Er jeg betatt, eller er det noe jeg ønsker jeg skulle vært?

[Gjest Forvirra29]

Har en kamerat som jeg liker veldig godt, han har alle de kvalitetene som jeg ser etter og ønsker min fremtidige mann skal ha.

Vet han hadde behandlet meg bra og kunne vært en super kjæreste.

Vi har vært venner en stund, vet han liker meg mer enn som en venn, men det er jeg som holder igjen. Jeg har ikke tenkt på han på "den måten" før den siste tiden. Tidligere har det vært uaktuelt å tenke på han på "den måten", hadde da aldri kunne tenkt meg å kysse han osv.

Har tidligere falt for feil type gutter, merker nå når jeg er eldre, at jeg ser etter andre ting og starter å like de "snille" guttene.. Altså de kvalitetene slike gutter har, verdsetter gutter som har de verdiene jeg har. Jeg merker jeg har blitt mer moden i forhold til mine tanker rundt det å finne en kjæreste.

Det som er litt merkelig, er at jeg startet å tenke på han på "den måten" nå jeg merket en annen jente likte han. Rart det der.. var litt redd han kunne bli opptatt. Det er etter denne episoden jeg har startet å reflektere over min reaksjon. Syns det er rart jeg reagerer sånn, hadde vel ikke reagert sånn om det ikke var NOE der? SKulle ønker jeg kunne bli forelsket i han og ville bli sammen med han. Ble nesten litt glad av å få denne reaksjonen, tilfelle det kan være noe der.

Vet jeg ikke han tvinge frem noen følelser, at de kommer om det er der.. Men skulle så bare ønske at følelsene kunne komme..!!!

Har noen råd, eller lignende erfaringer fra en lignende situasjon?

[Kosemose]

Tja, ikke godt å si?

Det kan jo være at han er en fyr du objektivt sett tenker ville vært bra for deg og at han har de kvaliteter du kunne tenkt deg i en mann, litt sånn fornuftsmessig? Eller det kan tenkes at du er "redd" for at han skal slutte å like deg hvis det blir noe mellom han og hun som liker ham - altså at du er "redd" for å ikke lenger være hans nr 1 eller redd for å miste vennskapet? Eller det kan tenkes at det at en annen liker ham på sett og vis gjør ham mer attraktiv for deg - det er ofte slik at det andre vil ha blir mer attraktivt. Eller det kan tenkes at du er i ferd med å falle for ham.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen her!

Kjente en gutt som var "perfekt" på alle måter. Jeg pleide å like de som var litt "bad boys" og hadde brent meg på den før, så når han gutten kom inn i bildet så innså jeg at jeg fortjente noe så bra som han. Han var utrolig god og snill, tålmodig, åpen og lojal, tillitsfull, kjekk, hadde maaange venner, var blid hele tiden, jobbet, ville utdanne seg videre osv. Alt var slik jeg hadde drømt!

Han likte meg som mer enn venn ganske lenge, så vi begynte å date. Jeg ble etterhvert glad i han, men jo mer jeg følte at nå må jeg føle noe, jo vanskeligere ble det. Endte det et par ganger fordi jeg rett og slett ikke følte noe, men gikk tilbake. Vi var aldri sammen, selvom han ønsket det. Jeg visste at dette var gutten som kunne behandlet meg riktig, og jeg kunne skryte av hvor god han var. Jeg visste at jeg "burde" falle for han.

Vi ble enige om å roe det ned en stund. Gi meg tid til å savne han. Så i den tiden, begynte jeg å merke at det var noen andre jenter som likte han og prøvde seg på han. Da følte jeg sjalusi, og tenkte at nå hadde jeg fått følelser for han og måtte prøve meg igjen.

Men jeg fant fort ut, at jeg ikke egentlig hadde fått følelser for han. Det var i hodet mitt at jeg burde få det, så hjertet mitt ble lurt. Vi er venner nå :-)