Gjest jennylinn Skrevet 24. februar 2008 #1 Skrevet 24. februar 2008 Jeg så nettopp på TV at Puls skulle handle om menn som holder mamma som nr.1. Noen som føler det slik?? Jeg diskuterte dette nylig med en kollega, og han kom med et forsøk på forklaring. Det handler om at menn dypest sett eller primitivt verdsetter lojalitet høyere enn noe annet, og dette ligger latent og ubevisst hos alle menn. Han mente at menn etter to uker i kamper i Afghanistan kan knytte sterker bånd enn to barndomsvenner. De tetteste båndene handler ikke om at man har det gøy sammen, kommer godt overens, har kjent hverandre lenge osv. Så kom poenget hans. I ryggmargen til mannen sitter en erkjennelse av at den eneste personen i verden han kan være 100% sikker ikke svikter ham er mamma. Pappa er ikke alltid pappa. Pappa vet dette også. Det samme gjelder søsken. Denne ubevisste erkjennelse av betingelsesløs lojalitet fra mor kan smelte den største bøllas hjerte. Andre forklaringer eller kommentarer der ute??
Gjest Gjest_Petronella_* Skrevet 24. februar 2008 #2 Skrevet 24. februar 2008 Jeg tror svært mange gutter får et spesielt forhold til sin mor. Kjærester kommer og går - men mor består - uansett. Vil legge til at dette ikke gjelder alle .. mannen min har et elendig forhold til sin mor .. Det tror jeg skyldes at moren i alle år har degget og dullet for hans søster - det var og er hun som kommer først - alltid.
Gjest StockDama Skrevet 24. februar 2008 #3 Skrevet 24. februar 2008 Eh...tror ikke jeg hadde gidda å være sammen med en som satt mor først heletiden. Greit at man stiller opp familie da, for all del. Men får være grenser.
Noli Skrevet 24. februar 2008 #4 Skrevet 24. februar 2008 Jeg merker at kjæresten min og jeg har helt forskjellige forhold til selvstendighet, men det betyr ikke at mammaen hans alltid kommer først for ham. For meg ville det vært vanskelig å leve i et slikt forhold, siden jeg mener at partneren skal komme først, frem til man evt får barn. Det er han heldigvis enig i, men heldigvis er det ingen konflikter mellom svigermor og meg, så det er ikke akkurat som om han må velge noengang.
Gjest Gjest_Mannen_* Skrevet 25. februar 2008 #5 Skrevet 25. februar 2008 Mann her. Til teorien lansert i førsteinnlegget om mor aldri svikter. Jeg opplevde for 1,5 år siden å blit grovt sviktet av min mor. Hun gjorde det gjennomtenkt og bevisst, det var ingen impulshandling. Jeg - og min familie - har kuttet all kontakt med henne, og jeg tror vi aldri mer vil ha noe med henne å gjøre igjen. Tragisk for alle - ikke minst barnabarna - , men sviket er så enormt at sårene aldri vil gro. Så ingen regel uten unntak.
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2008 #6 Skrevet 25. februar 2008 I ryggmargen til mannen sitter en erkjennelse av at den eneste personen i verden han kan være 100% sikker ikke svikter ham er mamma. Herre jemini, hvor selvgode mange mødre er!
Antagonist Skrevet 25. februar 2008 #7 Skrevet 25. februar 2008 Jeg så nettopp på TV at Puls skulle handle om menn som holder mamma som nr.1. Noen som føler det slik?? Jeg diskuterte dette nylig med en kollega, og han kom med et forsøk på forklaring. Det handler om at menn dypest sett eller primitivt verdsetter lojalitet høyere enn noe annet, og dette ligger latent og ubevisst hos alle menn. Han mente at menn etter to uker i kamper i Afghanistan kan knytte sterker bånd enn to barndomsvenner. De tetteste båndene handler ikke om at man har det gøy sammen, kommer godt overens, har kjent hverandre lenge osv. Så kom poenget hans. I ryggmargen til mannen sitter en erkjennelse av at den eneste personen i verden han kan være 100% sikker ikke svikter ham er mamma. Pappa er ikke alltid pappa. Pappa vet dette også. Det samme gjelder søsken. Denne ubevisste erkjennelse av betingelsesløs lojalitet fra mor kan smelte den største bøllas hjerte. Andre forklaringer eller kommentarer der ute?? I så fall gjelder jo dette for begge kjønn. Men uansett tror jeg det er veldig individuelt, og personlig kjenner jeg veldig få som har et så sterkt forhold til sin mor at de prioriterer henne over alt annet. I så fall kalles de mammadalter
Gjest David John jr. Skrevet 25. februar 2008 #8 Skrevet 25. februar 2008 I så fall gjelder jo dette for begge kjønn. Men uansett tror jeg det er veldig individuelt, og personlig kjenner jeg veldig få som har et så sterkt forhold til sin mor at de prioriterer henne over alt annet. I så fall kalles de mammadalter Jeg kjenner en del kvinnelige pappadalter....
