Irans kvinner

[Gjest javac]

Siden det begynner å nærme seg 8. mars, så tenkte jeg å komme med et pittelite innspill. Jeg er ingen ekspert på Iran og det gamle Persia, men siden jeg er interessert i internasjonal politikk og samtidig er ganske kritisk til religion, så er dette en sak som har fanget min interesse den siste tiden. Jeg håper at også andre kan komme med innspill og kommentarer, og har du som leser dette ytterligere linker og info, så er jeg interessert i å lære mer.

Litt bakgrunnsinfo om Iran:

Den seneste tiden har USA, under dekket av terror og atomtrussel, atter en gang festet sine øyne på Iran. Oljen i det gamle, ærverdige Persia har tiltrukket seg vestlige oljeselskaper som fluer til dritt helt siden britene fant den i 1908. Dette har ført til at sterke interessenter, og da kanskje først og fremst amerikanske styresmakter, har blandet seg inn i Irans indre affærer. Statsminister Muhammed Mossadegh forsøkte i 1951, etter at to verdenskriger, Storbritannia og Sovjetunionen hadde skapt stor tubulens i landet, å nasjonalisere oljeindustrien og opprette en republikk. Dette falt slett ikke i god jord hos verken briter eller amerikanere. Sjah Muhammed Reza Pahlavi, sønn av Reza Shah Pahlavi som hadde gjort et forsøk på å modernisere og sekularisere Iran i 16 år, ble derfor hentet inn fra eksil og innsatt ved makten etter et CIA-regissert kupp. Som takk ble amerikanere, briter, franskmenn og nederlendere belønnet med et solid sugerør ned i de iranske oljebrønnene.

I tiden som fulgte ble det gjennomført en rekke ulike reformer, blant annet "Den hvite revolusjonen" i 1961, som moderniserte landet og som førte til en sterk vestlig tilnærming. Iran opplevde således en sterk økonomisk vekst, men den vekket samtidig også til live sterke religiøse og politiske muslimske grupperinger som mislikte denne utviklingen. Disse radikale og militante muslimene startet således med det de kan aller best, nemlig å spre frykt, hat og vold. Terrororganisasjonen Mujaheddin-e-Khalq, som i løpet av 70-årene gjennomførte opptil flere angrep og attentater mot regjeringen, er et eksempel. Sjahen brukte imidlertid sin egen etterretnings- og sikkerhetsorganisasjon SAVAK, som ble grunnlagt i 1957 ved hjelp fra CIA, til å foreta sine egne grufulle handlinger. Flere titalls tusen ble av SAVAK enten drept, torturert eller begge deler. Dette, sammen med store sosiale skjevheter, førte omsider til at islamistene kom til makten i 1979 (den islamske revolusjon) og mørkemannen ayatollah Khomeini ble øverste politiske og religiøse leder. Iran ble nå et hermetisk lukket teokrati der islam og middelaldersk styre og stell ble trykket hardt nedover ørene også på en svært sekulær og vestlig orientert befolkning.

Iranske kvinner er nøkkelen:

De stolte og vakre persiske kvinnene (de er faktisk utrolig vakre) som nøt forholdsvis stor frihet under sjahens styre, ble i forbindelse med islamistenes maktovertakelse nærmest over natten fratatt alle rettigheter. Den eneste rettigheten de faktisk fikk som følge av revolusjonen, var at de kunne oppholde seg i det offentlige rom uten mannlig følge eller eskorte. Kvinnene kunne imidlertid ikke lenger kle seg slik de ville; fra nå av måtte de følge islamistenes strenge kleskodeks. De som på sin side nektet å innrette seg fikk smake konsekvensene av islams rettspraksis. Jeg snakker selvsagt om Sharialovgivningen. Irans kvinner ble fanget i et mannsdominert og sterkt religiøst regime, men til til tross for trusler og vold så har islamistene ennå ikke klart å knekke dem. Svært mange iranske kvinner nekter altså å la seg underkue og undertrykke, og selv med risiko om å bli steinet, pisket eller hengt, så har de i snart 30 år forsøkt de å frigjøre seg fra islams klamme grep. Friheten under sjahens styre var kanskje ikke fullkommen sett med våre moderne, vestlige øyne, men kvinnenes situasjon ble langt, langt værre etter at Khomeini og islamistene overtok.

I Iran finnes det faktisk i dag en sterk sekulær bevegelse. En bevegelse som er stolt av sin rike og eldgamle historie og som hater islamistene og alt hva de står for. Likevel er det det mannlige prestestyret som er Irans ansikt utad. Det er det mannlige prestestyret som har erklært krig mot Vesten, og det er det mannlige prestestyret som er målet for USAs eventuelle intervensjon med våpen i hånd. Jeg tror imidlertid at nøkkelen til Irans frigjøring først og fremst ligger hos disse modige kvinnene. Dette er kvinner som i løpet av de siste årene, og mot alle odds, har gjort seg gjeldende innenfor viktige felter som utdanning og forskning. Utdanning er forøvrig også en av de viktigste faktorene når det gjelder det å frigjøre seg fra det religiøse tyranni og dumskap.

Så, i stedet for å bombe Iran sønder og sammen, hva med å heller gi vår fulle støtte til de sekulære kreftene i Iran og disse fantastiske kvinnene som driver frigjøringen av det gamle Persia fremover? Skulle jeg stille meg under et banner på Kvinnedagen den 8. mars, så måtte det være nettopp for å uttrykke min sympati og støtte til den iranske kvinnebevegelsen. På den måten kan vi kanskje også gi et lite og fredelig bidrag til at en viktig del av det Bush har kalt "ondskapens akse" oppløses innenfra. En mann kan jo faktisk gladelig kalle seg feminist av mindre..

Noen videoer:

Iran in the 1970's BEFORE the unintelligent revolution

Iran - Islamic dress code is not in our blood

"Don't forget dress code," Iran tells women

Life in Tehran (NB! Sterke bilder!)

Iranian Police Enforces "Islamic Dress Code" on Women

Iranian Police Enforces "Islamic Dress Code" on Women

Forbidden Furture: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6.

Endret 27. februar 2008 av javac

[Gjest Gjest_Motstand_*]

Hva med den kulturen iranske, og den slags, kvinner bringer med seg til Europa gjennom Europas innvandringspolitikk? Det bør jo også være et interessant tema på 8. mars. For er det noe den europeiske kjønnskrigen bør ha lært oss, så er det at kvinner er like mye kulturbærere som menn.

At islam og kvinnefrigjøring får det til å ringe i mine alarmklokker kommer sikkert ikke som noen overraskelse. Mine alarmklokker ringer bare islam er involvert. Og etter min mening med god grunn. En kvinnefrigjøring i den islamske verden, påtvunget av den europeiske verden, med islam som utgangspunkt, vil etter all sannsynlighet bli en parodi på den europeiske kvinnefrigjøringen.

For hva skal man egentlig med en egen muslimsk kvinnefrigjøring? Hvordan skal denne noen gang kunne skille seg ut i positiv retning?

Det verste av alt er at iranske/muslimske kvinner mest sannsynlig vil støtte opp om denne perversjonen av likestilling fordi den er av deres eget folk, og således konstruere vannvogna for innvandringskåte europeere, som lukker øynene for hva som helst bare de kan bidra til sitt innvandringsideologiske prosjekt.

[Gjest javac]

Hva med den kulturen iranske, og den slags, kvinner bringer med seg til Europa gjennom Europas innvandringspolitikk? Det bør jo også være et interessant tema på 8. mars. For er det noe den europeiske kjønnskrigen bør ha lært oss, så er det at kvinner er like mye kulturbærere som menn.

At islam og kvinnefrigjøring får det til å ringe i mine alarmklokker kommer sikkert ikke som noen overraskelse. Mine alarmklokker ringer bare islam er involvert. Og etter min mening med god grunn. En kvinnefrigjøring i den islamske verden, påtvunget av den europeiske verden, med islam som utgangspunkt, vil etter all sannsynlighet bli en parodi på den europeiske kvinnefrigjøringen.

For hva skal man egentlig med en egen muslimsk kvinnefrigjøring? Hvordan skal denne noen gang kunne skille seg ut i positiv retning?

Det verste av alt er at iranske/muslimske kvinner mest sannsynlig vil støtte opp om denne perversjonen av likestilling fordi den er av deres eget folk, og således konstruere vannvogna for innvandringskåte europeere, som lukker øynene for hva som helst bare de kan bidra til sitt innvandringsideologiske prosjekt.

Dette handler ikke om innvandring, men om en indre politisk prosess i et lukket, totalitært regime. Dette er faktisk heller ikke i bunn og grunn et spørsmål om kvinners posisjon i islam, men snarere er det et opprør mot islam. Det vi er vitne til er, i hvert fall slik jeg ser det, altså en gryende sekularisering og en voksende motstand til prestestyret iverksatt av Irans oppvakte, kvinnelige befolkning. Store deler av Irans befolkning er ikke engang av arabisk opprinnelse, og islam er en religion som er påtvunget dem utenfra etter at det muslimske arabiske kalifatet sank klørne ned i landområdet for noen hundre år siden. Perserne søker i større og større grad tilbake til sine røtter - og da snakker vi om en eldgammel kultur og faktisk også om sivilisasjonens vugge. Jeg tror ikke iranerne, dersom de skulle klare å fri seg fra de islamske lenkene, ønsker å forlate landet sitt. Dersom du er redd for kulturelle impulser utenfra, så burde du faktisk være med å støtte opp om endringene innad i Iran. I et land uten islamistisk undertrykking, så har de heller ingen grunn til å flykte.

At du er proteksjonistisk og sterkt i mot innvanding bør ikke forhindre deg i å ha et visst engasjement i hva som foregår der ute i verden. Jo bedre omverdenen blir, desto mindre grunn har jo mennesker til å flytte hit til Norge. For min egen del så har jeg ikke noe problemer med hva jeg anser som positive kulturelle impulser utenfra. Jeg regner imidlertid ikke religiøsitet automatisk som en del av disse. At religion ikke er veien å gå til mellommenneskelig forståelse burde jo nettopp Iran (og også Europa) være et klart bevis på.

Endret 27. februar 2008 av javac

[Gjest Gjest_Motstand_*]

Dette handler ikke om innvandring, men om en indre politisk prosess i et lukket, totalitært regime.

Hadde det enda vært så vel. Dessverre så er alt som foregår i den muslimske verden av stor betydning for Europa. Nettopp fordi DE er HER.

Dette er faktisk heller ikke i bunn og grunn et spørsmål om kvinners posisjon i islam, men snarere er det et opprør mot islam. Det vi er vitne til er, i hvert fall slik jeg ser det, altså en gryende sekularisering og en voksende motstand til prestestyret iverksatt av Irans oppvakte, kvinnelige befolkning.

Problemet, hvis vi kan kalle det for det, er at det hele blir fanget i en Europeiske dimensjon. Motstanden mot prestestyret kan fort få et ”Onkel Tom”-preg. Samt at tilhengerne av prestestyret fort, og mest sannsynlig, vil kunne spille på nasjonalistiske strenger.

Store deler av Irans befolkning er ikke engang av arabisk opprinnelse, og islam er en religion som er påtvunget dem utenfra etter at det muslimske arabiske kalifatet sank klørne ned i landområdet for noen hundre år siden.

Altså ikke helt ulikt det som vil skje i Norge, dersom innvandringspolitikken får gå sin ufortrødne gang?

Perserne søker i større og større grad tilbake til sine røtter - og da snakker vi om en eldgammel kultur og faktisk også om sivilisasjonens vugge.

Perserne er en minoritet i Iran. Det er ytterst tvilsomt at de noen gang vil være i stand til å dominere sitt hjemland gjennom etnisitet. Noe som for øvrig stiller norsk innvandringspolitikk i et interessant perspektiv.

