Hvor ofte krangler dere

[Gjest :)]

Jeg barer lurer på hva som er "vanlig" for dere?

[Gjest Helen Parr]

Bortimot aldri. Vi har vært sammen i 14 år, gift i snart ti.

[mamut75]

Kanskje noen ganger i året ? Tror vi "kranglet" en gang før jul .

Vært samboere i ca 11 år , men vi har ikke barn enda , kanskje vi begynner å krangle mer etter vi får barn

[Amalie_85]

i løpet av snart 3 år har vi vel krangla en gang. Men jeg har "kjefta" noen ganger.

[caso]

Aldri direkte kranglet heldigvis, har hatt nok av det i min tid. Vi diskuterer tema, og blir evt enig om å være uenig. Anser egentlig usakelig krangling (all krangling er stort sett det) og smelling som en svakhet uansett kjønn.

Sammen 5 år ca.

Endret 27. februar 2008 av caso

[Gjest Frk Åberg]

Har vært sammen i 6 år, og krangler med jevne mellomrom. Det er ekstremt sjelden at vi har noen store oppvasker, men det er heller mindre ting det går på. Men det spørs hva man mener med krangling også. Ingen av oss er konfliktskye akkurat, og kan gjerne ha en litt høylytt måte å diskutere på, så det som kan høres ut som en krangel oppfattes hvertfall av meg bare som en uproblematisk diskusjon.

Men det var egentlig et vanskelig spørsmål. Vi har det generelt bra sammen, men i de periodene vi er ekstra glade i hverandre, krangler vi mindre enn perioder hvor vi er stressa og samtidig har lite tid sammen. Samtidig ser jeg ikke på krangel som noe usunnhetstegn ved et forhold. En god krangel er ikke å forrakte, så lenge det ikke blir for ofte. Det har mye med måten man krangler på også forresten. Jeg hadde ikke orket et forhold hvor kranglene ofte gikk over styr, man kalte hverandre stygge ting og gikk inn for å såre hverandre. Vi er nok ganske hensynsfulle kranglere, innser jeg.

Jeg kom forresten på at vi for noen uker siden kranglet to ganger med en ukes mellomrom, og det føltes mye. Vanligvis går det nok en god del uker mellom hver krangel. Men irriterte på hverandre blir vi oftere enn det, altså.

Endret 27. februar 2008 av Frk Åberg

[Gjest Gjest_Mor_*]

Har kranglet to ganger i løpet av 16 år.

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Vi er begge veldig temperamentsfulle så vi krangler så dørene smeller og ordene hagler til tider. Noen ganger er vi langsinte og legger oss til å sove i hver sin etasje - men stort sett så får han meg til å begynne å le etterhvert og vips så er vi venner igjen.

Legger til at vi har vært sammen i mange år, gifte i nesten like mange år og har to sønner på nær 17 og 22.

Ser ingen problemer med å krangle - jeg synes tvert imot at det er herlig og forfriskende innimellom .. og helt naturlig i et forhold mellom to mennesker.

[Gjest Tigress]

Har aldri krangla anna enn heilt vennskapeleg, for moro. Vi diskuterer oss sakleg fram til ei løysing. Så langt har vi ikkje møtt problem vi ikkje greier å finne ei løysing på. Vi har vore saman i fire år.

[Gjest Helen Parr]

Ser ingen problemer med å krangle - jeg synes tvert imot at det er herlig og forfriskende innimellom .. og helt naturlig i et forhold mellom to mennesker.

Det kommer nok helt an på hva slags mennesketyper man er.

Jeg synes krangling er oppskrytt.

[Fluffie]

Bare vaert sammen i et par maaneder (men kjent hverandre lenge), og ingen krangel ennaa. Jeg har proevd aa krangel en gang, pga pms, men det prellet rett av han siden han ikke gidder aa krangle om bagateller. Ingen av oss liker aa krangle, men vi liker heftige diskusjoner, saa de har vi av og til.