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2008 #9 Skrevet 25. februar 2008 jEg sier meg enig,men til tross for dette er jeg kvinne. Skal jeg utvnevne en person i denne verden som jeg stoler 100% på, og som jeg vet vil aldri gjøre meg noe vondt, ja så er det mammsen!...... Det ligger instintivt i meg. Ingen kan gi meg mer trygghet en henne, eller tillitsærklæring. Nå stoler jeg også 100% på min kjæreste, men det kan liksom ikke sammenlignes. Man vet jo aldri i fremtiden hvordan et forhold kan ende, og da kan jo han svikte meg....Men mamma hadde aldri sviktet meg, det vet jeg....
Gjest Valiant Skrevet 25. februar 2008 #10 Skrevet 25. februar 2008 . I ryggmargen til mannen sitter en erkjennelse av at den eneste personen i verden han kan være 100% sikker ikke svikter ham er mamma. Det er bare tull.... Det er bare 50% sjanse at et menneske ikke svikter. Dette gjelder også for mødre for sønner. og tro noe annet er idiotisk
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2008 #11 Skrevet 25. februar 2008 Moren til min mann har sviktet han flere ganger. Hun har også sviktet oss begge og våre barn,-men.....der jeg hadde bedt min mor dra til helvete og bli der for samme oppførsel er min mann mer tilgivende med sin mor. Hun kan såre han gang på gang, men hun er moren hans og han kommer alltid til å være glad i henne. Jeg skjønner ikke at det er mulig å være glad i et menneske som ikke engang besøker sin sønn m/familie en eneste gang på 5 år når vi bor i samme by. Men hun har vel noen gode sider lengst lengst lengst lengst inne.....
Filur Skrevet 25. februar 2008 #12 Skrevet 25. februar 2008 Jeg og kjæresten har begge hatt veldig god oppvekst. Flotte foreldre som har gjort alt de kunne for oss, og som fremdeles stiller opp på momanget om det skulle være noe. Jeg kan synes kjæresten er en utakknemlig dritt iblant, fordi han nesten aldri viser hengivenhet ovenfor sin mor. Han behandler henne bra da, og er ikke slem eller noe, men hun er absolutt ikke nr. én i hans liv. Den rollen har jeg, både på godt og vondt.. Vi er veldig forskjellige der. Jeg kan egentlig bare skrive under på dette: jEg sier meg enig,men til tross for dette er jeg kvinne. Skal jeg utvnevne en person i denne verden som jeg stoler 100% på, og som jeg vet vil aldri gjøre meg noe vondt, ja så er det mammsen!...... Det ligger instintivt i meg. Ingen kan gi meg mer trygghet en henne, eller tillitsærklæring. Nå stoler jeg også 100% på min kjæreste, men det kan liksom ikke sammenlignes. Man vet jo aldri i fremtiden hvordan et forhold kan ende, og da kan jo han svikte meg....Men mamma hadde aldri sviktet meg, det vet jeg....
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2008 #13 Skrevet 25. februar 2008 Jeg kjenner at jeg ikke er enig i denne påstanden jeg. Altså at mor er til å stole på alltid. Det stemmer ikke i mitt tilfelle... Vi har et fucked forhold, og jeg kommer aldri til å stole på henne, eller å føle en sterk godhet til henne. Men uansett er jeg vel glad i henne på et vis. Selv om jeg ikke kjenner det til daglig. Kun forakt og så syns jeg synd på henne fordi hun ikke ser problemet selv.
Gjest er MANN og ikke gutt Skrevet 25. februar 2008 #14 Skrevet 25. februar 2008 Jeg så nettopp på TV at Puls skulle handle om menn som holder mamma som nr.1. Noen som føler det slik?? Jeg diskuterte dette nylig med en kollega, og han kom med et forsøk på forklaring. Det handler om at menn dypest sett eller primitivt verdsetter lojalitet høyere enn noe annet, og dette ligger latent og ubevisst hos alle menn. Han mente at menn etter to uker i kamper i Afghanistan kan knytte sterker bånd enn to barndomsvenner. De tetteste båndene handler ikke om at man har det gøy sammen, kommer godt overens, har kjent hverandre lenge osv. Så kom poenget hans. I ryggmargen til mannen sitter en erkjennelse av at den eneste personen i verden han kan være 100% sikker ikke svikter ham er mamma. Pappa er ikke alltid pappa. Pappa vet dette også. Det samme gjelder søsken. Denne ubevisste erkjennelse av betingelsesløs lojalitet fra mor kan smelte den største bøllas hjerte. Andre forklaringer eller kommentarer der ute?? Menn som har mamma som nr. 1 har et usunt avhengighetsforhold. Om man kan si noe som helst slags avhengighetsforhold er sunne. Stereotypisk mammadalt. Men for øvrig så synes jeg det er usunt å ha mamma eller på som nummer 1. om man er kvinne eller mann. Foreldre og søsken er noe helt spesielt. De er med deg hele livet og vi er der for hverandre hele livet. Men vi er ikke hverandres første. Når man er voksen skal og er vi selvstendige individer som skal finne oss selv, vårt liv. Så en make/partner, egne barn skal komme foran familie fra vår egen barndom. Selv som singel så er jeg og min tid sammen med venner viktigere enn å være med familien. Det jeg egentlig ville si, var at kollegaen din sin teori var det mest svada-jalla jeg har hørt på lenge. Til og med på hobbypsykolognivå var det en latterlig teori.
