe støynivået, men nå har de nede begynt å banke opp hver gang det er en lyd. Evt. spiller de høy musikk, veldig demonstrativt...så fort de de oppfatter det som bråkete oppe. (dette har skjedd i noen mnd nå)

Barna er begynt å bruke bråk mot meg, når de ikke får det som de vil...jeg tror jeg snart mister forstanden!! F.eks i går kveld, da var rktignok klokken blitt nesten ni (fredag får de av og til være litt lengre oppe). Den eldste datteren min tok etpar bråkete vendinger ved sofaen da jeg var på do ( vi hadde besøk). Det dunket litt i gulvet, men ikke mer mer enn etpar dunk før jeg fikk stoppet henne. Så begynte de å banke i taket nede, hardt. Jeg ble perpleks, pga besøk og alt, og tok datteren min ut på badet (fordi hun reagerte med å bråke når hun hørte dunkingen) og kjefte på henne. De hørte antaglig kjeftingen ned, og dunket mer. Jeg fikk omsider roet datteren min, og fått henne i seng, (ca 21.10 var hun i sengen,) og da satte han på musikken nede, høyt.HVilken iq har han egentlig? Hvis barna bråker, og det irriterer han, hvorfor prøver han da og holde de våkne? Dette er ikke første gang, og jeg blir gal snart!!

Jeg går på tå, midt på dagen, i min egen leilighet. Jeg tenker å prøve snakke med de igjen, men møter jeg de ute så bare skuler de og unngår meg. Jeg blir tussete av dunkingen nedenifra, som er bevisste forsøk på å plage meg. Bråket her oppe i fra er iallefall ikke med vilje, og jeg gjør alt jeg kan for å begrense det!!

De som bor nede kjøpte leiligheten før huset ble bygget, de burde vel ha sørget for vite at isoleringen ble bra nok? Selger nevnte selvsagt ingenting om hvor lytt det er ned da han solgte oss leiligheten! Skal de forsøke å jage ut alle som bor over de? Det er nå tross alt de som har valgt å bo i underetasjen... Hjelp! Jeg trenger litt medhold her! Litt støtte før jeg skal ned og prøve snakke med de. Orker ikke mer nabokrangel, har nok å slite med på det personlige plan..

Sukk..jeg har virkelig lyst å flytte.

Høres nesten ut som dere har nabo av samme kaliber som vi har nede. Utrolig barnslig og umoden oppførsel!

Har dere muligheten til å flytte, vil jeg anbefale det. Vi kommer til å flytte og har satt inn annonse i avisa, orker ikke være her mer. Og vi har ikke barn heller,- har aldri fester, spiller ikke musikk, vi snakker kun og får ikke engang lov til å gå med slipperser inne....

Sånne naboer som du og jeg erfarer, burde bare bodd langt inne i skogen, hvis de er så lydømfintlige... :evil:

Og i tillegg bråker slik selv!?!

Dessuten,.- normal støy MÅ man kunne tåle! OG,- husregler de fleste steder sier at det skal være rolig før 0700 om morgenen og etter kl. 2300. Så dere gjør faktisk ikke noe galt!

FYYYFA##, så mange møkkafolk som finnes der ute....

Håper det ordner seg for dere,- skjønner at du er i en tøff situasjon nå. Ønsker deg lykke til :D

Klem , Diva