Jeg elsker deg

[-Fisken-]

Hvor lenge hadde dere vært kjærester da dere sa dette til hverandre?

Hva legger dere i disse tre ordene?

Hva gjorde at du følte deg klar for å si dem?

Grunnen til at jeg lurer, er at jeg aldri har sagt det til noen, ikke en gang til han jeg straks blir samboer med. Han har ikke sagt det til meg heller. (Bortsett i fylla.) Vi har snakket en del om dette, og vi føler begge det blir feil å si noe vi ikke vet hva innebærer.

[Ciara]

Husker faktisk ikke. Tror vi kanskje hadde vært sammen i et halvt år? Det var ikke noe spesielt som gjorde at jeg sa de ordene, jeg bare følte en dag at slik var det

[Arkana]

Egentlig kan jeg vel signere på alt det Ciara sier. Jeg husker ikke nøyaktig når vi sa det til hverandre, men det var vel omtrent etter et halvt år eller så. Og grunnen var rett og slett at det var det jeg/vi følte der og da.

[Gjest Frk Åberg]

Vi hadde vært sammen i nesten et år. Tror det hang sammen med at vi følte oss nærmere hverandre enn noen gang, og at vi begynte å se for oss en fremtid sammen. Fram til dette hadde vi bodd et stykke fra hverandre, og hatt et nesten-brudd. De siste månedene før vi sa de magiske ordene, tok forholdet vårt en ny retning, og vi følte oss ordentlig lykkelige sammen.

[eximus]

Ca et halvt år tror jeg...

[Gjest milkyway]

Vi sa det ganske tidlig, men nå hadde vi jo halvveis kjent hverandre i 2 og et halvt år før vi ble sammen. Tror vi hadde vært sammen halvannen måned. men den 1 er det et halvt år, og vi føler nå like sterkt for hverandre, om ikke mer (jo visst fan!) så ingen skam å si det selv om det er "for tidlig". Er jo bare en selv som vet.

Jeg fortalte han da jeg sa det hva jeg la i det, og han mente akkurat det samme - jeg elsker deg = jeg vil være sammen med deg for alltid, og vil gjøre alt for deg.

Følte meg klar for å si dem fordi han tok det første skrittet, og jeg slapp å lure "føler han det samme?"

Han gjemte seg under ei jakke, men var helt edru da han sa det :-D

[Gjest Gjest]

Nå er ikke jeg i noe forhold men svarer allikevel..

Må innrømme at jeg ikke er så veldig begeistra for de ordene der..Det er knytta så mye "stress" rundt det hele. (og siden jeg er trønder så høres det heller ikke så veldig bra ut å si det..)

Jeg tror ikke kommer til å si de ordene noengang faktisk. Ikke fordi at jeg ikke kommer til å elske noen men det er så klisjete å si det på en måte. Det bygger seg så mye opp rundt det å si det også virker det som..

[Filur]

Neste et halvt år etter vi ble sammen. Vi kom hjem etter en fuktig kveld og slengte oss i seng. I halvsøvne i mørket hører jeg han mumle noe sånt som zzzz.. elsker deg jenta mi...zzz.. :søvn: Jeg ville ikke si det tilbake da, for jeg var redd det bare var fyllerør, men jeg støk han over kinnet før vi sovna.

Neste morgen kryper han inntil ryggen min og kysser meg i nakken og hvisker at han mente det han sa forrige kveld, og at han virkelig elsket meg. Og da sa jeg det tibake, for det gjør jeg jo! :rødme:

[Minien]

I mitt forrige forhold tror jeg at det gikk i overkant av et halvt år før jeg sa det. Sa det ikke så mange ganger etter den ene gangen, for jeg følte at jeg ikke kunne stå for det. Det er en grunn til at det er en eks.

I mitt nåværende forhold har jeg ikke sagt det enda. Vi har vært sammen i to og et halvt år. Han har heller ikke sagt det til meg, og jeg tviler på han kommer til å si det. Han er svært sparsom med ord, og det er sjelden at jeg får høre noe så enkelt som "jeg er glad i deg". Har vel kanskje fått høre det 10 ganger siden vi ble sammen. Litt sårt er det - hadde vært deilig å få høre at han setter pris på meg. Jeg vet jo at han gjør det, men som sagt..det er noe spesielt med å få det sagt til seg. Jeg kommer ikke til å si de tre små ord først, av den enkle grunn at første gang jeg fortalte ham at jeg var glad i ham, så sa han bare "Takk". Det var sårende, og jeg vil ikke risikere å få høre det igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg liker ikke de tre ordene. Har vært samboer i et halvt år nå, med mannen jeg ser for meg at jeg kommer til å dele livet med, og vi har det kjempebra, men jeg liker ikke de ordene. Vi sier heller at vi er glad i hverandre (ikke så ofte, da, har vel bare skjedd et par ganger).

"Æ ælske dæ" ville det blitt på min dialekt, og det høres svært unaturlig ut. Jeg håper jeg slipper å si det, men hvis han begynner, så må jeg jo gjøre gjengjeld..

