manducabulla Skrevet 25. februar 2008 #1 Skrevet 25. februar 2008 Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte å være trist. Før kjæresten min og jeg ble ordentlig sammen, holdt vi på en god stund. Et ødeleggende forhold for meg, for han visste ikke hva han ville, og jeg visste akkurat hva jeg ville. Vi var elskere. Han holdt på med andre, og det samme gjorde jeg. I ettertid har jeg kuttet ut all kontakt med de gutta jeg holdt på med i den tiden, for jeg vet det sårer han. Og han har vel.. egentlig gjort det samme. Men så har det seg slik at hun ene eksen hans, som han dumpet meg for (andre gangen), flyttet til byen jeg bor i. Og nå er hun på besøk hvor han bor, og de skal på kaffe sammen. Av en eller annen grunn, så er det som fyrverkeri inni meg. Jeg er helt knust. For når han er på besøk hos meg, spør jeg alltid om vi skal møte henne, siden det er jentevenninna hans, men det gidder han aldri. Men nå, dagen etter at jeg kom hjem på besøk fra han, er hun plutselig i byen og de skal møtes. Og.. jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Må bare få ut alt her, ellers fyker det på han. Men han forstår på en måte ikke hvor vondt jeg får når han skal møte henne. Jeg prøver å bare smile og glemme det, men kroppen min er helt fra seg.. Jeg vet det ikke er noe mellom dem, men de har hatt en form for følelser for hverandre. Og jeg.. er så redd for at følelser kan bare blusse opp. Vi har vært sammen i 2 år, sånn seriøst nå, så det er ca 3 år siden dette skjedde, men jeg har enda ikke blitt helt "frisk" fra følelsene som jeg hadde på den tiden. Det tar tid, og det gjør det ikke bedre når folk som jeg føler noe negativt for dukker opp.. Jeg har arbeidet skikkelig mye med meg selv etter at vi ble sammen. Jeg har sluttet å mislike at han drikker, sluttet å være sjalu og alt. Men det er visse ting som fortsatt skurrer. Og.. ja, han liker ikke akkurat om jeg drar på kaffe med en gutt jeg har hatt følelser for før heller.. Jeg vet ikke. Noen gode råd? Bare.. skal jeg svelge det og glemme det?
Ambriel Skrevet 25. februar 2008 #2 Skrevet 25. februar 2008 Er det slik at han møter ekser enda, eller drar på kafe med venninner? Eller hører alt dette bare fortiden til? Jeg har lært at menn må behandles på samme måte som de behandler oss, det er først da de ser problemet.. Dra på Kafe med en kamerat, la han sitte hjemme å tenke litt, så kanskje han forstår at dette er et problem. Har gjort dette med min samboer, og det er først da han forstår hva han driver med
manducabulla Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 25. februar 2008 Han har bodd med en venninne og en kompis uten at jeg har sagt et pip om det. Jeg syns det er kjempekoselig at han har jentevenninner, han kunne forsåvidt hatt litt fler, men det er ikke bare det at det er en venninne, det er det at JEG ble dumpet og tatt til side av han på grunn av henne, og han sa alt han drev med henne til meg. Hvor forelsket han var, og masse annet, og jeg ble kjempesåret etter den tiden. Og jeg har liksom "arr i sjelen" etter den tiden, og jeg vil heller at vi, for eksempel, skal dra på kaffe med henne først, sammen, så jeg kan bli vant til henne. Helst vil jeg ikke ha noe med henne å gjøre, men hvis jeg først må... Jeg vil ikke be han velge, men det er ikke slik at de har så sinnsykt mye kontakt.. Jeg skulle ønske han tok mer hensyn til meg med tanke på at jeg har brukt mye tid på å "fikse" meg selv og mine følelser etter den tiden han var en drittsekk mot meg. Jeg vil ikke at dette skal følge oss i framtiden, hvis du forstår..
Gjest Mysticgirl Skrevet 25. februar 2008 #4 Skrevet 25. februar 2008 Så han skal møte henne alene? Hvorfor får ikke du være med? Enten fikk han værsegod få ta meg med ,ellers så hadde jeg ikke godtatt det!
manducabulla Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 25. februar 2008 Han bor i Trondheim, og jeg bor i Oslo. Det er problemet. Men jeg har ofte spurt om vi skal møte henne, slik at jeg letter problemet for både han og meg. Slik at jeg blir kjent med henne, og kanskje det hjelper meg å føle meg "ok" med at de er venner nå.. Men dagen, rett etter at jeg har dratt fra Trondheim, og dagen før min bursdag, så "får han vite at hun er byen" og da skal han ut på kaffe med henne. Det er ikke problemet at jeg tror noe kommer til å skje, ikke fysisk hvertfall, men det er den følelsen.. den vonde snikende dumme følelsen av at de faktisk har hatt noe sammen, noe som gjorde meg vondt. og at følelser er ikke noe man selv styrer..
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2008 #6 Skrevet 25. februar 2008 Jeg synes du har lov til å være lei deg, jeg. Det hadde i hvert fall jeg blitt i samme situasjon. Samtidig skal du være glad han er åpen om dette, det betyr forhåpentligvis at det ikke er ugler i mosen. Derfor bør du antagelig ikke nekte ham å treffe henne etc, det kan føre til at han gjør det i smug... men du kan vel forklare på en rolig måte at du synes det er vondt å tenke på.
Xtra_lilje Skrevet 25. februar 2008 #7 Skrevet 25. februar 2008 Er det slik at han møter ekser enda, eller drar på kafe med venninner? Eller hører alt dette bare fortiden til? Jeg har lært at menn må behandles på samme måte som de behandler oss, det er først da de ser problemet.. Dra på Kafe med en kamerat, la han sitte hjemme å tenke litt, så kanskje han forstår at dette er et problem. Har gjort dette med min samboer, og det er først da han forstår hva han driver med Må bare kommentere denne... ikke alle tåler dette. Eksen min var slik - dro på kafeer, handleturer osv med ekser i hytt og pine, og var temmelig flørtete av seg på fest/ute. "Alltid" jenter som viste sin interesse, selv når jeg var med. Før meg, hadde han også historier fra utroskap i tidligere forhold. (skal ikke si han aldri var utro mot meg, men det vet jeg ikke)Jeg prøvde å svare med samme mynt, men det gikk helt galt - da var det noe galt med meg; jeg var ustabil, ikke til å stole på, oppmerksomhetssyk. Og er det noe jeg er, så er det alt annet enn det. jeg ville bare han skulle kjenne litt av den utryggheten jeg gjorde når han gjorde slike ting. Forøvrig like greit at det ble slutt d
Ambriel Skrevet 25. februar 2008 #8 Skrevet 25. februar 2008 Må bare kommentere denne... ikke alle tåler dette. Eksen min var slik - dro på kafeer, handleturer osv med ekser i hytt og pine, og var temmelig flørtete av seg på fest/ute. "Alltid" jenter som viste sin interesse, selv når jeg var med. Før meg, hadde han også historier fra utroskap i tidligere forhold. (skal ikke si han aldri var utro mot meg, men det vet jeg ikke)Jeg prøvde å svare med samme mynt, men det gikk helt galt - da var det noe galt med meg; jeg var ustabil, ikke til å stole på, oppmerksomhetssyk. Og er det noe jeg er, så er det alt annet enn det. jeg ville bare han skulle kjenne litt av den utryggheten jeg gjorde når han gjorde slike ting. Forøvrig like greit at det ble slutt d Selvfølgelig, alle menn er jo forskjellige.. Men jeg mener bare det at dersom han mener det er greit at han gjør det, men når du gjør det samme så gjelder andre regler, så er ikke han noe å samle på
manducabulla Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #9 Skrevet 25. februar 2008 (endret) Jeg nekter ikke han å møte henne, men når han drar for å møte henne etter at jeg sier at jeg blir helt knust, da vet ikke jeg helt hva jeg skal tenke. Det hadde på en måte vært greiere om han spurte meg. Siden han vet hvordan jeg føler det ang henne. Jeg assosierer denne jenta med tiden vi hadde før, forholdet før, og selv om jeg syns at hun er kjempesøt (har aldri møtt henne), så reagerer jeg, uten at jeg vil, på den måten at jeg blir knust. Jeg ville at det skulle være en ting vi skulle gå gjennom når jeg følte meg klar. At jeg skulle møte henne med han, og ikke at han bringer henne inn i livet igjen uten å ta hensyn til mine følelser. Han klarte ikke å sette seg inn i min situasjon, han fortrenger selvfølgelig den tiden, akkurat som jeg gjør, men det er litt forskjellig med tanke på at jeg aldri såret han på den måten, selvfølgelig er det enklere for han å "glemme" hva han gjorde mot meg.. Men uansett, fortid er fortid, men det er bare at deler av fortiden tar lengre tid å komme over Jeg skulle ønske at han bare forstod det med en gang. For han sa først at han ikke skulle dra siden det såret meg sånn, også plutselig svarer han ikke, og da bare spør jeg uten å tenke over det: Sitter du på cafè...? Også svarer han ja. Så jeg følte meg løyet til. Jeg vet ikke.. Jeg føler meg bare.. usikker nå Endret 25. februar 2008 av manducabulla
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå