I dag passer ikke så bra...

[Gjest Gjest_lillemy_*]

Er det ok og si til den nye kjæresten: "Jeg har planer, kan ikke se deg idag" uten og forklare hva du skal? Eller er det nødvendig og forklare seg?

[Supramundane]

Det er vel ikke direkte nødvendig å "forklare seg". Det må da være helt greit at man har andre planer? Når det er sagt, så ville vel jeg bare fortalt han hva jeg skal. Er det noe spesielt, slik at du føler du ikke kan si det? Eller tenker du bare generelt sett?

[Gjest Gjest_lillemy_*]

Det er vel ikke direkte nødvendig å "forklare seg". Det må da være helt greit at man har andre planer? Når det er sagt, så ville vel jeg bare fortalt han hva jeg skal. Er det noe spesielt, slik at du føler du ikke kan si det? Eller tenker du bare generelt sett?

Vel.. grunnen er fordi har fått meg ny kjæreste, og han har mange ganger hatt unnskyldninger for ikke og se meg.. f.eks. ikveld... han sier han ikke kan pga han skal tidlig opp i morgen, men at vi i alle tilfeller kan treffes i morgen kveld.. da sa jeg at jeg hadde planer i morra kveld, og ikke kan.. Det er ikke sant da, men det virker som om han bare kan knipse med fingrene, og så skal jeg være der for ham.. og slik fungerer det hvertfall ikke. han drar nemlig utenlands i morgen kveld og skal være borte et par mnd, og tenkte han hadde lyst og se meg før han drar.. men hvis HAN ikke kan fikse planene sine for MEG (da det er mange dager vi ikke har sett hverandre pga han har hatt andre planer...) , skal ikke jeg være der for ham absolutt hele tida heller...

[Sørlandsmamma]

Kunne du ikke bare spurt han hva det var? Så hadde du kanskje forstått bedre hvorfor han ikke kunne treffe deg...

Høres litt barnslig ut at du ikke skal treffe han i dag fordi han ikke kunne treffe deg i går, man må gi og ta og ikke alltid være så sta

Livet er for kort til å holde på sånn, når en tenker etter

(men for all del, vet hvordan det er er skikkelig sta ift kjæresten min og av og til ganske så barnslig )

[Gjest Gjest_Mor_*]

Vel.. grunnen er fordi har fått meg ny kjæreste, og han har mange ganger hatt unnskyldninger for ikke og se meg.. f.eks. ikveld... han sier han ikke kan pga han skal tidlig opp i morgen, men at vi i alle tilfeller kan treffes i morgen kveld.. da sa jeg at jeg hadde planer i morra kveld, og ikke kan.. Det er ikke sant da, men det virker som om han bare kan knipse med fingrene, og så skal jeg være der for ham.. og slik fungerer det hvertfall ikke. han drar nemlig utenlands i morgen kveld og skal være borte et par mnd, og tenkte han hadde lyst og se meg før han drar.. men hvis HAN ikke kan fikse planene sine for MEG (da det er mange dager vi ikke har sett hverandre pga han har hatt andre planer...) , skal ikke jeg være der for ham absolutt hele tida heller...

Er det virkelig viktigere for deg å statuere et eksempel overfor ham, enn å være sammen med ham før han drar for å være borte noen mnd?

Jeg skjønner godt at du vil "oppdra" ham ellers, men i en slik situasjon hadde jeg nok satt prinsippene til side bare for å få nytt de siste timene før han reiste. Men det er meg da...

For å svare på spørsmålet ditt, så klart du kan si at du er opptatt og ikke gi noen grunn. Du har ikke meldeplikt for noen. Men om det alltid er så smart er en annen side av saken.

[Gjest Gjest_lillemy_*]

Kunne du ikke bare spurt han hva det var? Så hadde du kanskje forstått bedre hvorfor han ikke kunne treffe deg...

Høres litt barnslig ut at du ikke skal treffe han i dag fordi han ikke kunne treffe deg i går, man må gi og ta og ikke alltid være så sta

Livet er for kort til å holde på sånn, når en tenker etter

(men for all del, vet hvordan det er er skikkelig sta ift kjæresten min og av og til ganske så barnslig )

Jo. men nå er det mange ganger han har fortalt meg at han ikke kan treffe meg pga jobb.. foretningsmiddager, at han må tidlig opp neste dag etc... og det er som om han tar det for gitt at JEG kan ha andre planer, og at vi kan treffes når HAN vil, og slik vil jeg ikke ha det! Han må vel kunne ofre LITT for og se meg? Og mer da han skal dra bort og ikke skal kunne få se meg på mange uker?! Men og dra på middager/lunsjer med sjefen og med kollegaer har han tid til? Jeg er vel litt sta, men vil ikke være noen nikkedukke heller.. selv om jeg har veeeldig lyst til og se ham heeele tida.. Uff.

[Gjest Gjest]

Jo. men nå er det mange ganger han har fortalt meg at han ikke kan treffe meg pga jobb.. foretningsmiddager, at han må tidlig opp neste dag etc... og det er som om han tar det for gitt at JEG kan ha andre planer, og at vi kan treffes når HAN vil, og slik vil jeg ikke ha det! Han må vel kunne ofre LITT for og se meg? Og mer da han skal dra bort og ikke skal kunne få se meg på mange uker?! Men og dra på middager/lunsjer med sjefen og med kollegaer har han tid til? Jeg er vel litt sta, men vil ikke være noen nikkedukke heller.. selv om jeg har veeeldig lyst til og se ham heeele tida.. Uff.

Ja, men da har han jo reelle grunner til ikke å treffe deg da!

Du kan stå på prinsippene dine, eller du kan se ham før han drar. Hva er viktigst for deg? Vil du ha rett, eller vil du ha det bra?

Hvis prinsippene er viktigere enn å få sagt ordentlig "hadet" vil jeg si at du har feil prioritering hvis dette er en du har lyst å være sammen med.

I stedet for å vise ham at du vil være sammen med han så mye som mulig, viser du ham at det ikke er så viktig for deg at du ikke får se ham på mange uker.

[Titta]

Nå er jo ikke forretningsmiddager noe han nødvendigvis har veldig lyst til å gå på da, eller at han i det hele tatt har et reelt valg om han vil gå eller ikke. En kompis av meg er hvertfall stadig på slike middager med sjefer og kunder, og det er ikke noe han uten videre kan si nei til.

Men, jeg skjønner deg jeg. Kan være både sta og barnslig selv noen ganger. Det dumme er at det stort sett bare går utover en selv. Men selv om han skal tidlig opp så går det vel ann å treffes? Middag skal vel begge spise uansett, eller en liten tur på cafe eller noe? Det trenger jo ikke bli sent/overnatting osv. men bare noen timer.

Tror jeg hadde bitt stoltheten i meg og "avlyst" den oppdiktede avtalen slik at du får sett han før han reiser, og heller snakket med han om problemet. Aldri lett å ta opp slike ting, hverfall hvis forholdet er nytt, men tar en det opp på en greit måte så oppnår en stort sett mer enn å være sta og statuere et eksempel som en ikke engang vet om han har oppfattet eller ikke.

[Gjest Gjest_lillemy_*]

Ja, men da har han jo reelle grunner til ikke å treffe deg da!

Du kan stå på prinsippene dine, eller du kan se ham før han drar. Hva er viktigst for deg? Vil du ha rett, eller vil du ha det bra?

Hvis prinsippene er viktigere enn å få sagt ordentlig "hadet" vil jeg si at du har feil prioritering hvis dette er en du har lyst å være sammen med.

I stedet for å vise ham at du vil være sammen med han så mye som mulig, viser du ham at det ikke er så viktig for deg at du ikke får se ham på mange uker.

men han fortalte meg forrige uke at han skulle sette av hele kvelden for meg, og i siste øyeblikk forteller han at det ikke passer så bra allikavel! Og det virker som om han tror jeg ikke har et annet liv enn ham! dessuten, er det ikke første gang det skjer.. OG i tillegg skal han visst ut og spise middag med ei venninne/kollega ikveld.. er det greit at venninner kommer foer kjæresten også da?

[Fluffie]

Hvis han skal reise bort og heller velger middag med en venninne/kollega, saa skjoenner jeg godt at du er sur. Jeg ville blitt ganske arg om min kjaere valgte bort meg for noe annet, med mindre det var noe saerdeles viktig som kom i veien (som krise paa jobb/liv og doed).

Heldigvis har min sin demonstrert at jeg kommer foerst naar det gjelder det meste, noe som sikkert har irritert andre

Men generelt, nei han MAA ikke fortelle hva han skal noedvendigvis. Men han pleier aa gjoere det, enten i forkant eller etterkant, fordi han liker aa holde meg oppdatert paa hva som skjer i livet hans.

[Gjest Gjest_lillemy_*]

Hvis han skal reise bort og heller velger middag med en venninne/kollega, saa skjoenner jeg godt at du er sur. Jeg ville blitt ganske arg om min kjaere valgte bort meg for noe annet, med mindre det var noe saerdeles viktig som kom i veien (som krise paa jobb/liv og doed).

Men hvis han da har valgt middag med henne fremfor meg, og sier at vi to kan møtes i morra kveld foer han drar, ville du da sagt ja, eller ville du sagt at du hadde andre planer? Jeg vil ikke at han skal tro han bare kan knipse med fingrene så er jeg der!

[aline]

Jeg ville tatt i morgen kveld med ham, også ville jeg forklart ham akkurat hvordan jeg følte det. Snakk med ham om det, fortell ham at du føler at alt og alle andre kommer forran deg, og at det ikke føles veldig bra.

Si ifra om at du faktisk ønsker å se ham mye nå siden det faktisk er ferskt, at han er viktig for deg, men at du ikke føler at han har det på samme måten og det plager deg.

Pleier du å ha flere planer? sånn når du ikke datet ham mener jeg?

Er det slik at du kutter ut ting for at du skal ha tid til å treffe ham? I tilfelle, fortell det, gjør både ham og deg selv oppmerksom på at du faktisk gjør det, go om han ikke føler like mye for å treffes ofte, så slutt å legg opp livet ditt etter ham.

Kanskje han er vant til å gjøre ting på sin måte? har han vært singel lenge? Det kan være uvant å skulle tilpasse seg en annen. Men at han ikke har den lysten i begynnelsen av forholdet, er litt rart synes jeg. Spesiellt i starten av ett forhold pleier man vel knapt å få nok av hverandre?

[Gjest Gjest_lillemy_*]

Pleier du å ha flere planer? sånn når du ikke datet ham mener jeg?

Nei egentlig ikke. Har en hund, og tar opp mye av tiden min... jobber, går av og til ut med venninner, men ikke så ofte. Jeg har ikke avlyst planer for og være med ham, men skulle gjerne likt og være med ham mer...

Kanskje han er vant til å gjøre ting på sin måte? har han vært singel lenge?

Ja, han er 27 år gammel, har hatt EN seriøs kjæreste som ble slutt da han var 23, og har ikke data noen jente på lenge. Jeg derimot har for ikke lenge siden gått ut av et forhold.. og med eks-samboern var jeg sammen 24 timer i døgnet, i 3 år(kanskje litt grovt sagt, men ikke langt fra).. Han er veldig opptatt med jobb, og kanskje det er pga at jeg ikke er så utrolig stressa med jobben jeg har, at jeg ikke forstår at han har mye og gjøre, og at det er viktig for ham? vet ikke jeg...

Det kan være uvant å skulle tilpasse seg en annen. Men at han ikke har den lysten i begynnelsen av forholdet, er litt rart synes jeg. Spesiellt i starten av ett forhold pleier man vel knapt å få nok av hverandre?

