Fetter og kusine!

[Gjest Anette Cami]

Hei

Vi er to personer som elsker hverandre :-) . En jente, en gutt! hun 26, han 25!

Vi har vært sammen i snart ett år nå, var gamle kjente, men ble kjent på nytt, og det sa KLIKK!!!

Vi bor ett stykke fra hverandre, og hun har også ett barn, men er ikke lenger sammen med barnefaren.

Når vi er sammen FLYR tiden, og når vi er fra hverandre, stopper den opp!!! vi vil være sammen, og det SKAL vi også!!! men, problemet er ...

Vi er FETTER OG KUSINE!!!! Vi tør ikke fortelle om OSS til noen, selv om vi vet at dette kanskje er den eneste muligheten for oss til å være sammen på, all the time! vi dør!!!

Hvor tabu er det å være sammen med fetteren/kusina si?

Hva kan vi event forvente av reaksjoner? .

Noen andre som er i, eller har vært i samme situasjon?

Hjelp!!

Fortvilet par som passer veldig godt sammen ;-) (egentlig!!!)

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke reagert i hvert fall. Det er kanskje familien det vil bli vanskeligst å svelge for?

Men kjør på dere, og lykke til!

[Leo]

For noen er det vel tabu, men iht. norsk lov kan fetter og kusine både gifte seg og få barn.

[Noli]

Det er fullt lovlig å gifte seg med sin fetter/kusine, men litt rart sånn "sosialt" sett er det jo.

[Gjest Pm]

Mine oldeforeldre var fetter og kusine, så jeg er blitt vant til tanken og synes ikke det er noe rart. Men det kommer litt an på hvor godt dere kjente hverandre som barn.

[Gjest fetterogkusine]

Mine oldeforeldre var fetter og kusine, så jeg er blitt vant til tanken og synes ikke det er noe rart. Men det kommer litt an på hvor godt dere kjente hverandre som barn.

Tusen takk for svar! Vi har kun møtt hverandre noen få ganger da vi var små!

[Gjest fetterogkusine]

Jeg ville ikke reagert i hvert fall. Det er kanskje familien det vil bli vanskeligst å svelge for?

Men kjør på dere, og lykke til!

Tusen takk!! ...ja, det er jo familien`s reaksjoner vi er redde for!

[Gjest Bond]

Jeg synes det er vel litt rart, i det minst jeg hadde ikke sett på mine fettere på den måten. Men vi har jo da vokst opp ganske nærmt også.

Men jeg kjenner til et tilfelle der fetter og kusine ble sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er rart, jeg. Altså, har selv fettere som er nær familien og andre jeg har sett noen ganger bare. Kunne ikke tenkt meg å bli sammen med de fjerneste en gang. Er også noen fette-kusine-ektepar i familien min, og jeg syns det er merkelig. Det er familie. Men bortsett fra det, hadde jeg ikke tenkt så mye over det. Man styrer ikke hvem man forelsker seg i.

[smaksløk]

Det er kanskje ikke veldig vanlig i Norge nå, men var det før. Og i andre deler av verden er dette helt normalt, har for eksempel ei venninne fra Iran som skal gifte seg med sin fetter, og foreldrene hennes er også søskenbarn.

[Arkana]

Jeg synes ikke det er spesielt rart (og som flere har påpekt er det fullt lovlig). Nå har ikke jeg et nevneverdig forhold til mine søskenbarn uansett da ingen av dem bor i samme land som meg, så jeg skjønner jo at det virker mer fjernt for de som har et nærere forhold til sine.

[Gjest leoinna]

Rent juridisk er det ikke ulovlig å gifte seg og få barn med sitt søskenbarn. Blant samene har dette ikke vært så uvanlig frem til for en generasjon siden, men jeg tror ikke det er så vanlig nå lengere. Folk har blitt mer opplyste og vet at det ikke er heldig når like gener blandes sammen (innavl).

[ashera]

Kong Olav og kronprinsesse Märtha var forøvrig søskenbarn.

