bør jeg dra og ikke se meg tilbake? er jeg urimelig?

[Gjest dilemma]

hei,

her er min situasjon: har værti lag med en gutt i 4 år, vi har bodd sammen i 3 år. et turbulent forhold, har gjort det slutt flere ganger, men alltid beholdt leil. og forsøkt på nytt.

han er den som har vært usikker/gjort det slutt men angret seg flest ganger. nå er det slik at han er veldig glad i å gå ut på by'n, etterfulgt av nachspiel (da er han hjemme rundt 5-6 tiden, av og til senere)- det skjer ikke hver gang, men i alle fall en gang hver 3-4 uke (i perioder har det vært oftere). en ting kan jeg si, og det er at jeg stoler på han 110%, så det er ikke det som er problemet.

han er heller ikke glad i å gjøre "parting" med andre- vi er en del sammen og har reist masse alene vi to, men han er ikek interessert i å dra ut sammen med andre, dra ut på by'n sammen, spise middag med andre par, dra på kino, bli med meg på fest med mine venner, invitere meg med på fest til hans venner. han sier det er fordi han mest har guttevenner, men jeg vet at noen av de er i forhold.

disse to tingene (nachspiel og ikke-sosialisering med andre par) har skapt mye misnøye fra min side, og gnisninger og tårer og krangler. jeg har bedt han om å gjøre en innsats på dette, men han sier han er dårlig på disse tingene, og synes det er viktig at sålenge man ikke har barn, at man har frihet til å gjøre slike ting. dette sårer meg,og det har gått så langt at jeg har bedt han om å gjøre en INNSATS på dette (altså ikke helomvending, men feks 2-3 parmiddager i året og redusere nachspielene i en periode til vi ser om situasjonen bedrer seg). Dette er ikke han med på, og nå skal vi selge leilighet og gå fra hverandre.

det er utrolig trist, for jeg har også sagt til han at jeg gjerne vil at vi skal fungere og være sammen, men føler etter 4 år at vi bør bli mer voksne og tenke på neste skritt. når jeg spør han om han vil ha barn, vet han ikke, men nå har det jo gått så langt at det er jo en dårlig løsning, eller hva? (vi er rundt 30 år)

jeg trodde jeg kunne leve med at han ikke ville sosialisere/inkludere meg i sitt sosiale liv og nachspielene, men ser at det skaper mange gnisninger. og han mener vi har prøvd for mange ganger, og at jeg har vært så klar nå, at den eneste muligheten vi har for å få det til, er hvis vi er fra hverandre en tid.

nå har jeg 2 spm. til dere:

1) har jeg vært urimelig i mine "krav"? er det slik at det er akseptabelt at kjæresten går ut på by'n og har behov for å dra videre etter at utestedene stenger?

2) bør jeg stå på mitt og gå videre- for jeg har spurt meg selv om jeg kan leve med han sånn som det er nå, og det ser jeg at jeg ikke kan. jeg vil ha barn og gifte meg og frykter at jeg venter forgjeves..

HADDE SATT STOOR PRIS PÅ SVAR.

[Gjest lissi32]

hei,

her er min situasjon: har værti lag med en gutt i 4 år, vi har bodd sammen i 3 år. et turbulent forhold, har gjort det slutt flere ganger, men alltid beholdt leil. og forsøkt på nytt.

han er den som har vært usikker/gjort det slutt men angret seg flest ganger. nå er det slik at han er veldig glad i å gå ut på by'n, etterfulgt av nachspiel (da er han hjemme rundt 5-6 tiden, av og til senere)- det skjer ikke hver gang, men i alle fall en gang hver 3-4 uke (i perioder har det vært oftere). en ting kan jeg si, og det er at jeg stoler på han 110%, så det er ikke det som er problemet.

han er heller ikke glad i å gjøre "parting" med andre- vi er en del sammen og har reist masse alene vi to, men han er ikek interessert i å dra ut sammen med andre, dra ut på by'n sammen, spise middag med andre par, dra på kino, bli med meg på fest med mine venner, invitere meg med på fest til hans venner. han sier det er fordi han mest har guttevenner, men jeg vet at noen av de er i forhold.

