Hendelser i livet ditt...

[Virgo35]

Hvilke 5 hendelser har påvirket deg mest i livet frem til nå (på godt og vondt)?

Mine er:

1. Pappa som døde i 1982

2. Reiste som au-pair til USA i 1991

3. Nevø som fikk kreft i 1992

4. Ble ferdig med utdannelsen min i 2001

5. Fikk fast jobb i 2007

[Gjest Gjest]

Da jeg flyttet hjemmefra.

Da jeg møtte mannen min

Da jeg ble voksen og forsto at forholdet mitt til mamma er dårlig fordi hun ikke har det bra, og ikke fordi jeg er en idiot av en datter.

Da jeg ble deprimert og ble nødt til å se grundig på meg selv og finne mine verdier i livet.

Når vi bygget drømmehuset for å starte vår egen fremtid sammen.

[Gjest Gjest]

Da jeg fikk mitt første barn

Da jeg giftet meg første gang

Da jeg fikk mitt andre barn

Da jeg ble skilt og mistet mamma i kreft så og si samtidig

Da jeg fullførte utdannelsen min

Da jeg ble gift annen gang

Da jeg ble skilt andre gang

Man skal oppleve mye i dette livet, og alle hendelser har gjort meg sterkere og mer selvsikker....tross alt

[Sørlandsmamma]

1. Da jeg ble gravid og fødte min datter i 2001 :)

2. Voldtekt da jeg var 14

3. At jeg nå har truffet mannen i mitt liv og vi skal flytte sammen

4. Levd med en spiseforstyrrelse i mange år, men er på vei til å bli frisk

5. Den dagen vi gifter oss og får ett eller to barn til

[Gjest Gjest]

1) Min mors utradisjonelle yrkesrådgivning (søk på ......, det er så vanskelig å komme inn på det at det nesten er umulig!) førte meg inn i et yrke jeg aldri hadde tenkt ut på egenhånd.

2) Ble mamma til en flott gutt!

3) Tok det vaskelige valget om å avbryte forholdet til Barnets Far, pga sjalusi og vold.

4) Nok en utdanning.

5) Giftet meg med Mannen, og fikk i tillegg overraskende bryllupsgave..

[Dragonstone]

-fikk en sønn i 1999

-brøt ut av ett voldelig forhold

-nevø som fikk dødelig sykdom

-fikk en niese som er frisk

-snille og gode mannen jeg nå bor sammen med

[maren]

-Er oppvokst i Jehovas Vitne og ble mobbet pga det som barn.

-Flyttet hjemmeifra for å studere :smile:

-Møtte kjæresten min :smile:

-Meldte meg ut av religionen :smile:

-Studere kunst :smile:

-Endelig fått noen gode venner :smile:

[Gjest Gjest]

- flyttet hjemmefra

- møtte mannen

- fikk jobben jeg har nå

- pappa ble syk og vi flyttet "hjem"

- får forhåpentligvis etter hvert barn (håper jeg!! har prøvd i to år nå)

[Gjest Gjest_Mia_*]

Misbruk da jeg var barn

Da jeg fikk barn

Da jeg flyttet fra faren til barna mine og ble alene med den daglige omsorgen.

Da mammaen min døde

Da jeg fikk en kronisk sykdom

[MarianneE]

Til dere over (og de som kommer under)

*Da mine foreldre ble skilt og mine besteforeldre døde i en voldsom bilulykke.

Dette skjedde i 1989 med 14 dagers mellomrom

*Da jeg innså at min fars alkoholproblemer ikke er mitt ansvar

*Da jeg begynte i terapi pga min mor

*Da jeg flyttet hjemmefra

*Da jeg traff min kjære

*da jeg ble gift

*Da vi fikk barn i mai 2007

[mysan]

Da jeg møtte barnas far (både pluss og minus)

Barna (pluss)

Da barnas far ble syk og døde og jeg ble alene med ungene (pluss og minus)

Da jeg fikk brystkreft (reality check, man er ikke udødelig)

Da sønnen min døde (det største sjokket ever)

[Gjest marihan]

- Da faren min døde

-Da jeg møtte kjæresten min

-Da jeg flytta hjemmefra

[Jodi]

Åh Mysan.. Å miste sitt eget barn må være det verste som kan skje en...

For min egen del:

Da moren og faren min skilte seg (jeg var 13 år)

Da faren min døde (jeg var 24 år)

Når datteren min ble født (jeg var 27 år)

Når jeg og faren hennes flytta fra hverandre

Når jeg startet på høyskoleutdannelse og etterhvert fikk meg en "ordentlig" jobb

[Gjest Raptuza]

*då eg blei kristen som 15 åring

*då foreldra mine skilde seg når eg var 16

*då eg fekk psykiske vamskar når eg var 19

*når eg dro vekk for å gå på bibelskole og traff han som no er Mannen min

* når eg blei mor til datra mi

[Gjest Valiant]

- Da jeg opprerte hjerte som 4-5 åring

- Da bestefar døde

- Da vi gikk ut av jeovas vitner

- Da jeg fikk blodforgifting

- Da jeg flyttet hjemmefra

[Tweak]

-Da pappa ble syk av leukemi da jeg var 4,

Han ble heldigvis frisk igjen

-Da jeg ble mobbet på barneskolen

Ble totalt skviset ut... Men fant meg noen andre venninner, og vi er bestevenninner i dag! Er utrolig glad i de!

