Nytt spm; Frata noen foreldreansvar?

[Gjest Gjest_hope_*]

Har en tråd nedenfor her angående foreldreansvar og ei problemstilling. Flere som spurte hvorfor ansvaret var delt. Jeg har forstått det slik at det er nærmest umulig å bli fratatt et slikt ansvar men er det noen som har opplevd det motsatte? Noen som har hatt delt foreldreansvar men som nå sitter med det alene?

Hva må til for å frata noen ansvaret?

[Frey]

Hva må til for å frata noen ansvaret?

Omsorgssvikt

[Gjest TS]

Omsorgssvikt

At denne personen ikke får samvær etter anbefalning fra f.eks barnevern er ikke nok til å frata ansvaret da? Eller faller det å ikke kunne ha samvær/gi omsorg til egne barn under omsorgssvikt?

[Gjest Gjest]

At denne personen ikke får samvær etter anbefalning fra f.eks barnevern er ikke nok til å frata ansvaret da? Eller faller det å ikke kunne ha samvær/gi omsorg til egne barn under omsorgssvikt?

Joda, men far har uansett krav på samvær med barnet sitt. Og da har du ikke noe annet valg enn å tvinge barnet ditt til samvær, selv om det er usunt for barnet. Far først, deretter barn.

[Gjest Gjest_gjesteline_*]

Imitt tilfelle ble far fradømt del i foreldreansvaret, så det går an.

Det gjaldt imidlertid ikke omsorgssvikt forsåvidt,men handlet om at dersom jeg ikke fikk foreldreansvaret alene ville far - som overhode ikke stilte opp - fortsatt kunne stikke kjepper i hjulene for meg yrkesmessig. DET mente dommeren han ikke burde kunne, dvs. det var fars totalt manglende samarbeidsvilje som "felte" han. Barnet har hele tiden hatt samvær, det har ikke endret seg etter at foreldreansvaret ble mitt alene.

[Gjest Gjest]

Det er nesten umulig å frata noen foreldeansvar. Kanskje hvis den ene forelderen er dømt for en grov forbrytelse som innebærer langvarig fengselstraff. Omsorgssvikt er vanligvis ikke nok.

En sak om foreldreansvar må avgjøres i retten hvis ikke den ene foreldereren selv sier fra seg foreldreansvaret. Også da bør nok advokat kontaktes for at det skal bli juridisk bindende.

Ta kontakt med en advokat som kan vurdere saken din.

[Gjest Gjest]

Imitt tilfelle ble far fradømt del i foreldreansvaret, så det går an.

Det gjaldt imidlertid ikke omsorgssvikt forsåvidt,men handlet om at dersom jeg ikke fikk foreldreansvaret alene ville far - som overhode ikke stilte opp - fortsatt kunne stikke kjepper i hjulene for meg yrkesmessig. DET mente dommeren han ikke burde kunne, dvs. det var fars totalt manglende samarbeidsvilje som "felte" han. Barnet har hele tiden hatt samvær, det har ikke endret seg etter at foreldreansvaret ble mitt alene.

Det var overraskende. I mitt tilfelle var ikke godt dokumentert vold og trussler nok. Det var også fare for barnebortføring til utlandet. Han ble ikke fratatt foreldreansvaret, men det er visse land han ikke har lov å ta med barna til. (Land som utenriksdepartementet fraråder norske borgere å reise til, se UDs landsider - offisielle reiseråd.) Merkelig at det er så ulik rettspraksis.

[Gjest Gjest]

Joda, men far har uansett krav på samvær med barnet sitt. Og da har du ikke noe annet valg enn å tvinge barnet ditt til samvær, selv om det er usunt for barnet. Far først, deretter barn.

Dette fikk jeg også først beskjed om. I ettertid har jeg fått vite at man kan nekte samvær hvis det er fare for barnets liv eller helse. Men da må det hver gang dokumenteres av advokat når det skjer samværsnekt og hvorfor man nekter samvær. Dette er viktig hvis faren tar saken til retten. Ellers kan faren få mer samvær eller den daglige omsorgen for barna. Ta vare på alle beviser. Trussler på SMS etc.

[Gjest Gjest]

Imitt tilfelle ble far fradømt del i foreldreansvaret, så det går an.

Det gjaldt imidlertid ikke omsorgssvikt forsåvidt,men handlet om at dersom jeg ikke fikk foreldreansvaret alene ville far - som overhode ikke stilte opp - fortsatt kunne stikke kjepper i hjulene for meg yrkesmessig. DET mente dommeren han ikke burde kunne, dvs. det var fars totalt manglende samarbeidsvilje som "felte" han. Barnet har hele tiden hatt samvær, det har ikke endret seg etter at foreldreansvaret ble mitt alene.

FLOTT! Det er slik det burde fungere i praksis i alle saker hvor far er udugelig som forelder og bare vil ødelegge for mor. Og motsatt selvsagt, men det er færre saker den andre veien. Mødre flest setter barna først.