Jeg tror ikke iranerne, dersom de skulle klare å fri seg fra de islamske lenkene, ønsker å forlate landet sitt.

Iranere er ikke noe bedre enn andre. De forlater sitt hjemland, som en hver lykkejeger vil gjøre, dersom det er grunnlag for dette.

Dersom du er redd for kulturelle impulser utenfra, så burde du faktisk være med å støtte opp om endringene innad i Iran.

Hvorfor fortsetter du å lyve som simple innvandringstilhengere har for vane å gøre? Jeg er ikke det minste redd for kulturelle impulser utenfra. Hvorvidt Norge for eksempel trekker matkulturelle veksler fra det svarteste Afrika, eller andre egnede steder, er meg revnende likegyldig. Derimot er jeg motstander av det multikulturelle/multietniske samfunnet.

At du er proteksjonistisk og sterkt i mot innvanding bør ikke forhindre deg i å ha et visst engasjement i hva som foregår der ute i verden. Jo bedre omverdenen blir, desto mindre grunn har jo mennesker til å flytte hit til Norge.

Igjen, hvorfor har du dette behovet for å lyve? Er det fordi du ikke klarer å forsvare ditt synspunkt på andre måter enn å konstruere enn stråmann? En bedre omverden er i høyeste grad i min og mitt folks egeninteresse. Dersom Iran klarer å etablere en ”muslimsk” sekularisme vil jeg hylle dette. Men jeg frykter, at dersom de lykkes, vil min europeiske støtte skade hele prosjektet.

[Gjest javac]

Jeg skal (kanskje) svare på resten av innlegget ditt litt senere, men jeg vil først adressere disse beskyldningene om løgn:

Igjen, hvorfor har du dette behovet for å lyve? Er det fordi du ikke klarer å forsvare ditt synspunkt på andre måter enn å konstruere enn stråmann?

Hvordan mener du at jeg skal tolke det du skrev i ditt første innlegg? Altså dette her:

Hva med den kulturen iranske, og den slags, kvinner bringer med seg til Europa gjennom Europas innvandringspolitikk? Det bør jo også være et interessant tema på 8. mars. For er det noe den europeiske kjønnskrigen bør ha lært oss, så er det at kvinner er like mye kulturbærere som menn.

Hvilken kultur snakker du om? Er det matoppskrifter? Barnesanger? Er denne kulturen dårlig eller bra? I såfall hva er bra eller dårlig? Jeg tolket innlegget ditt som udelt negativt, og før du beskylder meg for å lyve, så bør du kanskje sørge for å tilkjennegjøre meningene dine og standpunktet ditt litt bedre.

Og "for the record": Jeg er heller ikke spesielt optimistisk til det flerkulturelle samfunnet, og da særlig ikke når det gjelder den måten man tilnærmer seg det både her i Norge og resten av Europa. Vår toleranse og smånaive holdning blir rett og slett utnyttet av krefter som misliker oss og som i ytterste konsekvens enten vil ha oss innlemmet i deres forskrudde tankesett eller ha oss ryddet vekk fra Jordens overflate. Min skepsis er ikke knyttet til hudfarge eller etnisitet - den er knyttet til religion og de delene av kulturen som er inkompatibel med våre demokratiske prinsipper. Så lenge man finner felles og urokkelige grunnpilarer å bygge på, og siden vi faktisk befinner oss i Europa burde det være opplagt hvilke grunnpilarer det skal være, så vil vi i forholdsvis stor grad av fred og fordragelighet kunne fortsette å gjøre det mennesker har gjort så lenge arten vår har eksistert; nemlig å leve sammen og mikse gener.

Jo flere nederlag islam og andre religioner får både her og der ute i verden, jo bedre er det. En sekulær verden er nemlig en verden med et stort problem mindre.

[Paradokset]

Perserne er en minoritet i Iran.

Denne påstanden er vel symptomatisk for resten av innlegget ditt. Altså total uvitenhet.

Ellers stiller jeg meg fult og helt bak Javacs innlegg om å støtte den Iranske kvinnebevegelsen 8.mars