Av og til blir jeg så lei meg..

[Gjest Deppa]

Av og til kan vi være litt i dårlig humør jeg og samboeren min... men dette løser seg alltid viss man får seg noe ekstra søvn ol...

Det jeg blir så lei meg for er at han mener at sånn du vil andre skal gjøre mot deg må du gjøre mot andre.... i dette tilfeldet betyr det at viss jeg vil at han skal komme i bedre humør og bli gla så må jeg smile og være glad slik at dette da "smitter over på han" og da blir alt bra...

men hvorfor er det alltid jeg som må begynne å smile og ikke han?

Hvorfor kan ikke han smile til meg og kose med meg først slik at jeg blir gla og da er begge glade?

Det er så tungt når det er sånn og når jeg nevner dette blir han sur og sier at han hater når jeg er sånn.....viss jeg er deppa for noe, men trenger bare å hvile.. så nevner han det hele tiden om hvor teit det ser ut når jeg er sur og at jeg ser ut som et udyr eller noe....

hva skal jeg gjøre..... er så trøtt av den diskusjonen.. selv om den ikke sjer så ofte... Elsker denne mannen og han er en engel til vanlig....

Noe tips for å bedre dette? har noen opplevd noe lignende?

[Gjest Vega]

Synes man skal la hverandre være litt i fred når den ene er utafor. Men den som er utafor skal jo heller ikke la det gå ut over motparten, med gnåling og huffing - og skylde f.eks. på at man er premenstrull. Selv stenger jeg meg inne - gjerne i senga med ei bok - til det går over.

Jeg er ikke så flink å være den første som løser opp etter en krangel - jeg stenger meg på en måte bak en mur - der jeg kun er høflig, nærmest dagligdags, men ikke kommer med tilnærmelser - og heller ikke motsatt- med spydigheter - og dette er en del av meg, som sambo er klar over. Men det skal ikke så mye til, bare en lett berøring, så er jeg som fløyel.

Tror jeg er redd for å få dritt slengt i trynet - slik at jeg heller gjør meg kald... :o

Vet ikke åssen det er med deg og din kjære - men kanskje han er litt redd for å bli avvist og derfor slenger dritt i stedet? Spør ham en dag dere er intime og har god kontakt...