Hva synes du om 50/50 deling av samværet?

[Sørlandsmamma]

Nå er diskusjonen i gang igjen med eksen min ang 50/50 fordeling på samværet med vår datter på 6,5 år.

Når han virkelig har fått sagt det han mener og det kun er jeg som har hørt på så er grunnen han at han vil også ha barnetrygd, han vil ikke betale bidrag(ikke snakk om mange hudrelapper, da han har lav inntekt) og han vil vi skal dele på å ha skatteklasse 2. Hva slags argumenter er det?

Det er for det første meget dårlige grunner for å ha hun lille 50/50 og jeg mener uansett at en slik deling av samværet ikke er bra for barna. Jeg er klar over at det er mange delte meninger om dette der ute, men det er hva jeg mener

Han bor ca 30 min unna oss og dermed blir hun langt vekk fra skole, venner, fritidsaktiviteter osv. når hun er hos han.

Nå er ordningen slik: Hun blir hentet på skolen på torsdag og er hos sin far til søndagen, annenhver uke. Han kjører og henter på skolen på fredag. Jeg henter henne på søndag.

Hva mener dere om 50/50? Begrunn det gjerne.

Han sier "hvis du skal rævkjøre meg med å søke om bidrag, så skal jeg rævkjøre deg med rettsak osv for å få hene 50%".

Men så er han såååå flink til å prate for seg hos familiekontoret. Der har vi vært 2 ganger tidligere... Og for så vidt blitt enige, men nå skal vi inn til en samtale igjen etter begges ønske.

Vi skal også få på plass hvordan vi skal dele ferier osv.

Uff, merker dette bare tar all energien min... Mye tanker rundt dette, jeg vil jo bare det beste for datteren vår... Men føler ofte at for han så blir det mer en maktkamp/pengekamp... Blir litt oppgitt.

Så kom gjerne med deres meninger, setter veldig pris på det

[Gjest Gjest]

Han vil uansett aldri få gjennom delt bosted i en rettsak, fordi retten heldigvis ikke kan dømme barn til dette.

Hvis du mener at fars argumenter kun er basert på egoistiske pengemotiver (noe det høres ut som) så ville jeg iallfall IKKE gått med på en slik ordning. For noen kan det fungere, men for mange barn er det faktisk ikke noen positiv løsning. For at det skal fungere er det også visse forutsetninger som MÅ være tilstede, bl.a nærhet mellom boligene. En halvtimes biltur er så langt at jenta vil miste mye av konakten med venner og nærmiljø når hun er hos faren. Å ikke være tilstede halvparten av tiden er ganske ødeleggende for mange barns muligheter for vennskap.

Pass på at du får fram det han har sagt om den økonomiske motiveringen på familievernkontoret, det viser jo hva som er hans egentlige anliggende.

[Honey Bee]

Han bor ca 30 min unna oss og dermed blir hun langt vekk fra skole, venner, fritidsaktiviteter osv. når hun er hos han.

Nå er ordningen slik: Hun blir hentet på skolen på torsdag og er hos sin far til søndagen, annenhver uke. Han kjører og henter på skolen på fredag. Jeg henter henne på søndag.

Det er her du må holde fokuset,vis at du er åpen for en annen ordning hvis han er villig til å flytte nærmere.Hvis han bor såpass langt unna er det ikke det beste for datteren din med delt bosted.Den ene uken hos han mister hun nærmiljøet sitt.Delt omsorg krever ett tett samarbeid mellom foreldrene og at barna slipper for mange fysiske forandringer.Er han opptatt av sin datters behov,må han heller pendle mer,ikke barnet.Hvis han er villig til å flytte på seg må uansett samværet trappes gradvis opp,man kan ikke bare start opp med delt omsorg umiddelbart.

Hold fast på dette,styr unna personangrep og økonomiske motiver.Slik oppførsel ødelegger bare for en selv.Ingen dommer dømmer delt,og ingen dommer tar fra deg omsorgen hvis det ikke er bevis for omsorgssvikt og sabotering.Vi foreldrene må tilpasse oss barnas behov.Det du skriver viser at han kanskje ikke gjør det.

Lykke til

Endret 26. februar 2008 av Honey Bee

[HeleneHarepus]

Jeg vil si at i denne saken får jeg en dårlig magefølelse om 50/50. Tror ikke det er samarbeidsvilje nok mellom mor og far til at det kan fungere. Deler ikke ut skyld da en er to om å danse tango.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke skjønne at dette kan være noe gevinstprosjekt for ham.

Ok, så sparer han noen hundrelapper i bidrag, og får litt barnetrygd. Men samtidig må han betale halvparten av alle utgifter. Bare en sfo-plass koster jo fort 2000 kroner måneden. I tillegg kommer klær, sko og fritidsaktiviteter. Har du spurt ham om han har tenkt på det?

Og uansett, som de andre sier, dette kan ingen rett idømme. Så si nei, og ta det med ro, for dette når han aldri frem med. Når motivene hans bare er å spare penger, skal du ikke utsette barnet for dette.

