Singel og ensom

[Gjest Gjest-M-]

Vet akkurat hvordan du har det, og hadde aldri trodd jeg skulle havne i en sånn situasjon. Har alltid hatt mange venner og bekjente, og har vel det fortsatt, men de fleste av dem er i et forhold, og det er ikke jeg.

Jeg har liksom alt på stell, med jobb, hus, bil, barn og hund, men mangler det lille ekstra. Hverdagen er grei nok, for da fly dagene med jobb, husarbeid, barn og hund. Det er helgene som er kjedelige, for da er alle vennene opptatt med sitt, og jeg blir sittende alene hjemme.

Jeg går søren ikke ut på byen alene lenger. Kunne gjort det for 10 år siden, men når man er 40, virker det bare desperat. Og det er jeg slett ikke. Koser meg i mitt eget selskap, men det kan bli nok av det også.

Jeg vet at jeg kommer til å finne meg en kjæreste igjen, det bekymrer meg ikke så mye. Og jeg har sikkert godt av litt tid for meg selv, men det begynner å bli nok nå.....)

Når det blir vår/sommer blir det annerledes, men man skal jo føle at man lever resten av året også.

[Gjest også singel]

www.aktivitetsvenner.no

På denne siden har jeg allerede blitt kjent med to kvinner i samme situasjon som meg selv og som har omtrent samme interesser. Har tro på at like barn leker best.

Etter utallige mislykka dater med menn fra nettet, så har jeg lyst å bruke tida mi på andre ting. Er så lei av å treffe menn over en kopp kaffe, tørrprate, og så vente på enten et ja eller nei for å fortsette. Føles som å gå opp til eksamen hver eneste gang. Og stryke - fordi man sa ett ord feil, og fyren feilaktig trodde ditten og datten om deg. Enten det, eller så vil de gifte seg med deg første uka. Orker ikke bruke mer energi på dette.

Nei, nå skal jeg ut i verden på helt andre premisser, og ha det gøy med venninner heller.

[kevlar]

Etter utallige mislykka dater med menn fra nettet, så har jeg lyst å bruke tida mi på andre ting. Er så lei av å treffe menn over en kopp kaffe, tørrprate, og så vente på enten et ja eller nei for å fortsette. Føles som å gå opp til eksamen hver eneste gang. Og stryke - fordi man sa ett ord feil, og fyren feilaktig trodde ditten og datten om deg. Enten det, eller så vil de gifte seg med deg første uka. Orker ikke bruke mer energi på dette.

Nei, nå skal jeg ut i verden på helt andre premisser, og ha det gøy med venninner heller.

Ikke for å sprekke noen boble her, men nettet er bare et kommunikasjonsmedie. Det er de samme gutta du treffer når du er ute, det er bare folks holdninger til å treffe «folk fra Internet» som gjør at det føles håpløst. Kanskje det er grunnet antatte intensjoner at det stadig feiler? Se på nettet som du ser på andre arenaer du vil treffe menn i, og se hvor mange du klarer å filtrere vekk i forhold til hva du gjør på en tilfeldig kveld på by'n

Hva med å kombinere det med premissene om å være leken og å ha det gøy med venninner? Det slår nok bedre an enn å være den typiske 'singel, ensom og søkende' som man ofte utgir seg for å være på nett.

Jeg skal ikke glorifisere nettdating, gudbedre så mange idioter man finner på slike steder, men man må vitterlig skille mellom verktøyet man bruker og arbeidet man utfører.

[Gjest også singel]

Det er de samme gutta du treffer når du er ute, det er bare folks holdninger til å treffe «folk fra Internet» som gjør at det føles håpløst. Kanskje det er grunnet antatte intensjoner at det stadig feiler? Se på nettet som du ser på andre arenaer du vil treffe menn i, og se hvor mange du klarer å filtrere vekk i forhold til hva du gjør på en tilfeldig kveld på by'n

Jeg skjønner hva du mener, men vil jeg påstå at det er lettere å gå fem på- på nettet- enn i RL. Og det skyldes at på nettet så har man tross alt en del ukjente og viktige faktorer, som først åpenbares ved et møte.

Og over en viss alder, vil jeg også tro at utvalget av menn muligens er litt annerledes på nettet enn på et hipt utested en kveld på byn. Da snakker jeg om 40 pluss.:-)

Ble bare litt lei av selve filtreringen, kan du si.

[Gjest Gjest_Ane_*]

Vel, får å møte nye folk, og få venner og hva som verre er, så MÅ du faktisk jobbe for det.

Om du er på et treningsstudio for å trene, og så griner over at du ikke kjenner noen der, så synes jeg faktisk du har litt deg selv å takke.

Om man vil komme i kontakt med mennesker må man være den som går bort og sier "hei du"!

Veldig få mennesker biter, jeg har faktisk ikke truffet noen ennå.

Treningsstudio er jo et fint sted å møte nye mennesker, det er ikke verre enn å ta av seg walkmannen og i ny og ne sende et smil til andre mennesker og kanskje litt småprat mellom settene.

UANSETT om du trener til Mr. Olympia så klarer du det helt fint uten å ødelegge treningsopplegget ditt.

griner ikke!!hehe. Vel du om det.Flott at du bruker treningsstudio som plass til å skaffe bekjentskaper. Passer ikke for meg:) Vi er vel alle forskjellige, kanskje derfor jeg skriver her.

[Gjest Gjest_Pippa_*]

Ser at du skriver at nettdating ikke er noe for deg, men jeg skal love deg at du finner fort ut av luringene du prater om, spesiellt på de sidene med videodating da skal det jo litt til å bli lurt

Er jo så deilig å treffe andre som er på jakt etter det samme og ikke bare etter en ting som når man blir sjekket opp på by`n! Etter jeg oppdaget nettdating har jeg ikke vært på by`n en gang for å finne meg en mann! Men noen nettsider koster jo penger og det ble dyrt helt til jeg fant en side som var helt gratis! jeg fant drømmemannen min på

Dating24-7.no

Og jeg har aldri hatt det så bra, så bare luringer er det ikke der! Hvis du ikke mener jeg er lurt ved å finne kjærligheten:-)

Lykke til i både jobb og kjærlighetslivet!

[Gjest Gjest]

Hei!

Roter deg av gårde hvor?

På KG treff

Føler jeg bør ha litt mer enn 5-6 innlegg som registrert før jeg møter opp på nor slitk, selv om jeg har vimset rundt her på forumet i flere år

[Gjest Gjest_Anonym_*]

På KG treff

Føler jeg bør ha litt mer enn 5-6 innlegg som registrert før jeg møter opp på nor slitk, selv om jeg har vimset rundt her på forumet i flere år

Finnes det KG treff?

[Gjest Gjest_Gladjenta_*]

Jeg er ei jente på 32 år. Jeg har verken mann eller barn. Jeg er ikke av den typen som lett får venner. Har få og nære venner. Mine venninnerr bruker mesteparten av tiden sin på mann og barn så hvis vi skal finne på noe må det planlegges flere dager i forveien. Hender jo at jeg drar på besøk til dem, men blir liksom aldri tid til å prate skikkelig da barn og oppgaver i huset skal følges opp. Kontakten med de vennene jeg har hatt har blitt mindre og mindre.

Er skrekkelig ensom. Sitter nesten hver kveld alene. Aner ikke hvor eller hvordan jeg skal treffe nye venner og en ny kjæreste. (Er for tiden ikke i jobb heller). Når jeg har truffet en mann, får de telefoner og besøk hele tiden. De synes det er rart at jeg "aldri" har besøk. Virker vel sært at telefonen min sjelden ringer også. Jeg skammer meg over og være ensom. Det blir jo sett på som ganske merkelig.

Er det flere som har det slik eller er jeg veldig rar? Noen ideer til å finne en potensiell kjæreste evt. nye venner?

Du er ikke alene. Er i samme situasjon selv ...men trives godt som single. De eneste gangene jeg virkelig føler meg ensom er vedhøytider som f.eks påske, jul, sommerferie osv. Da først merker man -veldig godt- at man er enslig og har ingen armkrok å krype oppi.

[S_Tromsø]

Jeg tror at det kan være en god ting å være åpen om dette ovenfor nye menn du treffer. Si at du er litt tilbakeholden som person, og at du opplever det som vanskelig at du føler deg ensom. Jeg tror at dersom du møter en hyggelig fyr, så vil han forstå og kanskje prøve å hjelpe deg med dette. Kjenner meg delvis igjen. Jeg har kjæreste og barn, men føler meg ensom likevel.. Etter at jeg ble student i Tromsø, mistet jeg kontakt med folk jeg hadde på hjemstedet mitt, og har syns det er veldig vanskelig å bli kjent med nye folk, spesielt fordi det sosiale ved å være student ofte dreier seg om festing, noe som vanskelig lar seg kombinere med å være forelder. Men, som noen nevner kan det nok være lurt å melde seg på kurs eller finne seg en hobby hvor det er naturlig at man omgås med folk. Jeg tenker på å gjøre det, for som du sier, det er en skrekkelig følelse.

