Føler meg så tom..

[Gjest Gjest_gladjenta_*]

Måtte bare ha ut noen tanker nå, visste ikke helt hvor, så derfor skriver jeg det her, i håp om å få litt tilbakemelding, og også kanskje hjelpe andre..

Jeg er så sliten for tiden.. er student og har mye å tenke på i forbindelse med skolen. Jobber med praksisoppgave, og har mange inntrykk og opplevelser som skal fordøyes..

Det har skjedd mye på kort tid.. bare siden januar så har en god nabo fra barndommen dødd brått.. har forsøkt å støttet barna hans.. Nå ligger mormoren min på sitt siste.. og tanten min har fått diagnosen kreft.. (ikke den første i familien med det).

Jeg klarer ikke å fokusere på det jeg skal, føler jeg bare flyter på overflaten og tenker på alt annet enn det jeg burde..

Nå har jeg sittet en halv time og bare grått.. ser ingen ende akkurat nå..

Som så mange andre studenter strekker heller ikke stipendet til for å få hjulene til å gå rundt.. Å jeg har knapt tid til å jobbe noe ekstra nå.. Føler meg unyttig som ikke klarer å fikse alt nå..

Å ty til foreldre etter lån er ikke så gøy når man er voksen nok til å burde klart seg selv..

Jeg klarer virkelig ikke å fokusere.. klarer ikke å fokusere på innlegget her engang..

så dette ble vel igrunn bare rot..

[NinjaTurtle]

Måtte bare ha ut noen tanker nå, visste ikke helt hvor, så derfor skriver jeg det her, i håp om å få litt tilbakemelding, og også kanskje hjelpe andre..

Jeg er så sliten for tiden.. er student og har mye å tenke på i forbindelse med skolen. Jobber med praksisoppgave, og har mange inntrykk og opplevelser som skal fordøyes..

Det har skjedd mye på kort tid.. bare siden januar så har en god nabo fra barndommen dødd brått.. har forsøkt å støttet barna hans.. Nå ligger mormoren min på sitt siste.. og tanten min har fått diagnosen kreft.. (ikke den første i familien med det).

Jeg klarer ikke å fokusere på det jeg skal, føler jeg bare flyter på overflaten og tenker på alt annet enn det jeg burde..

Nå har jeg sittet en halv time og bare grått.. ser ingen ende akkurat nå..

Som så mange andre studenter strekker heller ikke stipendet til for å få hjulene til å gå rundt.. Å jeg har knapt tid til å jobbe noe ekstra nå.. Føler meg unyttig som ikke klarer å fikse alt nå..

Å ty til foreldre etter lån er ikke så gøy når man er voksen nok til å burde klart seg selv..

Jeg klarer virkelig ikke å fokusere.. klarer ikke å fokusere på innlegget her engang..

så dette ble vel igrunn bare rot..

Halla!

Så dette litt sent så det er vel ikke sikkert du leser dette. Du får ikke noe hjelp av lånekassen om nær famile blir syk. Lånekassen og verden rævkjører sånne som deg. Det du burde gjøre, er å få stilt en diagnose som gir deg rett til støtte. Kanskje kan du til og med få støtte til profesjonell hjelp som får deg over kulen. Det er tungt å skulle klare seg selv i situasjonen din, sorg tar ca et år å bearbeide om jeg ikke husker feil, og det er enda verre for deg som er i en avhengig situasjon uten økonomisk spillerom. Du kommer til å tape masse tid om du ikke får hjelp. Lykke til.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Halla!

Så dette litt sent så det er vel ikke sikkert du leser dette. Du får ikke noe hjelp av lånekassen om nær famile blir syk. Lånekassen og verden rævkjører sånne som deg. Det du burde gjøre, er å få stilt en diagnose som gir deg rett til støtte. Kanskje kan du til og med få støtte til profesjonell hjelp som får deg over kulen. Det er tungt å skulle klare seg selv i situasjonen din, sorg tar ca et år å bearbeide om jeg ikke husker feil, og det er enda verre for deg som er i en avhengig situasjon uten økonomisk spillerom. Du kommer til å tape masse tid om du ikke får hjelp. Lykke til.

Takk for at endelig noen gidder å svare..

Det går bedre nå.. jeg ønsker ikke noe mer lån.. skal betales tilbake også..

Ønsker heller ikke å få stilt en diagnose.. jeg er ikke syk..

Mormoren min har dødd siden sist.. begravelsen er over.. mye skolearbeid er i mål.. inne i siste sluttspurt av skoleåret nå.. har vært unormalt mye syk siste tiden.. men nå begynner formen å komme tilbake..

Har for en gang skyld venner og familie rundt meg nå, som skjønner at jeg har fått dosen min dette året.. det hjelper på..

føler meg fortsatt ganske tom..

først nå det begynner å gå opp for meg at jeg ikke har noen mormor lenger