[Concertina]

Det glapp ut av meg ganske tidlig, jeg falt pladask, han var alt jeg hadde drømt om og mer og vi hadde så god kjemi... Så jeg sa vel de tre ordene etter bare 3 uker, og mente de (som i: jeg ønsker å dele resten av livet mitt sammen med deg). Han følte det på samme måte, det forventet jeg ikke, men det var godt å høre det...

Vi sier både "jeg elsker deg" (jeg er nordfra, men synes ikke det høres feil ut på dialekt) og "jeg er glad i deg" hver dag... Og jeg er ikke enig i at ordene mister mening når man sier de ofte, jeg blir like glad og varm inni meg hver gang :rødme:

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tror ikke kommer til å si de ordene noengang faktisk. Ikke fordi at jeg ikke kommer til å elske noen men det er så klisjete å si det på en måte. Det bygger seg så mye opp rundt det å si det også virker det som..

Jeg er egentlig ganske var for sånne klisjégreier, og var heller ikke overbevist om at jeg noensinne ville si det til noen før jeg ble sammen med kjæresten. Men da vi kom til et visst punkt, føltes det veldig riktig, og ikke klisjéfylt i det hele tatt. Men man er gjerne forskjellige på det punktet, og så lenge man har det bra og gjerne er forholdsvis på linje om hva som skal sies og når, så er vel det det viktigste.

[Gjest barelillemeg]

Det var ikke så mange uker etter vi hadde blitt sammen (men etter flere måneders kontakt). Og det ble ikke sagt rett ut, men kom som et spørsmål fra min side -'tror du det er mulig å elske noen etter så kort tid? For det tror jeg at jeg gjør' ... han sa ja, han trodde det var mulig, og sa han elsket meg også...

[maren]

Jeg bestemte meg for at han skulle få si det først fordi det var liksom jeg som viste interesse for han først.

Og det gjorde han, tror det gikk ca 6 mnd. Eller kanskje 4...?

Jeg spurte han om han hadde sakt noe sånt til noen andre og han sa, "ja men jeg mente det ikke sånn som jeg mener det med deg". Da ble jeg litt mo i knærne

[Noli]

Vi sa det vel etter et halvår ca, husker veldig godt første gangen, det var veldig fint. Nå sier vi det hver dag, men vi er ikke et sånt par som slenger ut "Jeg elsker deg" tørt hver gang vi skilles eller legger på telefonen eller noe slikt, vi sier det når vi er nær hverandre i spesielle øyeblikk i løpet av dagen. Jeg elsker å høre at han sier det. Noen ganger når jeg sier det, svarer han "Jeg vet det!" og det er ganske fint det også, fint å vite at han vet at jeg mener det.

[Gjest Grafica]

Etter litt over en måned... Jeg følte så mye sterkt, at ordene "jeg er glad i deg" ikke dekket det lenger. Det kjentes ut som om jeg skulle sprenge av følelser. Jeg hvisket det til ham, og å høre ham hviske det tilbake... Jeg har fortsatt den følelsen hver gang han sier det til meg <3

Vi har vært sammen litt over halvannet år, samboere en stund, og gifter oss neste år ^^

[Småkjekset]

Jeg og kjæresten min hadde vært sammen i 5 mnd da vi sa det til hverandre.

Det var påskeaften, og jeg skulle sitte på med en felles venninne til kjæresten min sin leilighet, hvr det skulle være fest på kvelden. Idet vi gjorde oss klare til å dra, tikket det inn en melding på mobilen min. "Det er et ting du skal vite min skjønne. Jeg elsker deg." Jeg ble helt satt ut, og svaret han fikk tilbake var "skjønningen min".

Da vi kom på festen tok han meg til side, og sa at han elsket meg, og at han lurte på om jeg ikke følte det samme for han. Da måtte jeg bare smile, for det var det jo klart at jeg gjorde!! Men jeg ville at første gang jeg skulle si det til han, skulle det skje face to face.

Vi har nå vært sammen i 2,5 år, og har vært samboere det siste halvåret. Jeg vet at dette er mannen for meg, selv om jeg bare er 19 (han er 26), og kan nesten ikke vente å starte familie sammen med han :rødme:

[Gjest Gjest_Maria_*]

Så utrolig koselig tråd:)

Smiler litt for meg selv, hyggelig å lese om at andre er lykkelige!

[Supramundane]

Hos oss tok det vel drøye 3-4 uker. Det var bare så klart at slik var det. Jeg elsker denne mannen, og han elsker meg. Nå flyttet vi jo sammen etter to måneder også, det har vært full klaff fra dag 1. :rødme:

Jeg syns ikke dette er noe man skal "stresse" med. Hos oss ble det bare sagt, fordi det var så klart at det var slik vi følte det. Klisjeene og alle de rare tankene knyttet til å si noe sånt ble bare borte. Deilig!

[Gjest Gjest]

Vi sa det vel 1 år og 2 måneder etter at vi ble sammen, men jeg hadde visst at jeg elsket han noen måneder før jeg sa det, og jeg tror det samme gjaldt for han. Vi er nok ganske like akkurat der, "jeg elsker deg" er nok ikke en del av vårt vokabular, og kommer nok ikke til å bli sagt så ofte fordi det høres litt feil ut når det kommer ut. Selv om det stemmer, selvfølgelig!

Synes ikke man skal stresse så mye med dette. Det skjer når det skjer:)