disse to tingene (nachspiel og ikke-sosialisering med andre par) har skapt mye misnøye fra min side, og gnisninger og tårer og krangler. jeg har bedt han om å gjøre en innsats på dette, men han sier han er dårlig på disse tingene, og synes det er viktig at sålenge man ikke har barn, at man har frihet til å gjøre slike ting. dette sårer meg,og det har gått så langt at jeg har bedt han om å gjøre en INNSATS på dette (altså ikke helomvending, men feks 2-3 parmiddager i året og redusere nachspielene i en periode til vi ser om situasjonen bedrer seg). Dette er ikke han med på, og nå skal vi selge leilighet og gå fra hverandre.

det er utrolig trist, for jeg har også sagt til han at jeg gjerne vil at vi skal fungere og være sammen, men føler etter 4 år at vi bør bli mer voksne og tenke på neste skritt. når jeg spør han om han vil ha barn, vet han ikke, men nå har det jo gått så langt at det er jo en dårlig løsning, eller hva? (vi er rundt 30 år)

jeg trodde jeg kunne leve med at han ikke ville sosialisere/inkludere meg i sitt sosiale liv og nachspielene, men ser at det skaper mange gnisninger. og han mener vi har prøvd for mange ganger, og at jeg har vært så klar nå, at den eneste muligheten vi har for å få det til, er hvis vi er fra hverandre en tid.

nå har jeg 2 spm. til dere:

1) har jeg vært urimelig i mine "krav"? er det slik at det er akseptabelt at kjæresten går ut på by'n og har behov for å dra videre etter at utestedene stenger?

2) bør jeg stå på mitt og gå videre- for jeg har spurt meg selv om jeg kan leve med han sånn som det er nå, og det ser jeg at jeg ikke kan. jeg vil ha barn og gifte meg og frykter at jeg venter forgjeves..

HADDE SATT STOOR PRIS PÅ SVAR.

Jeg hadde ikke orket bruke tiden min på en som aldri ble voksen og må springe på byen hver helg. Jeg syns ikke du er urimelig. Samboeren min har sagt det samme, at hadde jeg gått ut hver eneste helg hadde han ikke orket være sammen med meg. Klart man ønsker seg barn når man runder 30. Om han ikke kan gi et skikkelig svar på det vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Har vært i samme situasjon selv, og vi måtte inngå et komprimiss. Jeg orker ikke vente til det er for sent. Jeg er 33.

[captiva]

Jeg ville gått fra han ja,og ikke tatt han tilbake. hAn virker ikke helt moden og klar for et seriøst forhold. Skjønner ikke hvordan du har holdt ut i så mange år! Når man er såpass voksen og har samboer bør man ikke ville gå på nachspiel etter hver byttur,og middag med vennepar er jo kjempekoselig og "følger vel litt med" på det å være kjærester.viktig å være sosiale SAMMEN.

men hovedproblemet her er vel at han ikke vet om han vil ha barn...Det bør man vite etter 4 år sammen og når man er ca 30 synes jeg.

Nei,kom deg videre,og finn deg en ordentlig mann som setter mer pris på deg enn nachspiel og som vil ha barn!

lykke til!

[Fluffie]

Nei, jeg ville ikke klart aa vaere sammen med en som ikke ville inkludere meg i sitt sosiale liv og som heller ikke var interessert i mine venner. Og festing stadig vekk er jeg ferdig med allerede, saa det ville vaert uaktuelt.

Naar han viser saa lite interesse for deg og ditt, saa er ikke det noe godt tegn. Ikke at man trenger aa sitte inne og se film hver helg, eller kun sosialiseres med andre par, men den helt store festingen stadig vekk, med nachspiel og det hele ville jeg ikke orket. En skikkelig fest i ny og ne, en venninnefest og guttefest for gutta, klart man kan trenge det, men ikke hele tiden. Og et forhold innebaerer at man involverer seg i hva den andre driver og inkluderer partneren.

[Gjest Gjest]

Du er ikke urimelig! Du må tenke over hva du ønsker av et forhold og hva du er villig til å ofre. Deretter må du finne en som kan gi deg det du ønsker, ellers vil du aldri bli lykkelig...

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Hjelpe meg. Det var akkurat som å nesten lese mitt eget liv. La nemlig nettopp inn en lignende sak. Bare at vi leier sammen og har ikke hatt brudd så mange ganger. Er på tredje året. Min samboer vil heller ikke innvolvere meg for mye i hans sosiale liv utenfor husets fire vegger. Akkurat slik du har....

What the fuck?

What to do?