[Gjest 1til]

Jeg er ei jente på 32 år. Jeg har verken mann eller barn. Jeg er ikke av den typen som lett får venner. Har få og nære venner. Mine venninnerr bruker mesteparten av tiden sin på mann og barn så hvis vi skal finne på noe må det planlegges flere dager i forveien. Hender jo at jeg drar på besøk til dem, men blir liksom aldri tid til å prate skikkelig da barn og oppgaver i huset skal følges opp. Kontakten med de vennene jeg har hatt har blitt mindre og mindre.

Er skrekkelig ensom. Sitter nesten hver kveld alene. Aner ikke hvor eller hvordan jeg skal treffe nye venner og en ny kjæreste. (Er for tiden ikke i jobb heller). Når jeg har truffet en mann, får de telefoner og besøk hele tiden. De synes det er rart at jeg "aldri" har besøk. Virker vel sært at telefonen min sjelden ringer også. Jeg skammer meg over og være ensom. Det blir jo sett på som ganske merkelig.

Er det flere som har det slik eller er jeg veldig rar? Noen ideer til å finne en potensiell kjæreste evt. nye venner?

Jeg har det sånn som du har det. Men jeg er helt normal når jeg er sammen med de få vennene jeg har, og romkameraten min skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør mer med andre. Det er mulig vi ikke likner på hverandre, men ut ifra hva du sier, så passer det inn i en type personlighet som ca 1% av befolkningen har, som kalles schizoid (har ingenting med schizofren å gjøre) personlighetsforstyrrelse. På den engelske Wikipedia-siden står det en fin forklaring av hva dette egentlig er. Jeg skjønner godt at du skammer deg over dette. Selv om du ikke skammer deg, er en slik merkelapp heller ikke akkurat noe som øker markedsverdien din. Det kan jo også tenkes at det er andre grunner til at du ikke søker kontakt, som f.eks at du skammer deg over å være lesbisk eller bifil. Det er noe som kanskje forandrer seg om du kommer ut av skapet? Hvis det ikke er tilfellet, så er det kanskje litt vanskeligere. Jeg tror det kunne være en ide å melde seg på noen fritidsaktiviteter, men jeg vegrer meg. Og så har jeg dårlig samvittighet fordi jeg tror familien min synes synd på meg. Men jeg har tro på at det er mulig å beseire dette, jeg har ikke penger jeg vil bruke på terapi før jeg får garantert lønn, men innsikt er første vei til bedring, og det er hyggelig å høre andre som har det slik som meg.

[Cognizance]

Rolig med diagnostiseringen nå ...

Første setning fra wikipediaartikkelen: "Schizoid personality disorder (SPD) is a personality disorder characterized by a lack of interest in social relationships, a tendency towards a solitary lifestyle, secretiveness, and emotional coldness"

Noe som harmonerer dårlig med at TS skriver at ho er skrekkelig ensom. Schizoide er einstøinger, som trives godt med det.

[Anglofil]

Noe som harmonerer dårlig med at TS skriver at ho er skrekkelig ensom. Schizoide er einstøinger, som trives godt med det.

Ikke nødvendigvis. Men enig i at man skal være forsiktig med å gi noen en diagnose her.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest_Oslomann_*]

Hei!

Jeg tror det er mange som føler seg ensomme. De man hadde som venner tidligere har blitt spist opp av ekteskap, barn, jobb, etc. Dette er dog intet problem om man fyller på vennekretsen fortløpende.

Det er et godt råd flere gir deg her om å gjøre noe mer ut av en interesse. Matlagingkurs er neppe det beste alternativet om du vil treffe en mann . Prøv heller dansekurs, fellesjogging eller organisasjonsarbeid. Det er også en rekke arrangementer hver uke: litteraturkvelder, filmaftener, singlefester og diverse kinkykvelder. Alt etter smak og behag. Det er nok av virkemidler du kan benytte for å fjerne følelsen av ensomhet...

Med vennlig hilsen

Oslomann

[Gjest Gutt med Asberger]

Jeg føler at jeg ikke kan stole på folk , akkurat som man blir tatt for gitt.....føler meg lite verd i grunn.