[eximus]

De pengegreiene synes jeg er bare dumme. Det er jo ikke mye å tjene. Hva om dere handler litt til henne begge to, han betaler ikke bidrag og du får barnetrygda + skatteklassen. For jeg synes barnet skal bo fast på en plass. Ingen voksne orker å flytte annenhver uke, så hvorfor skal barna orke det. De er mye mer avhengig av nærmiljøet sitt enn vi voksne er.

[Gjest Mysticgirl]

De pengegreiene synes jeg er bare dumme. Det er jo ikke mye å tjene. Hva om dere handler litt til henne begge to, han betaler ikke bidrag og du får barnetrygda + skatteklassen. For jeg synes barnet skal bo fast på en plass. Ingen voksne orker å flytte annenhver uke, så hvorfor skal barna orke det. De er mye mer avhengig av nærmiljøet sitt enn vi voksne er.

Signerer denne. Og at han kun synes å være opptatt av pengene er iallefall ikke grunn god nok.

[IloveNY]

Jeg har selv vært det barnet for mange år siden...

Fra jeg var 3 år gammel til jeg begynte på ungdomsskolen flyttet jeg annenhver uke mellom mor og far.

Min erfaring er at det sliter psykisk på barnet. Jeg følte mot slutten at jeg bodde i en koffert, og fikk problemer med å slappe ordentlig av.

Når jeg først var blitt vant til å bo hos mamma, med hennes regler og liv, så skulle jeg plutselig til pappa og ha helt nye regler og ting å forholde meg til.

Jeg slet også med dårlig samvittighet når jeg var hos pappa, og visste at mamma savnet meg... Selv om det så absolutt ikke var min skyld!

Det beste for et barn er å ha et fast og trygt hjem! Faren kan komme å besøke datteren sin, eller så kan hun besøke han i helgene...

Hvis han vil ha henne 50/50 pågrunn av økonomiske grunner er det kjempe egoistisk! Og jeg synes du absolutt bør sette ned foten her og tenke på hva som er det beste for din datter!

[HeleneHarepus]

Det beste for et barn er å ha et fast og trygt hjem! Faren kan komme å besøke datteren sin, eller så kan hun besøke han i helgene...

Eh; datteren kan jo også bo med far? :klø:

[IloveNY]

Ja så absolutt! Jeg er helt enig i det, men i dette tilfellet virker det som at mor er det beste stedet for barnet å være...

Man skal tenke på hva som er best for barnet, ikke på hvor mye barnetrygd man kan få!

Endret 26. februar 2008 av IloveNY

[Gjest a]

Da jeg var 11 år skilte foreldrene mine seg. Jeg har alltid vært veslevoksen og bestemt, og avgjorde umiddelbart at jeg og min søster skulle være like mye hos begge foreldre, annenhver uke.

Det aller viktigste for meg var lojalitetsdelen, jeg orket ikke føle at jeg valgte den ene over den andre. Når det er sagt var det helt klart min mor som var istand til å oppdra oss på en vellykket måte. Min far er ikke praktisk på noen punkter og visste knapt hvilken klasse jeg gikk i, men han er en god far på mange måter og veldig god å ha i vanskelige stunder.

Det er litt slitsomt å flytte frem og tilbake

Barn kan være veldig sensitive for følelser til foreldrene, og er ofte opptatt av at ting skal være "rettferdig"..

Når det er sagt så høres det ut som om denne faren primært bryr seg om penger... det ser jeg ikke som et godt tegn. håper du finner en god løsning

[Sørlandsmamma]

HeleneHarepus; mener du virkelig at min datter skal bytte skole og flytte til en annen by, fordi hun heller bør bo hos faren? Har enda flere GODE argumenter for at hun heller bør bo her, så forslaget ditt blir bare for usaklig...

IloveNY; Kjempe fint å høre fra noen som faktisk har opplevd 50/50 deling, takk!

Og takk til dere andre som også tar dere tid til å svare, setter pris på saklige og fornuftige innlegg

[HeleneHarepus]

I ditt første innlegg skriver du til slutt:

Så kom gjerne med deres meninger, setter veldig pris på det Happy.gif

Jeg så gjorde:

Jeg vil si at i denne saken får jeg en dårlig magefølelse om 50/50. Tror ikke det er samarbeidsvilje nok mellom mor og far til at det kan fungere. Deler ikke ut skyld da en er to om å danse tango

Så kom et innlegg som jeg svarte på som du ikke liker og du svarer:

Har enda flere GODE argumenter for at hun heller bør bo her, så forslaget ditt blir bare for usaklig..

Kan du forklare hvor jeg er usaklig? :klø:

Hva jeg har eller ikke har erfaring med, har jeg sagt ingenting om. Jeg fastholder mitt første utsagn; en trenger å være to samarbeidende foreldre for å få til delt omsorg. Det tror jeg mangler her. Derfor tror ikke jeg at dere vil få et barn som trives med en slik ordning. Kan godt være at far er en udugelig dott som ikke evner å ha barn mer en annenhver helg; det kan ikke jeg ha noen formening om.

