separasjon ,moral og deling av bo.

[Gjest Gjest]

En mann har flyttet ut fra der han bodde med familien for godt.

De hadde felles eie i den med likt innskudd i kostnaden. Ikke gifte.

De har små barn som bor fast med mor.

Han bor rett og slett kummerlig på ett rom,og lar kona sitte i uoppgjørt bo fordi hun ikke kan betale han ut på dette tidspunkt.

Hun er i lavtlønnet jobb,det samme er han.

Han har barna hos seg ca. 50%,og de deler på feriene.

Han har egne klær og leker til dem der,og bor så nær som mulig.

Jeg beundrer han og tenker han er fantastisk snill.

Han vil ikke at barna ender på gata,som han sier.

Men hvor lenge kan det egentlig gå før han får de pengene han trenger for å

kunne starte skikkelig på nytt?

Slik jeg oppfatter det,er han veldig fanget i en situasjon han ikke kommer ut av.

Andre som har vært borti lignenede?

[Gjest Elfrida]

Han får vel ikke noe oppgjør så lenge han ikke ber om det antagelig.

Endret 25. februar 2008 av Elfrida

[Gjest Mysticgirl]

En mann har flyttet ut fra der han bodde med familien for godt.

De hadde felles eie i den med likt innskudd i kostnaden. Ikke gifte.

De har små barn som bor fast med mor.

Han bor rett og slett kummerlig på ett rom,og lar kona sitte i uoppgjørt bo fordi hun ikke kan betale han ut på dette tidspunkt.

Hun er i lavtlønnet jobb,det samme er han.

Han har barna hos seg ca. 50%,og de deler på feriene.

Han har egne klær og leker til dem der,og bor så nær som mulig.

Jeg beundrer han og tenker han er fantastisk snill.

Han vil ikke at barna ender på gata,som han sier.

Men hvor lenge kan det egentlig gå før han får de pengene han trenger for å

kunne starte skikkelig på nytt?

Slik jeg oppfatter det,er han veldig fanget i en situasjon han ikke kommer ut av.

Andre som har vært borti lignenede?

Han får vel ikke utbyttet før hun har skaffet seg en bedre betalt jobb. Han får iallefall all min respekt. Slike menn vokser ikke på trær!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Mener du med det at han bare er dum(snill)?

Han sier selv at han trenger pengene for å kunne starte på nytt.

Dessuten var de enige om å gå fra hverandre,begge to.

Er det vanlig at menn utsetter å gjøre opp boet når kvinnen definitivt har tenkt å forsette å bo i leiligheten de eigde sammen?

[Villa2000]

Etter min mening så er det ikke akkurat noen varig løsning. Personlig så ville jeg gitt en frist på f.eks 6 måneder eller lignende med å betale ut skyldig. Hvis ikke så må man selge og starte på nytt.

Ser ikke noe problem med at ikke moren kan leie seg en leilighet på lik linje med ham eller bruke pengene etter salget og legge i en ny.

[Lykkelig eks-frue]

Jeg synes det er greit (uansett kjønn) som en midlertidig løsning. Men som langvarig løsning fungerer det ikke. Spesielt ikke om han har barna like mye som mor.

Men at man i en overgangsfase gjør det slik for at barna ikke skal måtte flytte samtidig som et samlivsbrudd synes jeg bare er kjempeflott. Det er ikke lett for barn å miste den daglige kontakten med foreldrene og kanskje flytte samtidig.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

De har levd fra hverandre i snart ett år,og var ikke gift...

Er det noen som syns han blir brukt eller lurt på et vis?

[Villa2000]

Om han blir brukt eller lurt er det umulig å si vel? Dersom dem har et kjempegodt forhold og snakker mye sammen og jobber godt sammen med ungene så kan man vel neppe kalle det å bli brukt?

Kanskje han insisterer på at hun bor der mens hun ikke vil?

Føler han seg fanget i situasjonen eller er det kun du som synes det? Dersom han føler seg fanget og utnyttet så e det selfølgelig ikke noe bra, men det er jo ikke så godt å si uten å vite om forholdet ellers. Virker jo som dem samarbeider greit om barna i hvert fall.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Om han blir brukt eller lurt er det umulig å si vel? Dersom dem har et kjempegodt forhold og snakker mye sammen og jobber godt sammen med ungene så kan man vel neppe kalle det å bli brukt?

Kanskje han insisterer på at hun bor der mens hun ikke vil?

