Nå må jeg dumpe elskeren min...

[Gjest Den sterke:(]

Etter mer enn 4 mnd med alt for mye frustrasjon har jeg nå bestemt meg for at jeg må ut av dette.

Jeg har en elsker.. som jeg beklageligvis har fått følelser for. Jeg har tatt det opp med han og sagt at jeg ikke er int i å bare være elskerinne... orker ikke det. For meg er den mannen jeg "gir meg hen til" nødt til å ta hele meg, ikke bare kroppen min. Fikser det rett og slett ikke.

Når vi er sammen, er vi veldig sammen, 110%. han er utrolig oppmerksom, og veldig hyggelig. lager gode middager og svanser rundt meg hele tiden, problemet er bare når vi ikke er sammen, for da hører jeg ingenting!! Det går dager.... jeg kunne sikkert også ha tatt kontakt, men føler at jeg "maser" i og med at jeg har fortalt han at han må gjøre seg opp et standpunkt. Han vil nok ikke slippe meg helt verken inn eller ut av livet sitt, det er jo sikkert veldig "greit" å ha det slik.

I en av samtalene vi har hatt om dette har han fortalt meg at han ikke trodde noen av oss var klare for forpliktelser og at han ville ta det veldig med ro. Den ser jeg.. vi er begge voksne har barn fra tidligere ekteskap etc...... jeg har til og med truffet barna hans... veldig hyggelig.

Well.. hvorfor klager jeg tenker sikkert noen. Jo jeg klager fordi jeg føler meg ikke verdsatt... føler at han sier: Takk for besøket etter en fantastisk helg...føler meg faktisk litt brukt.

I en av de siste samtalene vi hadde sa jeg at han måtte tenke seg om hva han ville.. jeg vil ikke være noe klengete kjæreste, og sammen hver dag, men jeg vil være litt involvert i livet hans. litt... Bare sånn at man kan snakke sammen i løpet av uken, fortelle hverandre hva man har gjort.. ha en fin dag! Når vi snakker sammen, er det beklageligvis veldig mye om når vi skal ha sex igjen...

Jeg må være sterk nå.. jeg vil ikke ha en mann som må tenke seg om han vil at jeg skal være i livet hans eller ei.

Nå har vi ikke sett hverandre på et par uker pga vinterferie og jobb, men jeg vet at han kommer til å ta kontakt i løpet av uken for å høre om vi skal treffes... Gruer meg, vil jo gjerne se han, men vet at jeg kommer til å sitte igjen med en "tom" følelse etterpå!

Ikke lett å være sterk alltid!

[Gjest Gjest_bygdedyret_*]

Det er litt av risikoen ved å være "elskerinne" og ikke kjæreste, ofte blir en av partene forelsket og ønsker noe mer. Mens den andre parten er fornøyd som det er. Og da er det å ta konsekvensen av sine ønsker og gjøre det slutt som du har gjort. Du vil nok savne det dere har hatt men med tiden så går det over.

[Gjest Samme båt]

Hei Trådstarter.

Jeg har nettopp vært i samme båt som deg. Jeg valgte ikke selv å være elskerinne, trodde jeg betydde noe, men av en eller merkerlig grunn ble jeg bare elskerinne. KJip følelse. Kjenner den så alt for godt igjen.

Jeg er også på vei ut, forsøker og ikke være så tilgjengelig for han, i håp om at han skal finne ut av at jeg betyr mer for han.

Sukk

[Gjest Gjest]

At du kunne ta feil av en livbåt og en ocean-liner bør nok være en oppvekker neste gang du legger ut på cruise!

[Gjest Gjest]

Og med det mener du??

[Gjest Gjest]

Go figure! Er ikke dere jenter spesialister når det gjelder tolkning?

At dere tolker feil betyr ingenting så lenge en annen "kvinnelig" idiot har gjort den samme idiotiske feilen.

Da er det "elskeren" det er noe grunnlegende feil ved og ikke idioten som trådde i den åpenbare fellen.

Buhu livet er ikke rettferdig for dumme bimboer!

[Gjest TS]

Hei, jeg var ikke ute etter å fortelle alle at jeg overanalyserer situasjonen.

Det jeg skulle frem til var i grunn at jeg har funnet ut at han ikke er noe bra for meg, for min selvfølelse, og at jeg derfor har valgt og kutte han ut.

Jeg er 35 år, har to barn og hverdagen går i grunn i ett, og da trenger jeg ingen "mann" som gir meg mer hodebry enn noe annet.

Det er ikke som om jeg har tenkt til å dumpe han uten å si noe... jeg skal fortelle han hvorfor jeg ikke orker mer. Utspillet mitt før i dag var bare fordi jeg måtte lufte mine tanker, og fordi jeg gruer meg. Vil jo helst være sammen med mannen jeg, men det er for mye som forteller meg at han ikke vil det samme.

[Gjest Gjest_bygdedyret_*]

Hei, jeg var ikke ute etter å fortelle alle at jeg overanalyserer situasjonen.

Det jeg skulle frem til var i grunn at jeg har funnet ut at han ikke er noe bra for meg, for min selvfølelse, og at jeg derfor har valgt og kutte han ut.

Jeg er 35 år, har to barn og hverdagen går i grunn i ett, og da trenger jeg ingen "mann" som gir meg mer hodebry enn noe annet.

Det er ikke som om jeg har tenkt til å dumpe han uten å si noe... jeg skal fortelle han hvorfor jeg ikke orker mer. Utspillet mitt før i dag var bare fordi jeg måtte lufte mine tanker, og fordi jeg gruer meg. Vil jo helst være sammen med mannen jeg, men det er for mye som forteller meg at han ikke vil det samme.

Ikke bry deg om de som kun er ute etter å "henge" deg, ta heller med deg de som har forstått hva det dreier seg om.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Vil også ønske deg lykke til i situasjonen. Husk at du må bli kvitt denne mannen så snart som mulig, sånn at han ikke står i veien for drømmemannen når han dukker opp!

[Fluffie]

Er nok bare aa dumpe denne. Hvis han virkelig ville ha deg saa ville han vist tydelig tegn til det foer naa.