Singel og ensom

[Gjest Gjest_ane_*]

Jeg er ei jente på 32 år. Jeg har verken mann eller barn. Jeg er ikke av den typen som lett får venner. Har få og nære venner. Mine venninnerr bruker mesteparten av tiden sin på mann og barn så hvis vi skal finne på noe må det planlegges flere dager i forveien. Hender jo at jeg drar på besøk til dem, men blir liksom aldri tid til å prate skikkelig da barn og oppgaver i huset skal følges opp. Kontakten med de vennene jeg har hatt har blitt mindre og mindre.

Er skrekkelig ensom. Sitter nesten hver kveld alene. Aner ikke hvor eller hvordan jeg skal treffe nye venner og en ny kjæreste. (Er for tiden ikke i jobb heller). Når jeg har truffet en mann, får de telefoner og besøk hele tiden. De synes det er rart at jeg "aldri" har besøk. Virker vel sært at telefonen min sjelden ringer også. Jeg skammer meg over og være ensom. Det blir jo sett på som ganske merkelig.

Er det flere som har det slik eller er jeg veldig rar? Noen ideer til å finne en potensiell kjæreste evt. nye venner?

[Cienna]

Finne deg en hobby? Der vil du ko kunne møte likesinnede mennesker med felles interesse...så bli du venn med en eller to, blir introdusert for venner av venner...og bom så hadde hun ene en flott kompis ellr bror som er er den perfekte mannen for deg....

Du må ut i verden og sosialisere deg! Nytter ikke å sitte hjemme foran pc'en og vente på at en ny venn skal ringe på døren.

Hva liker du? Hva interesserer deg? Matlagingskurs, vinkurs, noe sport?

[Gjest Kremt]

Hei:)

Skjønner at du har det trist.

Først vil jeg si til deg at ikke skam deg over å være alene. Ikke noe å skamme seg over i det heletatt.

Det å være over 30 år og ikke ha barn og mann er ikke så rart i våre dager. Flere og flere kvinner starter ikke familie før de er over 30 år. Så ikke tenk på det. Skjønner at det kan være litt vanskelig å treffe en partner når du har liten vnnekrets og ikke er i jobb for øyeblikket.

Først tror jeg du vil tjene på å klare å innse at det å være alene betyr bare at du kan få masse nye venner. Slapp av ikke stress med å få alt på en gang:)

Ta noe kurs. Det kjøres kurser av alle mulige slag rundt om kring. Noen koster andre ikke. NAV kjører gratis kurser av div slag for folk som er arbeidsledige. Det er vel mer kunnskapskurs osv, men du lærer mye og der treffer du folk som du kan sammarbeide med og bli kjent med.

Hvis du har råd så ville jeg anbefalt matlagingskurs. Det er kjempegøy og de fleste folk der er veldig hyggelige. Som reges så ender man opp med å treffes på fritiden for å lage mat og kose seg etter tur hos de som går på kurset.

Fortel deg selv (vet at det ikke altid er let) at denne tiden skal du nyte og bruke til å oppleve nye ting og nye mennesker. Som alt annet så trenger du nok øvelse på det å klare dette, men sett i gang du har ikke noe å tape:)

Før du vet ordet av det så treffer du en mann du liker. Somregel så skjer det når du aller minst venter det:)

Lykke til:)

[Virgo35]

Du er ikke alene....Jeg er 36 år, har mange venner og er i fast jobb. MEN jeg føler meg ensom.

Alle vennene mine har samboer og de fleste har barn. De kommer selvsagt først, og sånn må det jo være!

Ikke desto mindre føler jeg meg ensom og som det femte hjul på vogna. Synes det er trist når ferie og helligdager kommer, har ingen å dele de med.

Har nå gått i maaaange år uten at noe har skjedd "når jeg minst har ventet det", så det er i grunnen en mager trøst

Får stadig kommentarer fra folk som lurer på hvorfor jeg er singel, "du ser jo bra ut og er hyggelig" får jeg høre. Egentlig lurer jeg på det selv også...

Summa summarum: Vet hvordan du har det og sender deg en trøsteklem!

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt det omtrent akkurat likedan, ts.

Jeg begynte å trene karate. Det er veldig sosialt. Jeg valgte en klubb av beskjeden størrelse, da er det lettere å bli kjent med de andre. Så nå pleier jeg sosial omgang med andre ihvertfall tre kvelder i uken på karatetrening. Selv om vi ikke snakkes utenom trening, så er det likevel kjempekjekt å være sammen på treningen. Som ekstrabonus er jeg jo kommet i knallform.

De kveldene jeg ikke er på organisert trening trener jeg for meg selv hjemme. I ukedagene er problemet nå at jeg har for -lite- tid til å sitte i sofakroken, siden jeg trener så mye.

I helgene kan det dog fremdeles være litt kjipt og kjedelig...

Hvis man bare sitter hjemme så treffer man heller ingen potensielle venner. Man må komme seg ut, til et sted der det er lett å komme i kontakt med folk. Helst steder hvor de samme folkene er der ofte. Kurs som bare varer tre-fire uker synes ikke jeg er så bra, det er for lite tid.

[Gjest Gjest_Stratos_*]

Hei du,

Nei der er ingen skam i å føle seg ensom. Det er mange som er i samme situasjon som deg. Jeg er 44, har 3 unger, fast jobb, er godt likt av medarbeidere og folk jeg møter, men likevel er telefonen min like stille som du beskriver din. Mens jeg har et par venninder som får stadig vekk telefoner, meldinger og invitasjoner til både det ene og det andre. Jeg har ofte lurt på, hva er det de har som ikke jeg har som gjør at de er så populære? Svaret ligger nok i at de er genuint interessert i andre mennesker og gir mye av seg selv. Jeg har prøvd å ta tak i det, og det krever sitt.

Jeg leste nå nylig boken "How to make friends and influence people," en gamel traver innenfor dette temaet, og det var noen aha-opplevelser å få der. Bla. folk er mest interessert i seg selv (slik du selv har observer) og vil som regel holde seg til sitt mm. du viser interesse i de. I andre ord, du må være mer offensiv og ikke håper at noen husker at du sitter hjemme og venter på at de skal ta kontakt. Hvis du er litt reservert, slik jeg er, så er det ganske hard arbeid å dytte seg selv frem. Det kommer en del høfflige avslag (som regel pga. tidspress og IKKE fordi man ikke er ønsket) og det kan være lett å gi opp. Men ikke gjøre det. Lær å akseptere at det ikke passer for akkurat hun eller han akkurat da...men kanskje en annen gang.

Du har fått mange gode råd om det å komme seg ut, treffe menesker, gå på kurs, osv. Alt det stemmer, men det tar tid og som jeg skrev må du være forbered å være litt offensiv. Uansett, å gjøre noe, hva det nå måte være, er bedre en å sitte hjemme og synes synd på seg selv (Ja, la oss være litt ærlig her, det er fryktelig lett å gjøre det).

Kan være en fordel å lage deg en liten plan: Jeg skal kontakte minst to bekjente (uansett om jeg ikke kjenner de så godt) hver uke bare for å si hei og hvordan går det. Hver uke skal jeg spørre en person om de har lyst å gjøre noe sammen. Jeg skal delta på et kurs/bli medlem i en klubb/forrening; med noe som jeg har veldig lyst å gjøre. Små drypp som kan, over tid, blik en liten elv?

Lykke til.

[Chiclet]

Hvor bor du hen da ?

kanskje legge ut en annonse her på treff ?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er ei jente på 32 år. Jeg har verken mann eller barn. Jeg er ikke av den typen som lett får venner. Har få og nære venner. Mine venninnerr bruker mesteparten av tiden sin på mann og barn så hvis vi skal finne på noe må det planlegges flere dager i forveien. Hender jo at jeg drar på besøk til dem, men blir liksom aldri tid til å prate skikkelig da barn og oppgaver i huset skal følges opp. Kontakten med de vennene jeg har hatt har blitt mindre og mindre.

Er skrekkelig ensom. Sitter nesten hver kveld alene. Aner ikke hvor eller hvordan jeg skal treffe nye venner og en ny kjæreste. (Er for tiden ikke i jobb heller). Når jeg har truffet en mann, får de telefoner og besøk hele tiden. De synes det er rart at jeg "aldri" har besøk. Virker vel sært at telefonen min sjelden ringer også. Jeg skammer meg over og være ensom. Det blir jo sett på som ganske merkelig.

Er det flere som har det slik eller er jeg veldig rar? Noen ideer til å finne en potensiell kjæreste evt. nye venner?

Huff, det er veldig vondt og sårt å være ensom, så jeg føler med deg. Vet det

fordi jeg til tider kan føle meg veldig ensom selv. Objektivt sett er det kanskje

ikke noen grunn til det, jeg har familie og en del å være sammen med. Jeg studerer og har to jobber og egentlig mye å gjøre. Men når jeg tilbringer en

kveld eller to alene så føles det veldig sårt. Skulle så gjerne hatt en kjæreste å "komme hjem til".

Jeg fremstår nok som helt normal og har ikke problemer med å komme i kontakt med folk, men jeg føler at jeg er mye mer på bar bakke enn andre. Jeg

har ikke et stort nettverk av "gamle" venner fra før. Jeg har også litt vanskelig for å gi av meg selv/være veldig personlig, hvertfall når jeg ikke kjenner folk så godt.

Det sies at vår tids siste tabu er ensomhet, så det er ikke rart du føler skam, men det er det ingen grunn til! Jeg tror det er mange i din situasjon, det er

bare ikke så synlig.

Som andre har sagt her burde du finne noe du liker å gjøre og melde deg inn i en klubb. Og ikke gi opp hvis du skulle være uheldig og det slår helt feil mht miljø eller annet på første forsøk. Da prøver du en annen forening/klubb.

Oppsøk steder med potensielle kjærester, fotballkamp, treningsstudio,frivillig jobbing eller annet...

Kanskje går det ann å prøve nettdating? Jeg vet ikke hvor bra/dårlig det er, men du har jo ikke så mye å tape på å gi det et forsøk.

[Gjest mann25]

Jeg er ei jente på 32 år. Jeg har verken mann eller barn. Jeg er ikke av den typen som lett får venner. Har få og nære venner. Mine venninnerr bruker mesteparten av tiden sin på mann og barn så hvis vi skal finne på noe må det planlegges flere dager i forveien. Hender jo at jeg drar på besøk til dem, men blir liksom aldri tid til å prate skikkelig da barn og oppgaver i huset skal følges opp. Kontakten med de vennene jeg har hatt har blitt mindre og mindre.

Er skrekkelig ensom. Sitter nesten hver kveld alene. Aner ikke hvor eller hvordan jeg skal treffe nye venner og en ny kjæreste. (Er for tiden ikke i jobb heller). Når jeg har truffet en mann, får de telefoner og besøk hele tiden. De synes det er rart at jeg "aldri" har besøk. Virker vel sært at telefonen min sjelden ringer også. Jeg skammer meg over og være ensom. Det blir jo sett på som ganske merkelig.

Er det flere som har det slik eller er jeg veldig rar? Noen ideer til å finne en potensiell kjæreste evt. nye venner?

Det er svært mange som har det slik i dagens singel-verden. I dag er man ikke verdt noe hvis man ikke har 1000 venner på facebook o.l Det er bare sprøyt og piss. Du er like interessant, hvis ikke mer interessant enn dine venner som har barn.

Husk, du er ikke alene!

Ta meg for eksempel. Jeg er midten av tyveårene, har en god inntekt og en interessant jobb. Egen bil og leilighet har jeg også. Jeg har flyttet vekk fra min opprinnelige hjemby. Her jeg bor nå kjenner jeg ingen.

Måten jeg finner nye venner på, er å gå ut på byen alene. Være oppsøkende og ha et lurt smil. Jeg tar like mye kontakt med gutter som jenter. Kvelden ender som regel opp på et nachspiel uten at det blir noe mer vennskap enn den kvelden. En sjelden gang blir jeg invitert på ny fest helgen etter. Bedre enn ikke noe.

[Gjest Gjest_Ane_*]

Hei igjen og takker for alle svar

Kurs er vel en ide kanskje. Synes det er litt småpinlig og begynne på det alene da.Venner melder seg kanskje på sammen. Men kan vel undersøke hva som finnes.Trener litt på treningsstudio men er der for å trene.Er ikke typen som bare går bort og sier"hei du"!

Nettdating er ikke for meg. Har inntrykk av at det er mange luringer der hehe

[Gjest Gjest]

Har ikke inntrykk av at det er vanlig at venner melder seg opp sammen på kampsport ol, så der bør du være rimelig safe.

Ellers støtter jeg opp under å se på treff her og se om det noe aktuelt der? Det er ikke nettdating, men mer vennidetreff.

Gi det en sjans iverfall

Kan være litt greit om du har vært aktiv registrert på KG en stund så folk har noe å knytte deg opp mot, men virker som om det er veldig grei "dropp inn" mentalitet i Oslo-området iverfall. Bor ikke der selv (har en 8 og en halv time på buss først ), men føler jeg bør være litt mer aktiv som registert først før jeg eventuelt roter meg avgårde.

[Gjest Gjest]

Hei igjen og takker for alle svar

Kurs er vel en ide kanskje. Synes det er litt småpinlig og begynne på det alene da.Venner melder seg kanskje på sammen. Men kan vel undersøke hva som finnes.Trener litt på treningsstudio men er der for å trene.Er ikke typen som bare går bort og sier"hei du"!

Nettdating er ikke for meg. Har inntrykk av at det er mange luringer der hehe

Jeg er instuktør på et kurs, og de aller fleste melder seg faktisk på alene. Så det trenger du ikke være flau for.

Treningsstudio er ikke noe lett sted å komme i kontakt med folk, for som du sier er de fleste der for å trene, og i tillegg så er det mange folk som alle kommer til forskjellige tidspunkter. Da er det mye lettere å bli kjent med folk hvis du melder deg inn i et idrettslag hvor det er felles treninger for alle sammen på samme tidspunkt, og hvor man faktisk samarbeider med andre under treningen. På aerobictimer på studio står jo alle hver for seg og veiver med armene. På en karatetrening i en karateklubb møter alle opp til samme tidspunkt, så man kan småprate sammen litt før treningen begynner, og etterpå mens man tøyer. Siden man sparrer to og to, må man snakke med de man trener med under treningen, og man er pent nødt til å bli kjent med folk.

