å heve stemmen foran folk.

[Gjest tinemor25]

hei.

i dag var jeg samboer og hans storebror på kontorer for samboer for å ordne masse ting.

ting er veldig stressendes i og med alt papirarbeid o.l

jeg hjelper samboern min med mye av dette. kanskje 70% av det.

i dag ble broren hans med og. det er mye jobb kan man si. ser ikke poenget og orker ikke gå inn på hva vi driver med.

til saken:

det hele i dag ender med at sambo misforstår meg inne på et kontor i forbindelse med firmaet/papirarbeidet.

jeg snakker i munnen på han, ting går veldig fort i svingene når jeg snakket da (jeg sa ikke noe stygt. jeg avbrøt han kanskje et par ganger, var veldig ivrig og trodde han misforsto). plutselig hever han stemmen til meg der inne og klarer å få meg irritert av det (dette vet han er irriterende. han hadde reagert selv).

senere går vi alle tre tilbake til bilen. vi begynner smått å diskutere tema.

så hever han stemmer ganske høyt og det foran broren hans. for det første skjønner jeg at ting er stressendes, men jeg hjelper han med 70% av tingene for tiden (sekretær). jeg sier så at han kan kjøre meg hjem. og ting baller seg på. fra begges sider egentlig.

han hever stemmen, det samme gjør jeg, jeg drar hjem. sender han en sms og han ringer og er på kontoret selv denne gangen. jeg gadd rett og slett ikke mer når det bare ble "skriking".

han var blid og hyggelig. sa at han ikke ville krangle og bare glemme bagatellen.

allikevel skal vi snakke litt om dette i kveld. vet det kommer på bane.

helt ærlig? har jeg rett til å føle meg dårlig behandlet? bruker alle dagene mine på han, med GLEDE, men så blir det krangel.

jeg er ikke helt uskyldig selv altså men hever ikke stemmen foran folk.

ble lei meg egentlig

hvordan hadde du reagert?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du ikke syntes det var noe hyggelig, men antagelig var han kanskje sliten eller stresset, og jeg vet i hvert fall at jeg selv kan bli irritert i endel slike situasjoner - og heve stemmen og det som verre er. Det viktigste synes jeg er at man innser at man har oppført seg lite trivelig ovenfor den andre, og ber om unnskyldning, for selv om det er en "bagatell" mener jeg at det er viktig å prøve å forstå hvordan den andre (du) opplevde det. Om dere snakker om dette synes jeg det virker som dere tar det på alvor (kanskje mer enn mange andre?), og antagelig har god kommunikasjon. Mer enn det kan man nesten ikke forvente så lenge den ene eller begge har littegrann temperament...

Min erfaring forøvrig er at det er bedre å ta opp slike "bagateller" enn å late som ingenting, for å på en måte dempe eller over tid få slutt på enkelte dumme reaksjonsmønstre. Men det er kanskje ikke lurt å gjøre det til store greier eller krangler, men å snakke om det etterpå er ikke dumt.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg hadde bruikt fritiden min på å hjelpe kjæresten min men det endte med krangel så hadde jeg blitt såret ja.

Jeg hadde også syntes det var ubehagelig at han kjeftet på meg foran broden, men det kommer også litt ann på hva de er vandt til i den familien også da. Jeg forsøker alltid å ikke krangle forran folk jeg kjenner, men noen ganger glipper det når vi er sammen med folk som vi er veldig avlappet med og som vi kjenner veldig godt. Men jeg syntes det er ganske ufint av oss å gjøre det likevel, vi utsetter jo de andre for dette ufrivillig, så da drar vi dem liksomk inn i noe de ikke kan noe for, bare pga at de er til stede liskom.

[Chiclet]

Slikt kan skje og i stressede situasjoner spesielt, med mindre dette er noe han har for vane å gjøre, så ville jeg nok latt det passere denne gangen.

[Gjest Gjest]

Jeg takler ikke at partneren min hever stemmen til meg, syns det er respektløst - uansett situasjon.

[Gjest Gjest]

Hvor i verden kommer du fra?