[monja]

Jeg har et voldsomt temperament og det har blitt noen skikkelige oppvasker gjennom årene. Vi har vært sammen i 12 år - gift i 5.

[Gjest Frk Åberg]

Det kommer nok helt an på hva slags mennesketyper man er.

Jeg synes krangling er oppskrytt.

Jeg tror også det har veldig mye med hva slags personer man er. For meg er det utenkelig å gå gjennom et liv med en partner uten å krangle, men jeg vet om folk som ikke har kranglet på de ti årene de har vært sammen, og som mener at forholdet er bra.

Men jeg syns det er en del som er så opptatt av å fortelle om hvor sjelden de krangler, og at det skal være et tegn på at forholdet er godt. Akkurat det er jeg ikke enig i (altså null krangling trenger ikke automatisk å bety godt forhold, og omvendt). Så lenge man holder seg innen rimelighetens grenser, tror ikke jeg at mengde krangling trenger å være noen god målestokk for hvor godt forholdet er eller hvor god kommunikasjon man har. Jeg tror heller det handler om hva slags typer man er.

Endret 27. februar 2008 av Frk Åberg

[Cienna]

Vi har begge bein i nesa, sta og høyrøstet...vi kan diskutere høylytt, og jeg kan nok "krangle" mer i diskusjonen enn han...men det er som oftest over på en time...vi går aldri fra hverandre i sinne....

1 år...

[Noli]

Vi krangler "i perioder". Når vi er stresset og slitne krangler vi mer enn når vi ikke er stresset og slitne. I noen perioder krangler vi ofte og i andre krangler vi ikke i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Vi krangler ikke. Jeg blir bare sint hvis noen ikke respekterer meg som person eller behandler meg dårlig, og det har aldri skjedd i dette forholdet.

Jeg misliker intenst folk som blir fort sinte (det var mye av det da jeg vokste opp), så jeg velger vekk den type mennesker.

[Hasselnøtt]

Sammen i 5 år. Aldri kranglet. Kan ikke huske at vi har vært særlig uenige om noe heller.

Ingen av oss er hissige i det hele tatt, og når vi i tillegg har like verdier og livssyn så har det ikke blitt noen krangel.

Men om det kommer noen med årenes løp så regner jeg med at det også er helt greit.

[Gjest Morgan le Fay]

Vi har aldri kranglet, men vi er veldig flinke til å diskutere på et saklig plan. Noen ganger kan jeg bli litt hissig og rope, men mannen er sakligheten og roen selv. Samtidig må jeg innrømme at jeg nok er litt konfliktsky. Vi har vært sammen i litt over fem år.

Endret 27. februar 2008 av Morgan le Fay

[Gjest lissi32]

Ingen av oss hadde vært i et seriøst forhold, to stae personer som kun er vant til å ta hensyn til seg selv. Vært mye innkjøring her. Men skjønner ikke ellers hvordan man kan få ting som man ønsker om ingen sier fra...

Vi blir alltid fort venner igjen. Jeg kan blir skikkelig forbanna, mest fordi han er stum. Det hater jeg... Så han skjønner at tingen er at han anstrenger seg litt å snakker ut med meg istedet. Vi har hatt store og mange problemer, med depresjoner og huskjøp, oppussing, salg av våre leiligheter, familie osv.

Men vi er forferdelige glade i hverandre, så har det ikke blitt slutt til nå, så tviler jeg på at det blir slutt;)

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Det kommer nok helt an på hva slags mennesketyper man er.

Jeg synes krangling er oppskrytt.

Jeg synes forhold uten en frisk krangel høres dødsens kjedelig ut .. høres nesten ut som om man ikke tør være seg selv ..

For min del så vet jeg at mannen og jeg kommer til å være gift så lenge vi lever .. vi har prøvd å leve fra hverandre - men det gikk ikke. Han sier at hvis han ikke får meg så kommer han til å leve alene resten av livet jeg kan heller ikke se for meg livet med en annen enn ham ..

Men en krangel i ny og ne frisker opp og klarer luften ..