[Gjest Gjest_gjesteline_*]

Det var overraskende. I mitt tilfelle var ikke godt dokumentert vold og trussler nok. Det var også fare for barnebortføring til utlandet. Han ble ikke fratatt foreldreansvaret, men det er visse land han ikke har lov å ta med barna til. (Land som utenriksdepartementet fraråder norske borgere å reise til, se UDs landsider - offisielle reiseråd.) Merkelig at det er så ulik rettspraksis.

Enig i det, og det er jo helt forferdelig at dokumenterte vold og trussler ikke var nok.

Jeg føler selv at jeg var heldig, det var på en måte en kombinasjon av gode ting i den rettsrunden

- barnet kunne selv fortelle hvor lite far hadde stilt opp (stor nok til å bli hørt)

- barnet hadde også et uttalt ønske om at situasjonen skulle endres

- en dommer som - for en gangs skyld! så BARNET og ikke bare fars rettigheter

- en sakkyndig som var opptatt av helheten, dvs. at også mor har krav på og behov for stabilitet og fourtsigbarhet og en ok økonomi.

Det er fryktelig vanskelig når man lever i en situasjon hvor den andre pga negativitet har så voldsom stor makt over ens eget liv. Dette går også utover barnet, og jeg har aldri forstått hvordan dommere og sakkyndige kan unngå å se den dimensjonen. Dvs. at når samværsforelder får lov til å plage omsorgsforelder (ved trenering, sabotasjoe, unnlatelse av å følge avtaler, evt. vold og trussler) så går det utover omsorgsoforelders livskvalitet = det går utover barna.

[Gjest Gjest]

Enig i det, og det er jo helt forferdelig at dokumenterte vold og trussler ikke var nok.

Jeg føler selv at jeg var heldig, det var på en måte en kombinasjon av gode ting i den rettsrunden

- barnet kunne selv fortelle hvor lite far hadde stilt opp (stor nok til å bli hørt)

- barnet hadde også et uttalt ønske om at situasjonen skulle endres

- en dommer som - for en gangs skyld! så BARNET og ikke bare fars rettigheter

- en sakkyndig som var opptatt av helheten, dvs. at også mor har krav på og behov for stabilitet og fourtsigbarhet og en ok økonomi.

Det er fryktelig vanskelig når man lever i en situasjon hvor den andre pga negativitet har så voldsom stor makt over ens eget liv. Dette går også utover barnet, og jeg har aldri forstått hvordan dommere og sakkyndige kan unngå å se den dimensjonen. Dvs. at når samværsforelder får lov til å plage omsorgsforelder (ved trenering, sabotasjoe, unnlatelse av å følge avtaler, evt. vold og trussler) så går det utover omsorgsoforelders livskvalitet = det går utover barna.

Barnet deres var heldig. Godt at barna blir prioritert. Det er jo barnas liv det dreier seg om. Det er vårt ansvar å gi dem et så godt liv som mulig.

Vår sak var i retten i 2004. Da var det ikke vanlig at sakkyndige ble oppnevnt i slike saker. Barna fikk oppfølging fra BUP (barne og ungdompsykiatrisk poliklinikk) fordi de hadde opplevd så mye vold hjemme. Jeg hadde voldsalarm og fikk også voldsoffererstatning. Men faren ble ikke dømt. Saken ble henlagt etter bevisets stilling av statsadvokaten. Fordi faren nektet skyld. Vanskelig å bevise at det var han som hadde påført meg skadene uten andre vitner enn barna og uten hans tilståelse. Dokumenterte skader i legejournal (ribbensbrudd, blåmerker, hevelser), ødelagte klær, knust vindu og ødelagt dør var bare et bevis på at skader hadde skjedd, ikke et bevis på hvem som utførte skadene. Derfor ble det ikke vektlagt i samværsaken eller i saken for å få utreiseforbud for barna, grunnet fare for barnebortføring - barneloven § 41. Sakkyndig ble heller ikke oppnevnt i denne saken. Barnevernet var involvert i familien vår, men de kunne ikke hjelpe til med dette. Politiet kunne heller ikke hjelpe. Familievernkontoret visste at han var voldelig. Der tilsto han faktisk volden. Jeg hadde også blåmerker en gang vi var der. Dette er dokumentert i journalen. Derfra kunne jeg ikke få kopi av journalen uten eksens samtykke. Jeg våget ikke å spørre han om journalen og hvis jeg hadde spurt hadde jeg uansett ikke fått hans samtykke. Jeg hadde bare fått enda mer bråk.

Faren fikk samvær - 9 netter pr.mnd. Han ble ikke fradømt foreldreansvar. Han får ta med barna til de fleste land i verden, med unntak av de land UD fraråder norske borgere å reise til. I praksis har han nesten ikke samvær. Barna har vært redd for han noen ganger, men han har ikke mishandlet dem fysisk. Han har ikke mishandlet meg fysisk siden jeg fikk voldsalarm. Han har ikke tatt med barna til utlandet, til tross for mange trussler om det. Så det går altså ganske bra nå, men jeg har vært fryktelig redd og veldig bekymret for barna. Jeg hadde helt sikkert vært en bedre mamma for barna mine hvis vi ikke hadde hatt alle disse problemene med faren.