Dersom det ikke var våre meninger du var ute etter, men støtteerklæringer; burde det vært spesifisert i hovedinnlegget. Men jeg tar tegningen. Lykke til videre.

[Villa2000]

Har selv aldri hatt noen 50/50 angående samvær, men ville ikke hatt noe imot det dersom det var greit for barnet.

Imidlertid så virker det som at det ikke er det gunstigste i din situasjon. Akkurat det med nærmiljøet er jo en viktig ting. Barnet kan selfølgelig få andre venner hos faren, men jeg for min del ville aldri presset gjennom noe slikt.

Så lenge det er ca 30 min mellom dere og du bor i nærmiljøet med skole, venner og aktiviteter så ville jeg sagt det er helt naturlig at du beholder den daglige omsorgen og han har henne annenhver helg + en dag i uka eller hva nå som enn passer barnet.

Dersom han hadde bodd i nærmiljøet og du bodde 30 min så ville jo løsningen være at du hadde den samme samværsordningen som jeg nevnte ovenfor.

Å tenke prinsipper og penger når man har med barn å gjøre har etter min erfaring fungert dårlig. Dem bryr seg ikke noe særlig om noen av delene

Dersom en mor eller far ønsker 50/50 eller å overta hovedomsorgen så skal det være på bakgrunn av at det er det beste for barnet.

Nå er det riktignok store uenigheter om hva som passer best for barnet, og det ser man bare man begynner å diskutere boforhold, oppdragelse + +. Alle har sine egene meninger om hva som er optimalt og det er svært få som endrer sine oppfatninger på dette punktet.

Kan du med hjertet si at det du gjør er det beste for barnet ditt så er du på rett vei. Hvis du derimot kommer frem til at det er til det beste for lommeboka så ville jeg vurdert det en gang til

Lykke til uansett

[Sørlandsmamma]

Eh; datteren kan jo også bo med far? :klø:

Var denne jeg reagerte på da... Ift avstanden og skolen hun går på så sier det seg selv at du er usaklig

Er ikke ute etter støtte erklæringer, hadde sagt i fra om det i tilfelle

Jaja, gidder faktisk ikke bruke mer tid på å svare deg konkret nå... Det er unødvendig. Tror ikke du og jeg blir enige for å si det slik

[Gjest Gjest]

Høres ut som TS har bestemt seg og da er alt annet usaklig.

Deling av omsorg er ikke tilrådelig når partene ikke klarer å samarbeide.

[Sørlandsmamma]

Hehe, nei det er nok ikke det gjest... Men for all del, skriv hva du vil

Men forstår du ikke at sånne type innlegg som du også skriver nå blir for dumme...? Ser at det er mange "gjester" som gjør det, kanskje er det bare enkelte her som logger seg ut for så å svare. Ikke vet jeg, men man trenger ikke skrive slikt.

Går ann å bruke normal folkeskikk selv om man signerer med "gjest"

[Gjest Mayamor]

Gutten min er 11 år og bor 50/50 med sin far og her hos meg.

Vi begyndte med denne ordningen etter guttens eget ønske da han var 9,5 år gammel.

Han tar bussen til og fra skolen den uken han er hos far og bussen bruker ca 30 minutter (bil litt fortere).

Dette er en ordning som umulig kunne fungert dersom ikke dette var noen gutten selv ville, samt at far og jeg samarbeider supert.

Men nå er det stor forskjell på en på 6,5 år som ikke har noen klare preferanser og foreldre (iallefall mor) som ikke er så giret på en 50/50 løsning, og vår sak. Jeg bare sier at det kan fungere, men det er opp til både mor, far OG barn. En bør være villig til å lytte, ikke være fastlåst og være fleksibel. Legg økonomiske prinsipper i bakevjen og samarbeid for barnets skyld...

[Gjest Gjest]

De pengegreiene synes jeg er bare dumme. Det er jo ikke mye å tjene. Hva om dere handler litt til henne begge to, han betaler ikke bidrag og du får barnetrygda + skatteklassen. For jeg synes barnet skal bo fast på en plass. Ingen voksne orker å flytte annenhver uke, så hvorfor skal barna orke det. De er mye mer avhengig av nærmiljøet sitt enn vi voksne er.

Loven er veldig klar på at det ikke er anledning til å avtale at "han betaler ikke bidrag". Han må betale / vil bli trukket bidrag uansett hva begge foreldrene måtte mene om det.

Uansett, penger er ikke fordelingsnøkkelen i slike saker - det er hva som er best for barnet.

[eximus]

Loven er veldig klar på at det ikke er anledning til å avtale at "han betaler ikke bidrag". Han må betale / vil bli trukket bidrag uansett hva begge foreldrene måtte mene om det.

Uansett, penger er ikke fordelingsnøkkelen i slike saker - det er hva som er best for barnet.

Det der er faktisk ikke tilfelle. Dersom hun vil ha bidrag må hun kreve det. Og det vet jeg med 100% sikkerhet fordi både jeg og mange andre jeg kjenner ikke betaler bidrag på den tradisjonelle måten.