Jeg blir gal av han og svigers!

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Jeg føler jeg har kjørt meg selv inn i et hjørne her. Bor sammen med kjæresten min i Oslo og vi har det egentlig bra, men jeg begynner å bli så rimlig utålmodig med han. Han klarer ikke tenke på egen hånd, jeg må hele tiden fortelle han hva han skal gjøre, som å sette inn i oppvaskmaskinen, sette den på, lage mat. Han klarer ikke å tenke at sånne ting må gjøres og det gjør meg gal! Jeg orker ikke leve sånn, føler jeg bare går og kjefter hele tiden, og vi krangler ganske mye nå.

Ellers er han utrolig søt og romantisk. Elsker å kose og se film, og jeg vet han jeg gjør en tabbe hvis jeg gjør det slutt. Vil ikke begynne helt på nytt igjen, men noen ganger føler jeg at jeg bare ødelegger meg selv. Jeg vil ikke ende opp som en sur gammel kjerring, og jeg tar meg selv i å drømme om å ha en smart -SMART- kjæreste.

En annen ting som gjør meg gal, er foreldrene hans. Faren er grei, men moren? Jeg hater henne. Og hun hater meg. Foreldrene mine gjør alt for at meg og han skal ha det bra, de kjøper ting vi trenger, de støtter oss, ringer, kjøpte julepresanger til han for over 1000 kr til jul, og de er ikke engang noe mer velstående enn andre! Foreldrene mine tjener under en gjennomsnittlig familie, men gjør alt for at barna sine skal ha det bra uansett. De tar seg råd. Fra hans side så ser vi ikke til noe. Vi har vært inne i en trang periode nå, og mens familien min sper på når det trengs, ser vi ingenting til moren hans(som faktisk krever penger av han!) og faren støtter ved anledninger, som til jul og bursdag. Jeg er ikke sånn at jeg krever å få noe, for når jeg får lønning til mars vil alt gå på skinner igjen, men vi er begge i ny jobb og har derfor ikke fått lønn på lenge, så det har vært nødvendig med litt hjelp utenfra. Jeg blir oppgitt. Foreldrene mine hjelper til med alt, mens hans ikke bryr seg. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine, samtidig som jeg kjenner jeg bare blir mer og mer irritert på han. Er jeg helt dum eller? Sukk. Har ingen å snakke med..

[Gjest Gjest]

Ellers så er han bare søt og romantisk. Elsker å se film og kose!

Bedagelig anlagt oversatt betyr for dere som må ha det inn med teskje lat!

Så han gjør ikke en dritt men for å forsvare han bruker du superlativer som klassifiserer han som et dovendyr!

Eh... Hva var spørsmålet igjen?

[Gjest A]

Synes ikke du har grunn til å hate moren hans bare fordi hun ikke gir dere penger. Skjønner at du får dårlig samvittighet ovenfor dine egne foreldre, men er jo ikke en selvfølge at foreldre skal fortsette å forsørge barna sine når de har blitt voksne.

Men hvorfor krever hun penger av samboeren din?

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Synes ikke du har grunn til å hate moren hans bare fordi hun ikke gir dere penger. Skjønner at du får dårlig samvittighet ovenfor dine egne foreldre, men er jo ikke en selvfølge at foreldre skal fortsette å forsørge barna sine når de har blitt voksne.

Men hvorfor krever hun penger av samboeren din?

Nei, jeg hater ikke henne pga det, hun er en hasjrøykende alkoholiker som behandler meg som askepott mens hun selv er den store stygge stemoren. Da jeg traff henne første gang fikk jeg ikke være med på butikken, og hun "måtte jo lære meg ALT". Jeg måtte tenne i peisen mens alle så på, for hun skulle se om jeg klarte det og, og "jeg ville så gjerne hjelpe men visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det". Hun mistet jobben fordi hun drakk på jobb, og kaller øldrikkingen hennes nå for "selvmedisinering". Kjæresten min bare ler av det, for han er vant til det og bare ler av henne når hun skrever over kameraten og skal gi han boner. Heldigvis bor hun langt borte. Og hun skal ha penger fordi hun mener at det er en investering til når "vi" skal flytte inn i huset hennes(noe som aldri vil skje).