Føler han seg fanget i situasjonen eller er det kun du som synes det? Dersom han føler seg fanget og utnyttet så e det selfølgelig ikke noe bra, men det er jo ikke så godt å si uten å vite om forholdet ellers. Virker jo som dem samarbeider greit om barna i hvert fall.

De samarbeider fint om barna.

Han insisterer ikke på at hun bor akkurat DER.

Men i nærområdet,helst.

Han tror det vil ordne seg med utbetalingen,men det har dratt ut en del..

[Villa2000]

Jeg tror jeg skjønner ham og det virker som han strekker seg så langt han kan, noe jeg også ville gjort.

Men når det har gått et år så ville jeg lagt frem noen alternativer. Synes hun har fått en god frist til å finne seg en leilighet eller sjekke opp muligheter til å betale ham ut. Det er etter min mening også viktig at barna får et skikkelig hjem hos faren også og ikke bare et "rom". Jeg legger i hvert fall stor vekt på det hos meg.

Hva er det som tar sånn tid egentlig? Dersom hun venter på penger for å betale ham ut så er det greit. Da vet man i det minste at noe skjer, men hvis hun ikke har noen idè så stiller det seg annerledes.

Da ville jeg fint bedt henne om å lete etter en leilighet som passer for henne og barna og da også gjerne hjulpet henne med det.

Så lenge de har barna like mye så ser jeg ingen grunn til å dvele mer ved det egentlig.

[Gjest Pet]

Det må da være bra og ofre seg og sette egne behov til side i en periode for å sikre at barna har det bra? Han kan jo sette en frist på f eks et år fram i tid for salg av felles bolig. De kan ta kontakt med en advokat for å få satt opp en avtale om at boligen skal selges innen en viss tid. Han kommer seg nok på beina igjen og han klarer nok å bo dårlig en stund. Ingen grunn til å synes så fryktelig synd på ham, han setter jo ungene sine først og overlever sikkert i en ettroms en periode.

[HeleneHarepus]

Det var en snill mann ja; nesten på grensen til dumsnill. Men jeg synes at det godt å høre at folk kan klare å være snille jeg. Men som sagt over, burde kanskje en tidsfrist vært satt, og da innefor rimelighetens grense. Det tar jo litt tid å selge en leilighet, eller refinanisiere det de hadde sammen.

[Gjest Gjest_Sofie_*]

Et spørsmål.

Du skriver at hun sitter i "uskiftet bo". Når de ikke er gift så heter det faktisk ikke uskiftet bo.

Betyr det at de eier bolig sammen? Hvem betaler da i såfall renter og avdrag på boliglån nå etter at de flyttet fra hverandre?

[eximus]

Jeg gjorde det samme som denne mannen da jeg og min eksmann gikk fra hverandre. Riktignok var det jeg som gikk og jeg syntes synd på han. Jeg angret mange ganger på materielt grunnlag, men aldri med tanke på at barna fikk beholde barndomshjemmet og den stabiliteten det førte med seg. Vi delte 50/50.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Du gjorde kanskje helt rett i det.

Det er lettere å se slikt i etterkant,når det værste peset har lagt seg,tror jeg.

Kanskje er det like greit,vis en greier holde hodet over vannet,økonomisk.

[Honey Bee]

Jeg gjorde det samme som denne mannen da jeg og min eksmann gikk fra hverandre. Riktignok var det jeg som gikk og jeg syntes synd på han. Jeg angret mange ganger på materielt grunnlag, men aldri med tanke på at barna fikk beholde barndomshjemmet og den stabiliteten det førte med seg. Vi delte 50/50.

Det er kjempeflott at man strekker seg for å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon som et samlivsbrudd er.Men jeg vil påstå det at barndomshjemmet ikke alltid er viktig.I noen tilfeller er det hva som er inni og menneskene som utgjør et hjem,ikke selve huset

[bella domina]

De har levd fra hverandre i snart ett år,og var ikke gift...

Er det noen som syns han blir brukt eller lurt på et vis?

Lurt eller brukt er han vel ikke, om han ikke har bedt om en annen løsning. Han lurer seg selv i tilfelle....

Jeg har hørt om at menn har gjort slikt før, men da har de hatt bedre økonomi enn mor, og kunnet etablere seg på nytt uten å streve som denne mannen gjør. Uansett bør han sette seg ned med MOREN og finne ut av dette, og du kan vel ikke gjøre stort fra eller til annet enn å støtte ham i de valgene han tar.

Jeg tenker nok umiddelbart at han er litt dumsnill...