Allergi

[Gjest Anonymous]

Trenger synspunkter og innspill fra dere her på KG. Jeg er heldig og har verdens mest fantastiske samboer. Jeg er imidlertid så uheldig (!) at min samboer har hund som han ikke kan leve foruten. Da jeg er svært allergisk, fører dette selvfølgelig til vanskeligheter i hverdagen. For min samboer er det helt utenkelig å skilles fra hunden, da dette er hans aller beste venn og en som har hjulpet ham gjennom vanskelige tider tidligere. For min del har samboerskapet ført til at min allergi har blitt mye verre og jeg har nå utviklet astma-liknende symptomer og sliter med dårlig lungekapasitet f. eks. under trening. Min samboer har fryktelig dårlig samvittighet og dras bokstavelig talt mellom hunden og meg. Jeg er sliten og lei alt som heter hunder og dette er i ferd med å ødelegge et ellers perfekt forhold og samboerskap. Jeg går på allergimedisin, men effekten av disse er liten. Min samboer er flink til å holde hunden ute fra de rommene jeg oppholder meg i, men hundehold fører med seg hundehår, det er en kjennsgjerning. Nå ønsker min samboer at jeg skal forsøke allergivaksinasjon. Det betyr at jeg får sprøter med moderate doser av allergenet i inntil fem år. Det sies at dette er en behandling som hjelper mange. Jeg er imidlertid litt i tvil. I utgangspunktet vil jeg at kroppen min skal ha minst mulig medisiner og synes prinsippielt at det hadde vært bedre å vurdert hundeholdet, men jeg vil aldri klare å kreve at min samboer skal velge mellom meg og hunden. På en annen side kan kanskje dette være en mulighet for å løse problemet. Men hva skjer så hvis vi får barn og vi fortsatt har hunden. Jeg er arvelig belastet med allergi og det vil vel derfor være ganske sannsynlig at mine barn også får dette. Jeg synes at det er urettferdig å utsette mine barn for hund når jeg selv vet hvordan det er å nesten ikke få puste under julemiddagen og må stå ute på terassen om natten for å få lungene til å "roe seg litt".

Er det noen som har lignende opplevelser - enten allergiker eller hundeier. Er det noen av dere som har erfaringer fra allergivaksinasjon. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Av og til føler jeg meg som en martyr som må ofre min helse for at min samboer skal beholde sin hund, på en annen side så bør jeg vel gjøre det som står i min makt for å forsøke å kvitte meg med plagene (f. eks. ved å ta en slik vaksinasjon). Og jeg er jo glad i hunden jeg også!

Jeg trenger sårt noen innspill fra dere....

Hilsen

Lille Snufsende og Kløende Meg

[Gjest Niniel]

Jeg har ikke erfaring med allergivaksinasjon, men jeg har hørt mye bra om det!! Mange leger anbefaler det fremfor å stappe i seg masse medisiner hele året... Har planer om å prøve det selv til høsten, for jeg er såpass allergisk mot pollen (flere sorter) at jeg får kortison-sprøyter...og det er IKKE bra for kroppen, det er sikkert!

Snakk med legen din, du, h*n kan helt sikkert hjelpe deg å finne ut hva som er best for deg :D

[Gjest Nittini]

Hei!

Jeg vet at dette ikke er lett, for jeg er nemlig multi-allergiker selv. Er utroig glad i dyr, men jeg kan altså ikke klappe eller røre. Får som regel astma av å bare oppholde meg i samme rom som en hund.

Mitt forslag er at du prøver disse sprøytene. Mens du venter på at disse skal virke, flytter du ut. Jeg vet at det høres vanskelig ut, og at du er glad i han, men du MÅ tenke på din egen helse. Astma er faktisk farlig, i verste fall livstruende.

Hvis ikke dette er mulig, bør du bli enig med samboeren om at hunden får sitt eget rom i leigligheten/huset, og at den KUN oppholder seg der. At samboeren din er "flink" og holder hunden i et annet rom enn deg hjelper deg jo ikke så mye hvis det er hundehår over alt.

Når det gjelder barn; Er dette langt frem i tid, eller er det noe dere planlegger nå? Vil det ikke være et alternativ å _vente_ til... vel... til hunden er død og begravet for å si det litt brutalt?

[Gjest Anonymous]

Heisann og tusen takk for svar!

Ja, jeg har faktisk bestilt legetime allerede for å høre litt mer om denne vaksinen. Har også lest litt rundt omkring og funnet ut en slik vaksine ikke er så "dramatisk" og kontroversiell som jeg trodde først. Jeg blir i allefall ikke verre av det.

Når det gjelder barn, så er det vel der det meste av sårheten/engstelsen min egentlig ligger. Jeg har passert tretti og synes at det snart er på tide med barn nå (hvis det ikke allerede er for sent. :-? ...). Hunden er en fantastisk livsglad og livsbehjaende femåring i storfom (!!!) - så du ser vel kanskje hvorfor jeg ser litt mørkt på akkurat det!?

Takk for at dere tok dere tid til noen ord.

Klem fra

Lille Snufsende og Kløende Meg

[Gjest Samara]

Hei, skjønner godt at du synes dette er slitsomt.

Sliter selv med allergi - har hatt pusteproblemer i snart ett år nå :cry: Mat, midd, pollen og den slags... Jeg er ikke allergisk mot dyr. Hjemme har vi hund, og vel, jeg elsker den hunden. Tror det hadde vært vanskelig å kvitte seg med den ja... Jeg har faktisk tenkt litt på hvordan det ville ha vært om jeg hadde utviklet allergi mot dyr.

Jeg vet lite om allergivaksiner. Har tatt sprøyte mot pollenallergi en gang, og det fungerte ganske bra. Som deg er jeg likevel ikke så begistret for å ta masse medisiner, dette var en kortisonsprøyte, og nå klarer jeg meg egentlig ganske greitt uten. Synes likevel du bør prate med legen din, det er vel verdt et forsøk når du sliter såpass som du gjør?

Ellers tenkte jeg på mulighet for å ha hunden ute i hundegård? Vet ikke hvordan dere bor da, men i såfall slipper du iallfall masse hundehår inne. Ellers så er det vel lurt å la den ha et eget rom, slik som Nittini foreslår.

Håper dere finner en løsning på problemet!