[Gjest Gjest_gjesteline_*]

Barnet deres var heldig. Godt at barna blir prioritert. Det er jo barnas liv det dreier seg om. Det er vårt ansvar å gi dem et så godt liv som mulig.

Veldig enig, og det var en utrolig god følelse at retten for en gangs skyld tok hensyn til barnet og ikke faren.

Så det går altså ganske bra nå, men jeg har vært fryktelig redd og veldig bekymret for barna. Jeg hadde helt sikkert vært en bedre mamma for barna mine hvis vi ikke hadde hatt alle disse problemene med faren.

Fryktelig historie du forteller, og det bekrefter jo bare hvor sterke fars rettigheter er. Det er godt å høre at det går bedre nå, samtidig så er det helt klart at din mammaevne ville vært bedre om du hadde sluppet.

Sender deg en du har vært (og er sikkert forsatt!) både en god mamma og tøff nok til å "stå han av".

Jeg skjønner dog ikke hvorfor det ikke ble oppnevnt sakkyndig i din sak? Det har det blitt i "alle" mine, både i 1998 og i 2001. Siste runde var med nye rettsregler (rettsmegling i barnefordelingssaker) og da skal det jo oppnevnes sakkyndig. I din sak burde det jo definitivt vært gjort, selv om det dessverre ikke er en garanti for at barna blir sett.

[Gjest Gjest]

Veldig enig, og det var en utrolig god følelse at retten for en gangs skyld tok hensyn til barnet og ikke faren.

Fryktelig historie du forteller, og det bekrefter jo bare hvor sterke fars rettigheter er. Det er godt å høre at det går bedre nå, samtidig så er det helt klart at din mammaevne ville vært bedre om du hadde sluppet.

Sender deg en du har vært (og er sikkert forsatt!) både en god mamma og tøff nok til å "stå han av".

Jeg skjønner dog ikke hvorfor det ikke ble oppnevnt sakkyndig i din sak? Det har det blitt i "alle" mine, både i 1998 og i 2001. Siste runde var med nye rettsregler (rettsmegling i barnefordelingssaker) og da skal det jo oppnevnes sakkyndig. I din sak burde det jo definitivt vært gjort, selv om det dessverre ikke er en garanti for at barna blir sett.

Takk! Ble rørt nå.

Jeg vet ikke hvorfor det ikke ble oppnevnt sakkyndig i sakene mine. Men sakene endte med rettsforlik. Jeg gikk ikke videre til neste rettsinstans etter råd fra advokaten min. Advokaten merket at jeg fikk lite medhold av dommeren og mente at jeg heller burde inngå forlik og ta opp saken senere når de nye reglene for sakkyndige kom. Hvis jeg hadde gått videre og tapt kunne det kostet meg over 100 000 kroner og jeg hadde ikke råd til det.

I saken om utreiseforbud - barneloven § 41, var det heller ikke sakkyndig. Der ble det også rettsforlik. I denne saken følte jeg at resultatet var bra nok. Helt trygg blir man ikke uansett, men det var nok til at interpol raskt ville blitt involvert ved en evt. barnebortføring til utlandet.

Gikk dine saker til Lagmannsretten?

[Gjest Gjest_gjesteline_*]

Skjønner godt at du ikke gikk videre, det er både dyrt og vanskelig. Særlig når man opplever at barnets beste overhode ikke hensynstas.

En gang har jeg vært i lagmansretten, da uten sakkyndig (den som ble brukt i tingretten var helt udugelig). Da ble det inngått rettsforlik, et forlik jeg følte var det beste som kunne oppnås for barnets del.

Siste omgangen - hvor jeg fikk foreldreansvaret alene, stoppet i tingretten.

Det er fryktelig vanskelig, fordi på den ene siden så MÅ og SKAL man beskytte barna, men på den annen: når en ser at dommer (og andre) sluker alt far sier rått, og ikke er opptatt av barna, da må man og "redde stumpene". Jeg har gått med på forlik, som jeg har angret voldsomt på, fordi det var så ødeleggende for banret. Men kombinasjonen sterkt press fra dommer, en sakkyndig som BARE så far, gjorde at det var eneste mulighet, ellers ville jeg antakelig mistet hovedomsorgen! Og det ville IKKE vært til barnets beste!

For å si det sånn - hadde jeg visst det jeg vet i dag om rettsvesenet etc. ville jeg gjort ting annerledes i utgangspunktet. Tror barnet kunne vært spart for mye dritt da.

[Villa2000]

Joda, men far har uansett krav på samvær med barnet sitt. Og da har du ikke noe annet valg enn å tvinge barnet ditt til samvær, selv om det er usunt for barnet. Far først, deretter barn.

Hmmm....kan du finne de lovene? Jeg finner dem ikke så skulle så gjerne hatt en paragraf der det står at jeg har rett på samvær med min sønn. Da kan jeg også vise dem til min advokat som heller ikke finner dem!

Heldigvis så finnes det en lov som sier at barnet har rett på samvær med far!