Leve sammen med en som er rik

[Gjest Gjest]

Jeg kommer til å få forskudd på arv i løpet av noen få år og da snakker vi størrelsesorden rundt 100 millioner. Det har jeg for så vidt altid vist, men jeg har ikke tenkt så mye på det og bare levd som en normal student som har vært litt bortskjemt og som har fått leilighet av foreldrene mine. Jeg har ikke hatt noen ekstraavagant og uvanlig livsstil, men en god en. Om noen år så får jeg muligheten til å leve helt annerledes hvis jeg vil og kommer nok til å benytte muligheten en del, men kommer ikke til å ta av på noe hvis for det er begrenset hvor mye det vil gi meg.

Det jeg lurer på er hvordan dette kommer til å fungere i forhold til kjæreste/samboer/kone. Jeg vil jo ha enormt mye mere penger enn henne. Helst skal man jo ta økonomiske beslutninger sammen, men dette er tross alt mine penger og ganske spesielt, så det må bli litt annerledes. Jeg ønsker jo at vi skal bestemme ting sammen, men jeg må jo ha en slags veto rett når det gjelder summer av en viss størrelse.

Jeg lurer også på hva folk tenker om å leve sammen med en med mye penger og når man forteller om noe sånt. Når jeg nye jenter kommer inn i livet mitt så får de inntrykk av at jeg er en normalt høyere utdannet fyr med god lønn og som anntagelig har fått litt hjelp til leilighet av foreldre, men ikke noe mere enn det. På ett eller annet tidspunkt så må jeg jo fortelle om dette, men jeg ønsker ikke å gjøre det tidlig for å unngå golddigger motiver. Jeg vil bli ordentlig kjærester først i hvert fall. Og jeg ser ikke egentlig noen grunn til å si noe før etter en god stund inn i forholdet heller. Hva ville dere tenkt hvis typen dere hadde vært sammen med i et år plutselig fortalte at jo forresten så har jeg 100 millioner kr i banken?

Er det noen som har noen tanker rundt alle mulige forskjellige problematikker som kommer opp i forbindelse med dette så blir jeg glad for det.

[Gjest Jenny, 32]

Er det noen som har noen tanker rundt alle mulige forskjellige problematikker som kommer opp i forbindelse med dette så blir jeg glad for det.

Jeg synes oppriktig talt at en kjæreste du får ikke har noe med dette å gjøre - inntil videre. Det er helt i orden at du ikke nevner noe om dette, og kanskje forteller det i forbifarten hvis dere blir samboere, forlover dere eller har planer om bryllup. Da ville nok kvinnen ha satt stor pris på å bli informert. jeg tror det ville føles som et svik og mangel på tillit dersom du ikke nevnte det i det hele tatt etter at forholdet ble langvarig og/eller seriøst.

Samtidig synes jeg du har all rett til å kreve særeierskap til disse pengene. Ved et giftemål ville jeg ha sørget for at pengene ikke inngikk i felleseie ved en eventuell skilsmisse. Får dere barn sammen er det naturlig at barna arver deg, men du er ikke forpliktet til å ha felleseie med din eventuelle kone. Det er som sagt dine penger.

Vennlig hilsen fra ung kvinne

[Gjest Mysticgirl]

Jeg kommer til å få forskudd på arv i løpet av noen få år og da snakker vi størrelsesorden rundt 100 millioner. Det har jeg for så vidt altid vist, men jeg har ikke tenkt så mye på det og bare levd som en normal student som har vært litt bortskjemt og som har fått leilighet av foreldrene mine. Jeg har ikke hatt noen ekstraavagant og uvanlig livsstil, men en god en. Om noen år så får jeg muligheten til å leve helt annerledes hvis jeg vil og kommer nok til å benytte muligheten en del, men kommer ikke til å ta av på noe hvis for det er begrenset hvor mye det vil gi meg.

Det jeg lurer på er hvordan dette kommer til å fungere i forhold til kjæreste/samboer/kone. Jeg vil jo ha enormt mye mere penger enn henne. Helst skal man jo ta økonomiske beslutninger sammen, men dette er tross alt mine penger og ganske spesielt, så det må bli litt annerledes. Jeg ønsker jo at vi skal bestemme ting sammen, men jeg må jo ha en slags veto rett når det gjelder summer av en viss størrelse.

Jeg lurer også på hva folk tenker om å leve sammen med en med mye penger og når man forteller om noe sånt. Når jeg nye jenter kommer inn i livet mitt så får de inntrykk av at jeg er en normalt høyere utdannet fyr med god lønn og som anntagelig har fått litt hjelp til leilighet av foreldre, men ikke noe mere enn det. På ett eller annet tidspunkt så må jeg jo fortelle om dette, men jeg ønsker ikke å gjøre det tidlig for å unngå golddigger motiver. Jeg vil bli ordentlig kjærester først i hvert fall. Og jeg ser ikke egentlig noen grunn til å si noe før etter en god stund inn i forholdet heller. Hva ville dere tenkt hvis typen dere hadde vært sammen med i et år plutselig fortalte at jo forresten så har jeg 100 millioner kr i banken?

Er det noen som har noen tanker rundt alle mulige forskjellige problematikker som kommer opp i forbindelse med dette så blir jeg glad for det.

Hvor gammel ,hva heter du, bor hen, singel?

[Lykkelig eks-frue]

Uansett pengesum, stor eller liten, så kan det være et problem.

Selv hadde jeg en kjæreste som tjente godt og hadde mye penger på bok. Dette fikk jeg ikke greie på før det var gått en lang stund. Noe jeg fant helt greit.

Men en ting jeg fant merkelig ved ham (og som var en av grunnene til at jeg slo opp) var den snålheten han viste med en gang han hadde fortalt om pengene. Jeg brydde meg døyten om de pengene, men plutselig kunne han ikke kjøpe en brus eller handle uten at jeg betale tilbake halvparten. For meg ble dette helt idiotisk. Det virket på meg som om han plutselig var redd for at jeg skulle ta ham for pengene og ikke noe annet.

Nå har jeg en kjæreste som tjener omtrent det samme som meg. Vi betaler hver vår gang. Felles innkjøp betales av den som har penger der og da. Selv til til våre respektive unger gjør vi på den måten. Kjøper jeg is til mine barn, kjøper jeg til hans. Forventer ikke å få dem igjen.

Men tilbake til ditt problem. Om du bare er kjæreste har ikke den andre noe med noe å gjøre. Er det slik at du er samboer/gift og har lyst til å dele av pengene så gjør du det. Men det er dine penger, ingen andres. Ergo har du vetorett på hva de skal brukes til og hvor mye

[Cienna]

Ville nok likt å vite om det når vi da evt skulle blitt samboere...som samboere så er det greit å ha litt fellesøkonomi angående regninger etc...og som jente så liker jeg å vite at alt sånt er OK...Å bli samboere er jo ofte steget til å bli noe mere, men frem til da, bare som kjærester, så er det ikke jentas business i det hele tatt hvor mye penger du har i banken. Ved evt giftemål, så er jeg av oppfatningen at det ikke er noe "mitt" og "ditt" lenger...Men du skal selvsagt ta forhåndsregler ved en evt skilsmisse slik at arvepengene dine forblir i nettopp din familie(her er det selvsagt andre regler om det blir barn involert)....

Men som kjæreste...ikke si noe...

Samboere...fortell henne det, men du trenger ikke å si; Jeg er god for 100 mill. Si at du er rik nok til å kunne forsørge deg og et land resten av livet

Gift...beskytt arven din om noe skulle gå galt...gi henne en shoppekonto så blir det vel ikke noe protester

Nå er kjæresten min også en arving til muligens like mange millioner en vakker dag...jeg visste ingenting om det da vi traff hverandre...ingenting forandret seg da han fortalte det....Noen er ikke bare golddiggere :rødme:

Endret 23. februar 2008 av Cienna

[Gjest Acer]

Pokker og. Det er en mann....ler

[Gjest Gjest]

Faktisk, så tror jeg at jeg ville fortalt henne AKKURAT det du skriver til oss her.

Jeg har selv en kjæreste som tjener relativt dårlig, vi jobber på samme sted så min inntekt er helt lik hans. Forskjellen er at jeg er god for nok millioner til at jeg ikke trenger å jobbe en eneste dag for resten av mitt liv..

Dette Vet han..

Den dagen jeg fortalte han det så sa jeg enkelt og greit at

"nå skal jeg si noe som jeg ikke er sikker på om jeg burde si, fordi det kan forandre ting imellom oss, men jeg håper det ikke gjør det, for egentlig så har det ikke så mye å si.. grunnen til at jeg ikke vil si det er -blabla-, grunnen til at jeg Vil si det er fordi jeg føler at jeg ikke er ærlig hvis jeg skjuler det...

jeg er ikke så fattig som jeg har gitt uttrykk for.. jeg har det gnaske flott for å si det sånn..

jeg kommer IKKE til å kaste penger etter det, jeg kommer til å forvente at vi fortsatt betaler hver sin gang når vi handler mat, og jeg vil at du skal spandere middag ute på meg like mange ganger som jeg spanderer på deg, -inntil videre.."

vi har bare vært sammen i et år, og bor ikke sammen..

ingenting forandra seg :D

han har spurt meg èn gang om hjelp økonomisk..

han fikk låne 10 000 fordi han sleit med regninger, og betaler meg tilbake 1000 kroner i måneden..

han har spurt om jeg kan betale maten når vi kjøper inn mat den måneden her fordi han sliter lit.. men det syns jeg er helt greit.. for jeg merker på han at han spør ikke for å utnytte, men fordi han sliter litt..

jeg vet ikke hvor mye det er vanslig å "gi bort" av penger jeg.. men jeg prøver å leve så normalt som mulig ovenfor han, og det funker fint..

men mitt tips er ihvertfall å bare si AKKURAT det du tenker og sier til oss.. tror det er best

[Gjest hippo]

Nesten samme situasjon som deg bortsett fra at jeg har vært sammen med min kjæreste i flere år allerede .

Jeg skal imidlertid ikke gifte meg , så problemet med særeie/felleseie ol blir ikke et spørsmål for meg .

Rent økonomisk har meg og samboeren løst det ved at vi har delt økonomi , dvs vi har en felleskonto til helt hverdagslige ting også kjøper jeg ekstra ting til oss som ferier , bil etc .

Jeg ser egentlig ikke grunnen til hvorfor du skulle fortelle kjærester om pengene dine i det hele tatt og spesielt ikke i begynnelsen . Tror ikke det er så veldig mange som hadde blitt negativt overrasket dersom de plutselig , en stund inn i forholdet , fikk vite at de var sammen med en millionær .

Er ikke enig i at grensen mellom mitt og ditt forsvinner ved et ekteskap , men grensene blir gjerne litt mere flytende når det kommer barn med i bildet .

[Gjest Gjest]

Er det ikke slik at arv er særeie selv i et ekteskap? Samtidig er det kanskje vanskelig å få til helt i praksis om man f eks ønsker høyere levestandard enn man har råd til via det man tjener. Jeg ville ikke gjort noe poeng ut av arven tidlig i et forhold, kanskje sagt at man har arvet om det blir spørsmål om lån og økonomi, men ikke hvor mye det er. Jeg har selv arvet mer enn samboern min, men ikke i nærheten av slike summer det er snakk om her. Likevel blir det et poeng når man skal kjøpe bolig sammen, f eks, at den ene har vesentlig større egenandel enn den andre. Men man kan alltids finne måter å løse det på

[Dårrit]

Jeg hadde ikke hatt noen problem med å respektere at kjæresten min ikke fortalte om en så stor formue i starten av forholdet. Det er noe en tar når en er sikker på at en vil ta forholdet videre.

[Gjest Gjest_meg_*]

Heisann.

Jeg har også en veldig stor formue... og den øker hvert år p.g.a aksjeutbytte. Jeg har enerett på disse pengene.

Jeg synes du bør skaffe deg enerett på disse pengene, ikke la en kone/samboer blande seg inn. Fordi dere kan skilles engang.

Hvis du treffer en jente, så ville ikke jeg fortalt henne om pengene med engang.. Jeg ville ventet til dere kom i en fase hvor dere kjenner hverandre godt. Penger er jo bare penger, og det er jo dumt å egentlig krangle over noen penger. Men jeg ville sikret meg uansett, fordi du vet aldri hva utfallet ville vært.. hvis dere skulle en gang skilles.

Jeg håper du fikk noe svar, ta godt vare på pengene. Jeg anbefaler deg å invistere noen av pengene i aksjer/fond.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

Hvorfor har du fjernet innlegget mitt?

Jeg rådet TS til å opprette særeie, ektepakt og testamente .. Snakker faktisk av erfaring - da jeg også har arvet en god slump penger før ekteskapet og i løpet av de årene vi har vært gifte ..

Det er faktisk veldig viktig at alle er klar over farene ved å IKKE gjøre dette.

[Gjest Gjest]

So what?

Jeg er opptatt av å tjene penger, og legger aldri skjul på at det er noe av mine mål - tjene mest mulig penger. Det kan sikkert høres ut som jeg er "pengegal", men som fattig akademiker og singel alenemor er dette noe jeg prioriterer....

Men det kan sikkert høres ut som jeg villig til å gjøre alt for penger - også gifte meg til penger - det er jeg ikke! Har også vært i forhold der jeg kunne levd av den "gode statusen", men hva hjelper det når en råtner innvendig?

Tror du gjør dette til et større problem enn det er. Og man har jo som nevnt lover og regler som skulle regulere økonomiske forhold mellom partnere.

[Gjest Kaya83]

Du må først bestemme deg for hva slags forhold du ønsker;

ønsker du deg ei barbiedukke som du kan vise frem, eller ønsker du ei normal jente som tar deg for den du er..? Jeg antar at du ønsker deg det siste..

I såfall er det helt forståelig at du velger å holde dette skjult frem til du vet at hun virkelig vil ha deg for den du er..

Men hva vil du i livet, hvordan vil du leve? Det å plutselig bli eier av veldig mye penger kan gjøre veldig mye rart med mennesker, og det er ikke sikkert at du selv vil se endringen pengene har gjort med deg..

Det er heller ingen hemmelighet at penger kan forårsake mye problemer i et forhold.. Derfor bør du passe på å ikke havne i feller du ikke vil havne i.. Å la pengene gå til hodet på deg og drive med ekstremsløsing, det kan gå rett i hodet på kjæresten din også - og forandre henne fra å være den jenta hun var, til å faktisk bli en jente som ser på den økonomiske friheten din som den største fordelen med deg... Å være ekstremt gnien kan skape konflikter, spørsmål om tillit faktisk eksisterer etc.. Å ha fullstendig særeie kan få henne til å lure på om det er verdt det i det hele tatt - om du er en bra mann i det hele tatt...

Jeg har endel erfaring fra akkurat det du tar opp nå.. Hvis du virkelig ønsker et samliv og forhold som fungerer, så tror jeg det er viktig å finne en middelvei.. Å inkludere henne, men ikke sløse.. Gi henne hvertfall en mulighet til å kunne stå godt på egne ben ved en eventuell skilsmisse.. Jeg sier ikke at du skal gi henne halve formuen din liksom, men gi henne en sjanse.. For hvis du er for gjerrig, så vil hun sannsynligvis føle at du ikke stoler på henne, føle at hun har flere ulemper enn fordeler ved å være sammen med deg, føle at du ikke elsker henne nok til å faktisk å ville dele.. Jeg syns det er viktig å dele i et forhold.. Jeg vet hvertfall at den mannen jeg eventuelt gifter meg med vil jeg elske så høyt at jeg ville gitt han verden hvis jeg kunne.. Og det tror jeg at er en av de beste oppskriftene for å få et forhold til å virkelig fungere.. Men dette er ting som man bør finne ut av i fellesskap.. Uten kommunikasjon kan dere bare glemme det først som sist...

[Gjest Bond]

Jeg synes at en skulle ikke skjule dette. Det er viktig. Med å ikke si noen ting om dette før en skulle gifte seg eller lignende, blir litt dumt, synes jeg. En må jo ikke si akkurat summene og en må ikke si dette på første date, men å skjule at du har det godt over gjennomsnittet greit med pengene blir bare feil. Det synes jeg.

Da må du skille mellom Barbier og de som virkelig være sammen med deg - men det skulle jo være mulig

Penger kan faktisk gjøre livet og forholdet vanskeligere, men å skjule noe såpass stort er ikke noe bra synes jeg. Jeg synes det er viktig med ærlighet i sånne situasjoner. Også ærlighet over forventningene, ellers kan penger enkelt skape mye problemer.

I tillegg synes jeg at det blir viktig med en plan. Hva skulle forbruket være - hvilke grenser - hva er målene (skulle en reise mye, lite) - prioriteringene - skal du jobbe eller ikke - hvilken type livsstil ønsker dere, osv.

En har jo da ikke 100 miljoner på konto heller, de er jo ofte i kapital osv, så det er vitkig med oversikt.

Elles - da det er snakk om hvem som skulle bestemme - så synes jeg at i parforhold blir det veldig teit med å presisere at de er 'MINE penger og JEG bestemmer litt mer'. Du er jo sammen med noen? Det betyr at store ting skulle bestemmes sammen, det synes i hvert fall jeg.

Du kan bestemme over mennesker du 'kjøper', men å virkelig være sammen med noen fordi du vil være sammen med dem, betyr at de er inkludert, at forholdet er 50/50 da det gjelder hvem som bestemmer, også økonomisk.

Men jeg synes at det er helt greit å først sette grenser og ha oversikt hva penger faktisk betyr for dere (jeg synes at det er noe en må gjøre uansett formuen, ellers er det enkelt å miste gripet med virkelighet). Hvis du vil leve et relativt vanlig liv og jobbe og at hun jobber også og at de pengene er bare litt ekstra, da må dette være greit.

Men da det er snakk om ekteskap, da er det viktig med ektepakt, hvis det er snakk om så store summaer. Det synes i hvert fall jeg og jeg hadde ikke tatt det negativt hvis samboeren min hadde tatt det opp (hvis han hadde hatt noe ufattelig flaks og han hadde fått noe arv eller noe fra noen ukjente hehehehh).

Endret 24. februar 2008 av mrs_bond

[Frøken Freken]

jeg har det gnaske flott for å si det sånn..

jeg kommer IKKE til å kaste penger etter det, jeg kommer til å forvente at vi fortsatt betaler hver sin gang når vi handler mat, og jeg vil at du skal spandere middag ute på meg like mange ganger som jeg spanderer på deg, -inntil videre.."

vi har bare vært sammen i et år, og bor ikke sammen..

ingenting forandra seg :D

han har spurt meg èn gang om hjelp økonomisk..

han fikk låne 10 000 fordi han sleit med regninger, og betaler meg tilbake 1000 kroner i måneden..

han har spurt om jeg kan betale maten når vi kjøper inn mat den måneden her fordi han sliter lit.. men det syns jeg er helt greit.. for jeg merker på han at han spør ikke for å utnytte, men fordi han sliter litt..

Jeg tror vel egentlig jeg er enig i budskapet ditt her, men kanskje ikke helt måten du skriver det på... Jeg er sammen med en som har en del penger, ikke så mye som det er snakk om her, men han har mer enn nok. Dette har resultert i flere positive ting, vi har kunnet kjøpe hus uten å ha noen garantist, tryggheten er hans. Vi betaler likevel like mye på lån, og setter inn likt beløp på regningskontoen.

MEN!! Jeg som sitter her med huslån og stort studielån forventer faktisk at han betaler litt mer på maten enn meg, nettopp fordi han ikke trenger bekymre seg over studielån, hvordan få pengene til å holde til neste lønning osv. Dette høres kanskje sært ut, men det har noe med det at man som den med mye mindre penger i et forhold kan føle seg økonomisk underlegen og på ingen måte skal vise det. Med det mener jeg at man blir veldig opptatt av å betale det samme, dele alt 50/50 osv. Dette kunne ha ført til at jeg måtte jobba ekstra mye, men samboeren min ser heller at han betaler litt mer, mot at jeg dropper helgejobbing.

Rent økonomisk har meg og samboeren løst det ved at vi har delt økonomi , dvs vi har en felleskonto til helt hverdagslige ting også kjøper jeg ekstra ting til oss som ferier , bil etc .

Jeg ser egentlig ikke grunnen til hvorfor du skulle fortelle kjærester om pengene dine i det hele tatt og spesielt ikke i begynnelsen . Tror ikke det er så veldig mange som hadde blitt negativt overrasket dersom de plutselig , en stund inn i forholdet , fikk vite at de var sammen med en millionær .

Enig med mye av det du sier her:) På ferieturer har det blitt naturlig hos oss at han betaler mer på selve reisen, mens jeg selvfølgelig bidrar med det jeg har mulighet til. Dette er noe som blir naturlig, nettopp fordi den ene har større økonomiske muligheter enn den andre. Og skal vi på ferier, så må det bli sånn, ellers hadde vi ikke fått dratt på no særlig ferier.

Og nei, jeg tror heller ingen vil bli negativt overraska hvis de fikk vite at de var sammen med en millionær, med mindre vedkommende har sett på kjæresten som har sliti med å få det til å gå rundt, mens han/hun selv har hatt stor tilgang til midler som kunne gjort hverdagen lettere for dem begge. Men det forutsetter jo da at man har vært sammen en stund, og med det mener jeg at man faktisk ser en framtid sammen.

Det hørtes kanskje litt klagete ut det her, men det skaper ofte større bekymring for den som ikke sitter med pengene når samboer/kjæreste har så ekstremt mye mer. Fordi den personen ønsker så sterkt å bidra med det samme, men rett og slett ikke har mulighet til det. Da er det ofte noen kameler som må svelges før man går til det skritt og spør/lurer på om den andre har mulighet til å bidra med litt mer.

[Gjest Gjest]

Takk for mange fornuftige innspill.

Særeie er en betingelse i testamentet så det blir det automatisk. Forøvrig tror jeg det er slik at det som ble tatt med inn i ekteskapet er særeie med mindre man spesifikt avtaler at det skal være felleseie.

Jeg kommer nok til å gjøre som folk her sier og jeg i utgangspunktet hadde tenkt, å si det hvis vi vurderer å flytte sammen eller langt inn i forholdet.

Når det gjelder hvordan økonomien skal fungere i forholdet så teker jeg slik at hvis min arv gjør at vi legger oss på en levestandard som ligger en god del over hva våre inntekter ville tilsagt så er det som utgangspunkt fair at vi bestemmer over denne bruken sammen. Det er jo en avgjøredne del av hvordan vi lever våre liv. Hvor og hvordan vi bor, hvor vi reiser, hva vi kjøper etc. Det blir helt feil hvis jeg skal kunne bestemme mere over dette når vi lever et liv sammen. Men, jeg tenker at jeg har krav på å bestemme hvor taket for dette forbruket skal være. Det er jeg som har ansvaret for å videreføre pengene til mine barn og forvallte dem fornuftig og det er mine penger og dermes synes jeg det er rimelig at jeg bestemmer hvor mye av dette vi legger til våre egne inntekter. Hvis kona vil at vi kjøper et hus som er mye dyrere enn jeg synes eller hun vil vi altid skal feriere på Rits og jeg synes det er idiotisk bruk av penger så kommer vi ikke til å gjøre det. Men, i utgangspunktet tenker jeg vi avtaler hva vi vil leve for i løpet av et år og så bestemmer vi alt i felleskap innenfor det og har felles konto med de pengene som er planlagt forbrukt. Jeg tenker også at det er greit at hun kan spare opp mere av sin egen lønn enn jeg kan slik at hun er bedre stilt ved en eventuell skilsmisse enn hun ellers ville vært siden betingelsen om særeie i testamentet gjør at hun ikke kan få noe av mine penger.

Når det gjelder å investere pengene er det allerede laget et system for det med forvaltning i ulike fond og investeringer. Jeg er svært opptatt av at det skal bli mere penger fordi jeg etter hvert ønsker å gi bort mest mulig til ideele formål jeg har sansen for. Jeg liker litt luksus, men får ingen ting ut av å ødsle penger på overdådigheter, så jeg har funnet ut at jeg vil få mere ut av å gi bort enn av å vite at pengene er i banken.

De damene jeg har vært sammen med og som jeg vanligvis blir tiltrukket av har aldri vært spesielt materialistiske, eller snobbete på noe hvis. De har ofte alt for mange dyre vesker og sko, men jeg har inntrykk av at nesten alle kvinner har altfor mange dyre vesker å sko så det er nok ikke noe å bekymre seg for:)

[Gjest Gjest]

Jeg kommer til å få forskudd på arv i løpet av noen få år og da snakker vi størrelsesorden rundt 100 millioner.

Vel. jeg er så sær at jeg foretrekker menn som ikke er i nærheten av å være rik. Jeg tror nemlig at det å kunne kjøpe alt du vil gjør noe med deg og ditt menneskesyn. Har også tro på at spesielt rike menn omgås andre rike menn og at "mye vil ha mer" holdningen regjerer. Jeg er skikkelig kynisk og fordomsfull når det kommer til rike menn, spesielt i flokk. Innrømmer det gjerne.

Hadde jeg giftet meg med en som hadde de summene du får så måtte jeg vel regne med å bli byttet ut innen 40 års dagen...

Men, for alle del, nok av kvinner som liker penger.

[Ce'Nedra]

Jeg ville ikke fortalt om det. Det er ikke noe hun trenger å vite før hun på en måte blir din, at dere gifter dere. Jeg hadde i alle fall aldri følt meg sikker på om det var meg eller pengene kjæresten min ville ha om jeg hadde vært så rik. Og jeg hadde heller ikke blitt sur om dette var noe jeg fant ut i senere tid, jeg synes det er veldig forståelig at man ikke ønsker å fortelle noe sånt.

Når man først gifter seg, ville jeg satt av en del på en egen konto, med særeieavtale. Jeg har litt dette problemet selv, selv om det ikke er snakk om slike summer, kommer samboer alltid til å ha veldig mye mer penger enn meg. Vi har snakket om dette og blitt enige om å ha delvis skilt økonomi. Likevel blir det jo slik at han må bidra en del mer for at vi skal kunne ha råd til det huset han ønsker seg, den bilen han ønsker seg osv., noe jeg aldri ville hatt råd til med min inntekt. Du kommer antageligvis til å (uten at jeg helt vet hvordan det fungerer), kun ta ut en viss sum i året. Da kan hun betale 50 % av sin inntekt, og du betale 50 % av din inntekt. Mens du fortsatt har den helt store summen på egen konto og særeie på deler av den.

Sikkert mange måter å gjøre det på, men dette er i alle fall et eksempel.