Jeg er oppgitt. Han er ikke lat, han tenker bare ikke på at sånne ting må gjøres. Det er han som vasker klær blant annet. Henger dem opp og sånn, men han er så ueffektiv! Nå er jeg vannvittig utålmodig da, men det gjør ingenting med hvordan foreldrene hans er mot mine. Så ja. Er nok bare jeg som er utålmodig. Skal bedre meg der:)

[Milly:)]

Det er vel ikke selvsagt at moren hans skal dele ut penger til dere? Har hun råd til det da? Du høres egentlig litt bortskjemt ut som mener at det er foreldres plikt å øse ut penger til barna sine selv etter at de har flyttet hjemmefra. (Nå mener jeg ikke det er noe galt i å hjelpe barn i trange tider, men det høres ut som om du forventer det og legger opp økonomien etter dette...)

Når det gjelder at han ikke deltar nok hjemme får du vel ta en seriøs prat med ham om det. Si at du virkelig mener at han må skjerpe seg. Det er vel det eneste som kan skape forbedring.

Ille at du virkelig hater svigermoren din da. Det kan ikke være så hyggelig i og med at din samboer naturlig nok er glad i henne.

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Hvordan fikk du det for deg at jeg forventer det og har lagt opp økonomien min? Jeg har måttet bytte jobb fordi jeg ikke hadde råd til å betale husleien med min lusne lønn i gamlejobben. Dette innebærte at jeg ikke ville få lønn på nesten to måneder. Prøv å bo i oslo når du får utbetalt 7000 kr i lønn 1 januar. Samme med han, han får ut 5000 kr annenhver uke, men vi tok sjansen fordi det i lengden ville gi oss bedre karrieremuligheter.

Jeg har aldri sagt at jeg krever noe annet enn at samboeren min må klare å TENKE på egen hånd! Jeg synes bare at istedenfor at MINE foreldre skal slite ræven av seg for at min(for øyeblikket udugelige) kjæreste skal få penger til månedskort på bussen og en ytterjakke, så kan jo foreldrene hans ta litt i. Jeg betaler alt han trenger nå, selv om jeg ikke har råd til det. Jeg er stresset og oppgitt, og for øyeblikket ganske hissig. Det er ikke med stolthet jeg spør om pappa kan kjøpe kontaktlinser til meg fordi jeg har gått med de jeg har på meg i en og en halv måned. Så ikke kom her å kall meg bortskjemt bare fordi jeg har foreldre som faktisk vil at jeg skal ha det bra, når jeg først kryper til korset.

[Milly:)]

Men har hans foreldre råd til å gi dere penger da? Skjønner at du får dårlig samvittighet ovenfor dine foreldre, men det er jo samboeren din du må snakke med for å få en endring. Det er kjipt hvis han forventer at du skal ordne opp i de økonomiske problemene, noe det virker som du må. Virker jo sprøtt at han bare lar deg betale for sine utgifter uten å prøve å låne penger fra noen andre.

[Harlekin]

Jeg skjønner ikke helt at du mener at foreldre hans bør "ta i litt". Dere er da voksne, foreldrene skal jo ikke behøve å gi dere penger? Såklart er det mange foreldre som gjør det, men det er jo bare en bonus. Egentlig synes jeg ikke du burde la foreldrene dine betale for ting (jakke er vel ikke livsnødvendig) til samboeren din.

Jeg synes at sålenge samboeren din faktisk gjør ting i huset, som å vaske klær, så bør han få gjøre det på sin måte, uansett hvor ineffektiv den virker på deg. Jeg tror flere menn vil ta i et tak i huset, men de vil gjøre det på sin måte og ikke når de blir mast på og kritisert av partneren. Men dere kan kanskje sette opp en avtale om hvem som skal gjøre hva til hvilke tider, hvis dere ikke har prøvd det. Det er kanskje enklere å huske å fylle i oppvaskmaskinen på torsdag hvis man vet at "torsdager er det min tur å tømme oppvaskmaskinen".