Så gå heller for aktiviteter hvor man må samarbeide, ikke ting hvor man bare står hver for seg i samme rom.

[Cognizance]

Nettdating er ikke for meg. Har inntrykk av at det er mange luringer der hehe

Nettet kan også brukes til å finne venner av samme kjønn.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg var 32 år og singel ville jeg:

* Hatt en hund som jeg kunne gått lange turer med og som jeg kunne kose med.

* Meldt meg på et ridekurs eller prøvd å få en avtale om å låne en hest for rideturer i skogen en gang i uka.

* Søkt på jobb som støttekontakt for et barn i alderen 6-16 år. Da kunne vi funnet på aktiviteter sammen. Svømming, sykkelturer, byturer, kafe, tur i skogen...

* Prøvd å legge en plan for å få drømmejobben. Ikke en jobb som man blir rik på penger av, men en jobb som gir meg noe.

* Diskutert og kanskje flørtet litt på nettet. Hvis en mann ga meg en kriblende magefølelse og alt stemte ville jeg vurdert å treffe han.

Skulle nesten ønske jeg var 32 år og singel.... Lykke til!

[Gjest Gjest_ane_*]

Har ikke inntrykk av at det er vanlig at venner melder seg opp sammen på kampsport ol, så der bør du være rimelig safe.

Ellers støtter jeg opp under å se på treff her og se om det noe aktuelt der? Det er ikke nettdating, men mer vennidetreff.

Gi det en sjans iverfall

Kan være litt greit om du har vært aktiv registrert på KG en stund så folk har noe å knytte deg opp mot, men virker som om det er veldig grei "dropp inn" mentalitet i Oslo-området iverfall. Bor ikke der selv (har en 8 og en halv time på buss først ), men føler jeg bør være litt mer aktiv som registert først før jeg eventuelt roter meg avgårde.

Hei!

Roter deg av gårde hvor?

[Gjest Gjest_ane_*]

Hei!

Roter deg av gårde hvor?

Takker for svar...

Jo, kampsport er vel en ide. Så kan jeg i allefall sile ut de dårlige typene

Venninnetreff på nett hadde vært en ide, men vet ikke helt hvor man søker det uten å bli mistenkt for å være lesbisk.

Skulle gjerne hatt en hund ja til du som foreslo det:) men omstendighetene tillater det ikke. Skal snart begynne å søke jobb, får håpe jeg er heldig der.

[Cognizance]

* Diskutert og kanskje flørtet litt på nettet. Hvis en mann ga meg en kriblende magefølelse og alt stemte ville jeg vurdert å treffe han.

Den typen menn som er istand til å gi kvinner kriblende magefølelse ved hjelp av elektronisk kontakt er kansje nettopp den typen menn TS ikke ønsker å møte. Slikt krever trening. MYE trening :-P

[Cognizance]

Venninnetreff på nett hadde vært en ide, men vet ikke helt hvor man søker det uten å bli mistenkt for å være lesbisk.

Finnenvenn.no er et bra sted for dette.

[Gjest Gjest_ane_*]

Finnenvenn.no er et bra sted for dette.

ok thanks:)

fikk litt kriblende følelse før i tiden .. men som regel har de 20 andre som de også prøver og imponere har jeg funnet ut. Blir litt annet å møte noen live ja. Når man snakker via nettet hadde jeg lett for å tilegne de egenskaper jeg ønsket de skulle ha...

[Darksun]

Hei igjen og takker for alle svar

Kurs er vel en ide kanskje. Synes det er litt småpinlig og begynne på det alene da.Venner melder seg kanskje på sammen. Men kan vel undersøke hva som finnes.Trener litt på treningsstudio men er der for å trene.Er ikke typen som bare går bort og sier"hei du"!

Nettdating er ikke for meg. Har inntrykk av at det er mange luringer der hehe

Vel, får å møte nye folk, og få venner og hva som verre er, så MÅ du faktisk jobbe for det.

Om du er på et treningsstudio for å trene, og så griner over at du ikke kjenner noen der, så synes jeg faktisk du har litt deg selv å takke.

Om man vil komme i kontakt med mennesker må man være den som går bort og sier "hei du"!

Veldig få mennesker biter, jeg har faktisk ikke truffet noen ennå.

Treningsstudio er jo et fint sted å møte nye mennesker, det er ikke verre enn å ta av seg walkmannen og i ny og ne sende et smil til andre mennesker og kanskje litt småprat mellom settene.

UANSETT om du trener til Mr. Olympia så klarer du det helt fint uten å ødelegge treningsopplegget ditt.