Det er det jeg også synes... Han fortalte meg at han var forelska i meg lenge før vi ble sammen, at han aldri hadde følt det slik før, og jeg vet ikke hva.. Og da var han hele tiden etter meg, spurte hele tiden om jeg ville ut med ham, etc... og nå som JEG har fått følelser for HAM er det JEG som vil være med ham hele tida.. Kanskje han tar igjen med samme mynt? Vel, tror ikke det, men det irriterer vettet av meg! han sier at han fremdeles vil være med meg, og at han har veldig lyst til og se meg ikveld, men at han bare ikke har tid... Sukk.. men det JEG tror er at hvis han absolutt hadde så lyst og se meg, kunne han vel finne tid til meg? sukk sukk og atter sukk.

[Fluffie]

Men hvis han da har valgt middag med henne fremfor meg, og sier at vi to kan møtes i morra kveld foer han drar, ville du da sagt ja, eller ville du sagt at du hadde andre planer? Jeg vil ikke at han skal tro han bare kan knipse med fingrene så er jeg der!

Hadde jeg foelt at han hele tiden satte andre foran, kunne jeg funnet paa aa gjoere noe slikt, ja. Men hadde det gaatt saa langt saa hadde jeg begynt aa tvile paa hele forholdet.

Hvor lang tid er det snakk om aa faa da? Faar du bare et par timer i morra kveld, kanskje? Man foeler seg jo ikke videre prioritert om man faar et par skarve timer paa aa si hadet og saa ser man ikke den andre igjen paa flere uker. Det ville blitt for rart.

[Solfridbruda]

Jeg tror det er viktigere å snakke sammen i stedet for å gå i gang med å "protestere", spille kostbar osv. Menn er ikke alltid så flinke til å forstå slike signaler, og hvordan skal han forstå hvordan du føler uten at du snakker med ham om det? Forklar hvordan du føler det, og legg noen krav på han. si at han faktisk må prioritere deg en del for at du vil være i et forhold med ham. Det handler om å gi og ta, og hvis han ikke klarer det kommer du til å gå lei før du vet ordet av det!

Hvis han da ikke får forståelse for dine følelser, og ikke prøver å gjøre noe aktivt med det - da ville jeg faktisk revurdert helt forholdet. Det er i allefall min mening! Selvsagt kan det være slik at man er mye opptatt, men da er det nesten urealistisk å inngå et forhold. Noe må man gi avkall på for å gi tid til sin kjære. Tid med hverandre er kjempeviktig! Jeg synes i allefall det. Både tid med hverandre, men også tid hver for seg. Men mest tid MED hverandre!

[aline]

Nei egentlig ikke. Har en hund, og tar opp mye av tiden min... jobber, går av og til ut med venninner, men ikke så ofte. Jeg har ikke avlyst planer for og være med ham, men skulle gjerne likt og være med ham mer...

Ja, han er 27 år gammel, har hatt EN seriøs kjæreste som ble slutt da han var 23, og har ikke data noen jente på lenge. Jeg derimot har for ikke lenge siden gått ut av et forhold.. og med eks-samboern var jeg sammen 24 timer i døgnet, i 3 år(kanskje litt grovt sagt, men ikke langt fra).. Han er veldig opptatt med jobb, og kanskje det er pga at jeg ikke er så utrolig stressa med jobben jeg har, at jeg ikke forstår at han har mye og gjøre, og at det er viktig for ham? vet ikke jeg...

ok, det første jeg tenker er ihvertfall at dere er vant til å leve to HELT forskjellige liv, noe som nok kan forklare hvorfor dere også fungerer helt forskjellig i forhold til hva man tenker i forhold til ett forhold.

Du er mye hjemme, ute en gang i blant med venninder, går tur med hunden og har en jobb som er helt ok, men som bare er en jobb for å tjene penger til livets opphold, om jeg skjønner deg rett?