Gjest David John jr. Skrevet 25. februar 2008 #15 Skrevet 25. februar 2008 Menn som har mamma som nr. 1 har et usunt avhengighetsforhold. Om man kan si noe som helst slags avhengighetsforhold er sunne. Stereotypisk mammadalt. Men for øvrig så synes jeg det er usunt å ha mamma eller på som nummer 1. om man er kvinne eller mann. Foreldre og søsken er noe helt spesielt. De er med deg hele livet og vi er der for hverandre hele livet. Men vi er ikke hverandres første. Når man er voksen skal og er vi selvstendige individer som skal finne oss selv, vårt liv. Så en make/partner, egne barn skal komme foran familie fra vår egen barndom. Selv som singel så er jeg og min tid sammen med venner viktigere enn å være med familien. Det jeg egentlig ville si, var at kollegaen din sin teori var det mest svada-jalla jeg har hørt på lenge. Til og med på hobbypsykolognivå var det en latterlig teori. "mamma svikter aldri ............." Jeg lurer på hva alle skilsmissebarn som opplevde at mamma kjedet seg i samlivet og i ettertid uttalte at aleneukene var herlige sier eller kommer til å si om denne saken ......................
Jalp Skrevet 25. februar 2008 #16 Skrevet 25. februar 2008 En typisk oppkonstruert diskusjon der kvinner sloss om oppmerksomheten. Og naturligvis er konklusjonen at han er en mammadalt. Kvinner er kvinner verst, og jeg synes det er absurd når fruen blir sjalu på mannens mor. Hvis fruen har et problem med svigermor, er det faktisk hun som eier problemet. Men istedenfor å ta en direkte og ærlig konfrontasjon om hvordan hun mener dette skal være, så ydmyker hun mannen sin ved å betrakte han som en dott for at han ikke avviser sin mor. Jeg så jo PULS og jeg må si at jeg reagerte på hvordan programleder og "eksperten" konkluderte på dette kvinnekonstruerte problemet. At det går an!
Harlekin Skrevet 25. februar 2008 #17 Skrevet 25. februar 2008 (endret) Interessant. Jeg har faktisk ikke møtt noen av de mennene som har mamma som nummer 1 - heldigvis! Jeg er selv like glad i begge mine foreldre, men selv er jeg likevel pappajente. Dette er nok ikke fordi jeg tror at han vil være mer lojal mot meg, men fordi vi ligner mer på hverandre i personlighet. At en mann ubevisst har sin mor som nummer 1 fordi hun vil være lojal, høres litt rart ut. Det gjelder sikkert for noen, men at det skal være en gjennomgående norm, det vet jeg ikke om jeg svelger. Uansett mener jeg at det ikke umiddelbart er et positivt trekk å sette en av sine foreldre høyest. Høyt, ja, men ikke høyere enn partnere og barn. Det virker på meg som en naturlig del av å bli voksen å frigjøre seg fra sine foreldre. Endret 25. februar 2008 av Harlekin
Gjest David John jr. Skrevet 25. februar 2008 #18 Skrevet 25. februar 2008 En typisk oppkonstruert diskusjon der kvinner sloss om oppmerksomheten. Og naturligvis er konklusjonen at han er en mammadalt. Kvinner er kvinner verst, og jeg synes det er absurd når fruen blir sjalu på mannens mor. Hvis fruen har et problem med svigermor, er det faktisk hun som eier problemet. Men istedenfor å ta en direkte og ærlig konfrontasjon om hvordan hun mener dette skal være, så ydmyker hun mannen sin ved å betrakte han som en dott for at han ikke avviser sin mor. Jeg så jo PULS og jeg må si at jeg reagerte på hvordan programleder og "eksperten" konkluderte på dette kvinnekonstruerte problemet. At det går an! Men kjære JALP - det er da sånn vi menn blir omtalt i de fleste kvinnenettverk (les: syklubber) Så det er ikke noe å henge seg opp i. At NRK velger denne formen i sine programmer må vi tillegge den populære sjangeren "reality" ............ HAHAHAHAHAHAHA .... vel (sukk) ironi er ikke lett i skriftlig form .. jeg er i grunnen enig med deg....
Harlekin Skrevet 25. februar 2008 #19 Skrevet 25. februar 2008 Men kjære JALP - det er da sånn vi menn blir omtalt i de fleste kvinnenettverk (les: syklubber) Så det er ikke noe å henge seg opp i. At NRK velger denne formen i sine programmer må vi tillegge den populære sjangeren "reality" ............ HAHAHAHAHAHAHA .... vel (sukk) ironi er ikke lett i skriftlig form .. jeg er i grunnen enig med deg.... Ironiflagget: Værsågod! Sånn til neste gang, mener jeg ...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå