Stefar hater oss?

[Gjest d29]

Hva tror dere om en stefar som verken hilser, prater eller ser på "familien" sin?

Sier han noe er det som regel etter ett par innabors. Blir så lei meg, virker som han lever i sin egen verden, og ikke bryr seg om andre enn seg selv.

Jeg bor ikke hjemme lenger, men min yngste bror gjør det, men de snakker nesten ikke sammen. Kan man oppføre seg sånn? Mamma sier han er sjenert, men nå har de da vært gift i 5 år, og vært sammen i snart 10!...

Har prøvd å tatt det opp, fordi det plager meg, hvorfor vil hun være med en sånn mann som overser barna hennes?! Sier jeg noe til han, er det ikke han som svarer nei, men hu!

Over de 10 årene her han jeg vel knapt hadt en samtale med han.. han burde skamme seg, syns dere ikke?

[Honey Bee]

Hva tror dere om en stefar som verken hilser, prater eller ser på "familien" sin?

Sier han noe er det som regel etter ett par innabors. Blir så lei meg, virker som han lever i sin egen verden, og ikke bryr seg om andre enn seg selv.

Jeg bor ikke hjemme lenger, men min yngste bror gjør det, men de snakker nesten ikke sammen. Kan man oppføre seg sånn? Mamma sier han er sjenert, men nå har de da vært gift i 5 år, og vært sammen i snart 10!...

Har prøvd å tatt det opp, fordi det plager meg, hvorfor vil hun være med en sånn mann som overser barna hennes?! Sier jeg noe til han, er det ikke han som svarer nei, men hu!

Over de 10 årene her han jeg vel knapt hadt en samtale med han.. han burde skamme seg, syns dere ikke?

Kjære deg

Skvatt da jeg leste innlegget ditt,det var som å lese om min egen ex.

Det første jeg vil si deg er at han ikke hater dere.Han hater kanskje seg selv?

Det handler kun om han selv.Mennesker som fungerer dårlig i nære relasjoner er følelsesmessig ute av stand til å forstå hvordan de behandler sine nærmeste,Prøver man å ta det opp blir det gjerne blankt avvist og benektet,eller så er det noen andre sin skyld.

Det er ikke sunt for noen hvis denne problematikken ikke blir tatt alvorlig.For det blir ikke bedre av å overse denne slags atferd,bare verre.

Er det ingen selvinnsikt eller evne til å ta tak i problemene..så gå.Blir bare mer og mer destruktivt jo lenger tiden går.

Lykke til

[eximus]

Er enig med hun over. Jeg tror mannen sliter med seg selv. Dere må prøve å få snakket sammen. Kanskje et familievernkontor kan hjelpe dere i gang?

[Gjest Gjest]

Uff, for en lei situasjon. Det kan ikke være enkelt for spesiellt din bror som enda bor hjemme å føle seg uønsket.

Jeg har en samboer som minner om din stefar. Eller får vel si snart X da jeg har bestemt meg for å gå fra han.

Har ett eksempel der hans sønn -som er 19 år- kom innom en dag. Faren hilste knappt på sønnen, snakket ikke med han og gikk tidlig å la seg. Denne oppførselen la både sønnen og jeg merke til, å jeg fortalte sønnen at det ikke var hans feil, eller at det ikke hadde noe med han å gjøre. Både sønnen og jeg syntes det var leit.

Samboer drikker endel, å da kan han snakke med sønnen, men veldig ofte vet ikke sønnen hva han skal snakke med sin far om siden far kun snakker om det som opptar han, altså bil og jobb. Han spør aldri sønnen om hvordan han har det eller viser interesse for hva sønnen gjør, som jobb og at han holder på å ta sertifikat. Det er jeg som er oppdatert på de områdene der siden jeg snakker med sønnen og spør om han om ting som har med han å gjøre.

Jeg har som sagt bestemt meg for å flytte fra samboer, og er urolig for hvordan kontakten mellom far og sønn vil være da, men av hensyn til mitt eget barn har jeg tatt den bestemmelsen for at mitt barn skal slippe å vokse opp med en voksenperson som har alkoholproblemer.

Ts, hvor gammel er din bror, å kan han flytte til eller være mer hos sin far? Det kan også være en løsning hvis han føler seg uønsket der han er nå. Vel og merke hvis alt fungerer hos hans far da.

[Gjest d29]

Uff, for en lei situasjon. Det kan ikke være enkelt for spesiellt din bror som enda bor hjemme å føle seg uønsket.

Jeg har en samboer som minner om din stefar. Eller får vel si snart X da jeg har bestemt meg for å gå fra han.

Har ett eksempel der hans sønn -som er 19 år- kom innom en dag. Faren hilste knappt på sønnen, snakket ikke med han og gikk tidlig å la seg. Denne oppførselen la både sønnen og jeg merke til, å jeg fortalte sønnen at det ikke var hans feil, eller at det ikke hadde noe med han å gjøre. Både sønnen og jeg syntes det var leit.

Samboer drikker endel, å da kan han snakke med sønnen, men veldig ofte vet ikke sønnen hva han skal snakke med sin far om siden far kun snakker om det som opptar han, altså bil og jobb. Han spør aldri sønnen om hvordan han har det eller viser interesse for hva sønnen gjør, som jobb og at han holder på å ta sertifikat. Det er jeg som er oppdatert på de områdene der siden jeg snakker med sønnen og spør om han om ting som har med han å gjøre.

Jeg har som sagt bestemt meg for å flytte fra samboer, og er urolig for hvordan kontakten mellom far og sønn vil være da, men av hensyn til mitt eget barn har jeg tatt den bestemmelsen for at mitt barn skal slippe å vokse opp med en voksenperson som har alkoholproblemer.

Ts, hvor gammel er din bror, å kan han flytte til eller være mer hos sin far? Det kan også være en løsning hvis han føler seg uønsket der han er nå. Vel og merke hvis alt fungerer hos hans far da.

Han kan flytte, han er snart 18, men det vil han ikke.. han kan ikke flytte til vår far, han er rusavhengig.

Syns dessuten min mor har mye skyld i dette, det er jo hennes mann, men hun tar det aldri opp med han uansett hvordan jeg maser..

Det skal sies at han varter opp mora mi, de drar på turer osv og han er snill med henne. Men med henne kom også vi?? Jeg kan ikke se for meg at han skal lede meg opp mot alteret feks, sånne ting blir for dumt å bare drømme om..

[Gjest Gjest]

Han kan flytte, han er snart 18, men det vil han ikke.. han kan ikke flytte til vår far, han er rusavhengig.

Syns dessuten min mor har mye skyld i dette, det er jo hennes mann, men hun tar det aldri opp med han uansett hvordan jeg maser..

Det skal sies at han varter opp mora mi, de drar på turer osv og han er snill med henne. Men med henne kom også vi?? Jeg kan ikke se for meg at han skal lede meg opp mot alteret feks, sånne ting blir for dumt å bare drømme om..

Vanskelig å si om din mor er skyld i det eller ikke, men din mor har først og fremst ett ansvar for sine barn før noe annet. Man kan ta uheldige valg i livet, men når de valgene man tar påvirker barna våre negativt må vi foreldre prøve å rette opp i de. Jeg valgte feil når jeg flyttet sammen med min samboer -det ser jeg nå- å da er det mitt ansvar som forelder å gjøre noe med situasjonen. Å når samboer ikke er villig til å gjøre noe med sitt alkoholmisbruk velger jeg å ta konsekvensen av det å flytter snart.

Når det gjelder din bror å flytting kan jeg skjønne at det ikke er bare bare å skulle flytte for seg selv når han bare er 18 år. Det kan for mange være skremmende å skulle klare seg selv og ta alt ansvar selv. Noen er modne for å flytte for seg selv i den alderen, andre er det ikke. Det er ikke sikkert at forholdene ligger til rette for at han skal klare å flytte for seg selv heller.

Kan det være at din mor rett og slett ikke ser hvordan forholdene er mellom sin mann og sine barn? Eller er stefars oppførsel mot dere så åpenlyst at mor ikke kan unngå å se? Skal ikke unnskylde henne for å godta situasjonen som den er, men prøver bare finne ut hva det kan være som gjør at hun ikke ser at stefar og barn ikke har det fodt sammen.