Ellers bør du kanskje prøve å endre holdning til kjæresten din. Synes at det er på kanten å omtale den man er glad i som "udugelig".

Endret 26. februar 2008 av Harlekin

[Gjest lillebøll]

Skjønner deg jeg. Men nytter det ikke å la koppvaksken/ klesvasken ligge til han faktisk oppdager at den kryper etter han? Gi han noen slike opplevelser?

Nå er han vant til at du sier ifra når han skal gjøre noe. Så da venter han med å gjøre noe til du sier. Skal du få mannen til å gjøre noe av seg selv må du nesten bare lære på den harde måten.

Og ikke gi han penger til månedskort. Si han får gå, sykle eller skaffe penger selv.

Du låner av dine foreldre, han av sine. Grei regel.

[Gjest *Mim*]

Ts, du må ta tak i kjæresten din og stille krav til ham. Hvorfor klarer han seg ikke på egen hånd?

Svigermoren din tror jeg bare du bør prøve å glemme i så stor grad som mulig. Høres ikke ut som om hun har noe å bidra med av penger.

Bedagelig anlagt oversatt betyr for dere som må ha det inn med teskje lat!

Så han gjør ikke en dritt men for å forsvare han bruker du superlativer som klassifiserer han som et dovendyr!

Eh... Hva var spørsmålet igjen?

Vet du hva superlativer betyr, egentlig?

Endret 26. februar 2008 av *Mim*

[Gjest Bond]

Jeg vet ikke, kanskje er er bortskjemt, men jeg synes det er naturlig at familien hjelper dersom en skulle ha en skikkelig trang periode (med å ha startet en ny jobb og dersom være 'mellom' lønningene). En ting er hvis familien ikke har noe å hjelpe med, men å bare ikke hjelpe til, selv om det finnes penger for det, er litt kjipt, synes jeg.

Det betyr jo ikke at jeg forventer at foreldre skulle gi meg penger hele tiden, men hvis jeg kommer til trøbbel eller er mellom jobb og rett og slett mangler mye, synes jeg at det er normalt å hjelpe, hvis økonomien gir lov for dette. De er jo mine foreldre, selv om jeg er voksen.

Jeg føler med deg ts, det føles ikke som familien til din samboer er noe å ønske, men det er få familier som er perfekte, så det er ikke noe katastrofe. Men sånn er det bare - han er ikke familien han. Og selv om det er litt teit de ikke hjelper til, da er det ikke så mye å gjøre over dette og du bare må finne måter å leve med det.

Da det gjelder kjæresten som ikke gjør noe hjemme - har du sagt at du er lei av å være 'generalmajor' som må gi ut ordre? Kanskje dele ut arbeid, så at han har sine ting å gjøre og du har tine ting? En kan jo da bytte de etter hvert og (hvis det blir alt for kjedelig).

[Gjest Gjest_bygdedyret_*]

Så fint at du har foreldre som kan hjelpe deg i vanskelige økonomiske tider, og så synd at han ikke har foreldre som kan hjelpe økonomisk. Sånn er det bare og og i stedet for å forakte hans foreldre så kan du være takknemlig for at du har vært så heldige med dine foreldre. Vi har ingen krav på hjelp etter at vi har blitt voksne og fått oss jobb og flyttet for oss selv. Da får vi heller være takknemlig hvis vi har foreldre som har mulighet til å hjelpe oss.

Noen av oss er ikke vant til å få hjelp av foreldre og er nødt til suge på tommelen i tunge tider. Sånn er det og det nytter ikke å legge seg ned å gråte av den grunn. Men jeg selv kommer til å hjelpe mine barn når det butter for dem.

Når det gjelder husarbeide så er det bare å mase og mase og en dag har det gått inn, det var den metoden som funket hos meg. Han var likedan som din kjæreste, trengte tid på å finne ut hvordan ting fungerte. Han hadde blitt forskånet for alt av husarbeide hjemme hos sin mor, menn skulle gjøre manneting!