[Gjest Farao på ferie]

Når det gjelder dette med at dere ikke kjente hverandre så godt som barn, så stemmer dette med den såkalte Westermarck-effekten. Den innebærer at mennesker som lever nær hverandre i de første årene av livet, i de fleste tilfeller blir ute av stand til å ha seksuelle tanker om hverandre.

Man kan se dette i noen tilfeller der søsken som ikke har vokst opp nær hverandre blir forelsket i hverandre når de senere møtes. Sannsynligvis har dette å gjøre med at mennesker gjerne foretrekker ansikter som er like sitt eget. I tillegg ser man ofte at barn som ikke er i slekt, men som tilbrakte mye tid sammen da de var små, unngår seksuelle forhold med hverandre som voksne.

[Supramundane]

Generelt sett syns jeg ikek det er problematisk om fetter og kusine blir sammen.

For min del ville det vært helt uaktuelt, siden vi vokste opp mer eller mindre som søsken. Men dere gjorde jo ikke det, og har dermed ikke dette "tabu-forholdet" jeg ville følt jeg hadde.

Så lenge dere er lykkelige sammen spiller det virkelig ingen rolle.

[Gjest vel]

...

Vi har vært sammen i snart ett år nå, var gamle kjente, men ble kjent på nytt, og det sa KLIKK!

...

Hvor tabu er det å være sammen med fetteren/kusina si?

Hva kan vi event forvente av reaksjoner? .

Noen andre som er i, eller har vært i samme situasjon?

Tusen takk for svar! Vi har kun møtt hverandre noen få ganger da vi var små!

Litt OT: Er dere gamle kjente eller har dere møtt hverandre få ganger i barndommen?

Som mange andre har svart så er det lovlig å gifte seg med søskenbarn. Hvis ikke loven blir omgjort da (har vært snakk om det for å hindre tvangsekteskap). Selv om det er lovlig å gifte seg, så vil jeg ikke anbefale dere å få barn. Risiko for feil med barnet er forhøyet en del når det er såpass nærhet i slektsbånd.

Jeg kjenner bare til to par som er søskenbarn: Kong Olav og kronprinsesse Märtha og ett i barndomstraktene.

Personlig så kan jeg ikke forstå at man blir forelsket eller seksuelt tiltrekt av noen i så nær slekt. Jeg har 52 søskenbarn, og selv om jeg har liten og ingen kontakt med noen av dem, så hadde jeg aldri blitt forelsket i dem. Nå kan jeg jo navnet på alle da, så hadde jeg møtt en fremmed med et kjent navn, hadde jeg fått mistanke og spurt hvem de var. Søskenbarn er sammen med tanter og onkler, foreldre og søsken rett og slett aseksuelle vesen. Selv om mange av søskenbarna mine er "fremmede" så er de aseksuelle. Og det er ikke fordi jeg mangler vakre og kjekke søskenbarn slik objektivt sett altså. Skal jeg fantasere at jeg likevel hadde klart å bli tiltrekt av et søskenbarn, så hadde jeg ikke hatt problem med å la den følelsen dø ut. Forelskelse er noe man har liten kontroll over. Forhold er alltid et valg. For det finnes mange (millioner) å velge mellom! Og jeg tror ikke at det finnes bare én rett mann/kvinne for oss i livet og dermed blir det helt unødvendig å velge noen innad i familien.

En annen ting er å tenke på andre enn seg selv. Hvordan vil foreldrene deres føle? De er jo søsken. Jeg kjenner jeg blir kvalm, får noia og angst av bare tanken om nevøen min -søsteren min sin sønn- skulle bli sammen med min datter.

På den ene siden så er det altså fullt lovlig og jeg kan teoretisk sett forstå folk som ikke kjenner søsken eller søskenbarn kan bli forelsket i hverandre som voksen om de ikke vet de er det. Men på personlig plam så kan jeg ikke forstå at man forelsker seg i noen som man vet er søskenbarn. Det blir veldig vanskelig å fatte hvorfor man med vitende vilje inngår et forhold. Sikkert ikke svaret dere to ønsket, men det er et helt ærlig svar. Jeg vet de aller fleste i min omgangskrets også føler slik, for dette er et av hypotetisk/filosofiske tilfeller vi har diskutert oss mellom.

[venus*]

Rent juridisk er det ikke ulovlig å gifte seg og få barn med sitt søskenbarn. Blant samene har dette ikke vært så uvanlig frem til for en generasjon siden, men jeg tror ikke det er så vanlig nå lengere. Folk har blitt mer opplyste og vet at det ikke er heldig når like gener blandes sammen (innavl).

De jeg har snakket med har sagt akkurat det motsatte. Tremenninger regnes som veldig nær familie, som man da ikke gifter seg med.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Det er vel ikke noe gale i det, sånn egentlig. Synes dere bare må kose dere sammen:)

Onkelen min i 50 årene har nettopp gått fra selveste dronningheksen, til å bli sammen med kusinen sin. Foreldrene mine synes det er rart og litt morsomt, men mener det er flott at de slipper å bli kjent med en ny person:P hehe

[Gjest Gjest_Meg_*]

Det er vel ikke noe gale i det, sånn egentlig. Synes dere bare må kose dere sammen:)

Onkelen min i 50 årene har nettopp gått fra selveste dronningheksen, til å bli sammen med kusinen sin. Foreldrene mine synes det er rart og litt morsomt, men mener det er flott at de slipper å bli kjent med en ny person:P hehe

[Gjest Gjest]

Personlig så kan jeg ikke forstå at man blir forelsket eller seksuelt tiltrekt av noen i så nær slekt. Jeg har 52 søskenbarn, og selv om jeg har liten og ingen kontakt med noen av dem, så hadde jeg aldri blitt forelsket i dem. Nå kan jeg jo navnet på alle da, så hadde jeg møtt en fremmed med et kjent navn, hadde jeg fått mistanke og spurt hvem de var. Søskenbarn er sammen med tanter og onkler, foreldre og søsken rett og slett aseksuelle vesen. Selv om mange av søskenbarna mine er "fremmede" så er de aseksuelle. Og det er ikke fordi jeg mangler vakre og kjekke søskenbarn slik objektivt sett altså. Skal jeg fantasere at jeg likevel hadde klart å bli tiltrekt av et søskenbarn, så hadde jeg ikke hatt problem med å la den følelsen dø ut. Forelskelse er noe man har liten kontroll over. Forhold er alltid et valg. For det finnes mange (millioner) å velge mellom! Og jeg tror ikke at det finnes bare én rett mann/kvinne for oss i livet og dermed blir det helt unødvendig å velge noen innad i familien.

Total manglende innlevelse og evne til å se noe fra en annen side enn sin egen... det mest fordomsfulle og trangsynte innlegget jeg har lest på lenge.

Aseksuelle vesen? "...så hadde jeg ikke hatt problem med å la den følelsen dø ut"?

Skal være litt forsiktig med å være så kategorisk her i livet. Rarere ting har skjedd enn at folk med så ensporete bastante meninger har møtt seg selv i døra...

En annen ting er å tenke på andre enn seg selv. Hvordan vil foreldrene deres føle?

Hvorfor i all verdens land og rike skal de tenke på andre enn seg selv, og attpåtl foreldrene?! Forhold er et personlig valg. Og så får de evt stå for konsekvensene. Sånn er livet. Er begge to single og velger hverandre, er det det eneste som betyr noe.

Jeg kjenner jeg blir kvalm, får noia og angst av bare tanken om nevøen min -søsteren min sin sønn- skulle bli sammen med min datter.

Håper virkelig du har "lydige" barn da, som kommer til å følge dine verdier og livsvalg gjennom hele sitt liv...

Den som er så heldig å finne kjærligheten, skal vel få lov til å beholde den og leve den ut. Det er ikke alle som er så heldige å finne en livspartner. Stå på, ta vare på hverandre, og masse masse lykke til!

(Det kan for øvrig være lurt å ta en blodprøve før dere evt får egne biologiske barn, pga faren for enkelte sykdommer. Det kan være det av helsemessige årsaker vil være mindre risiko å enten adoptere eller bruke sæddonor etc.)