-Da jeg traff den kjekke gutten som skulle bli kjæresten min og senere samboeren min.

Og at jeg fikk LOV til å være sammen med han selv om jeg bare var 16 og han var 23... Og nå, 9 år etter er vi fortsatt sammen!

-Da jeg kom over sjenansen min

Det å ha kjæreste ga meg en skikkelig boost i selvfølelsen, pluss at jeg på vgs kom bort fra de som hadde mobbet meg

-Flyttet hjemmefra for å studere, og kjæresten flyttet etter slik at vi ble samboere. (til slutt kjøpte vi og pusset opp leilighet sammen også!

-Det året min far fikk påvist kreft igjen.

Vi mistet ham 3/4 år etter at det ble påvist spredning av kreften. Samme året mistet jeg også min farmor og min mormor, pluss en onkel og en niese. Døden kom svært tett på. Samtidig klarte jeg å gjennomføre mastergraden min.

-Avla mastergradeksamen på universitetet (STOLT).

-Da jeg måtte innse at min mor har store problemer og at jeg må tre til og vise ansvar og hjelpe henne. Jeg skulle ikke være SÅ ung når min mor begynte å trenge hjelp fra meg. Dessuten skulle jeg jo ha to foreldre... De skulle være kvikke og raske besteforeldre til barna som jeg ikke har fått enda, og pappa skulle lede meg til alters i bryllupet jeg ikke har blitt fridd til for enda. Jeg har fått påvist pcos og vet ikke om jeg får de barna jeg vil ha en gang, og en samboer som synes vi ikke har noe å stresse med ang. barn.

Huff, dette ble visst mye rart.

[eximus]

Det var ganske vanskelig å begrense seg til fem hendelser faktisk... men jeg tror dette er de som har satt mest preg (har vel oversett noen svært negative hendelser da..)

-Opplevelse av overgrep som barn og en mor som velger å overse det.

-Da jeg fikk hest som tolvåring

-Flytte hjemmefra og sammen med samboer som attenåring

-Da barna ble født og jeg ikke lenge etter ble psykisk syk for første gang

-Da jeg ble hodestups forelsket i min nye mann.

[Gjest Pet]

Mistet moren min da jeg var ti år.

Fikk ingen rådgiving, rettledning eller oppmuntring hjemme i tenåra.

Giftet meg med feil mann, men fikk en sønn som jeg elsker over alt på jord og som jeg har et fantastisk godt forhold til.

Fikk et godt og åpent forhold til pappa i voksen alder.

Oppdaget hvor helsebringende og herlig det er å ha kattepus.

Fant en måte å få utløp for kreativiteten min på.

Bestemte meg for ikke å forelske meg i tullebukker som ikke er bra for meg.

Mistet pappa.

[momo]

Oppveksten min er vel det som har preget meg mest. Oppvokst med alle tenkelige former for misbruk og alkoholikerforeldre.

Så da jeg var 16 og endelig kom meg vekk hjemmefra

Så fikk jeg datteren min

Giftet meg

Fikk sønnen min

Og det og måtte lære seg og leve med en kronisk sykdom. Den jobber jeg fortsatt med.

[Gjest Gjest]

Moren min ble alvorlig, psykisk syk første gang da jeg var 4-5 år.

Hun hadde en alvorlig episode igjen da jeg var 8, og jeg ble ufrivillig en stor del av det.

Foreldrene mine skilte seg i ungdomstiden, noe som førte meg seg voldsom turbulens på grunn av deres konflikter, i tillegg til en oppblussing av moren min sin sykdom. Hun har i grunnen ikke vært den samme siden, og jeg sliter fortsatt med at jeg føler at jeg sitter med aleneansvaret for hennes ve og vel.

Jeg flyttet hjemmefra og begynte å studere noe jeg hadde gledet meg til i flere år.

Jeg traff han som nå er min samboer.

Når jeg ser på det jeg har skrevet, føler jeg at det blir veldig trist. Det er dessuten mye vanskelig som ikke kan oppsummeres i enkelthendelser, men ting i hverdagen over lang tid. De tre første hendelsene har påvirket meg negativt i aller høyeste grad, og jeg har hatt en oppvekst preget av psykisk sykdom, men jeg tror at jeg også har blitt sterk av det. Jeg unner ingen de samme opplevelsene, men jeg tenker samtidig at jeg har fått kunnskap jeg ellers ikke ville fått.