Du kommer nylig fra ett forhold der dere begge var mye sammen, der verken andre venner eller jobb stjal mer tid en absolutt nødvendig og resten av tiden ble brukt på 'dere-tid'.

Han er lite hjemme, ofte ute med kollegaer og venner, har en jobb han legger mye av seg selv i og som dermed også krever mye av ham og hans tid. Brenner han litt for jobben sin tro? jager han etter karriære?

Han er vant til å være singel, han har stort sett alltid VÆRT singel og kun hatt seg selv, venner og jobb å bruke tiden sin på.

Mange som er single over en lengre periode, bruker energien sin andre steder istedenfor, fordi man jo trenger ett sted å bruke seg, ett sted man kan føle seg nødvendig, viktig.

Det er det jeg også synes... Han fortalte meg at han var forelska i meg lenge før vi ble sammen, at han aldri hadde følt det slik før, og jeg vet ikke hva.. Og da var han hele tiden etter meg, spurte hele tiden om jeg ville ut med ham, etc... og nå som JEG har fått følelser for HAM er det JEG som vil være med ham hele tida.. Kanskje han tar igjen med samme mynt? Vel, tror ikke det, men det irriterer vettet av meg! han sier at han fremdeles vil være med meg, og at han har veldig lyst til og se meg ikveld, men at han bare ikke har tid... Sukk.. men det JEG tror er at hvis han absolutt hadde så lyst og se meg, kunne han vel finne tid til meg? sukk sukk og atter sukk.

Jeg kjenner meg nok litt igjen i ham, jeg er også vant til å være singel, og har i løpet av mange mange år vent meg, venner og omgivelser til at jeg bruker tiden min slik jeg gjør. Fyller hverdagen min med jobb, fritidssyssler og venner, som altså blir såpass viktig i min hverdag at jeg ikke hadde kunnet kuttet dem ut selv om jeg fikk meg kjæreste.

At man må kutte ned, er så, men partneren må på en måte også akseptere at de har blitt sammen med ett menneske med en helt annen livsstil.

Dersom du håper du skal få ett tilsvarende forhold med denne mannen, som det du hadde med samboeren din, altså at dere er sammen nesten hele tiden, hver dag, år ut og år inn, så tror jeg du bommer kraftig dessverre. Og det har ingenting med om han er glad i deg eller ikke, han kan elske deg over alt på denne jord, men han kan ikke endre hele seg selv og måten han har funnet verdi i livet sitt på, fordi det ikke er slik du er/er vant til.

Derfor tror jeg det er kjempeviktig at dere snakker sammen om det, snakk med ham om hva du er vant til, be ham forklare for deg hvorfor han velger som han gjør, hva det er i det som gir ham verdier som er så viktige. Så må dere bare finne frem til ett kompromiss dere begge kan leve med, ETTER at dere begge har akseptert at dere er forskjellige i levesett, at dere er vant til vidt forskjellige ting i hverdagen og kanskje har forskjellige tanker om hvordan ett fremtidig samliv skulle vært.

[Gjest Gjest]

Han minner mye om min kjæreste. Og her er heller ikke alt helt rosenrødt. Han prioriterer venner i helgene, må jobbe mye på hverdagene, og da blir det ikke mye tid til meg. Tre uker siden jeg så han nå. Og, han kunne fått til å møte meg dersom han virkelig ville. Men hvis jeg spør om vi kan finne på noe, så er det altid at vi kan se det an. Sånn for å se om det skjer noe mer spennende tenker jeg...

Begynner å tenke at jeg vil dette mye mer enn han, og det må jeg snart ta opp med han. Jeg er vannvittig glad i han, men jeg er ikke lykkelig sånn som det er nå. Jeg vil ikke bruke mye tid på å vente på han, sette av tid osv. hvis han ikke bryr seg nok. Gruer meg for den samtalen, for jeg frykter det kan komme til å ende med at jeg sier at da kan jeg ikke være sammen med han.