Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og typen krangler. Jeg blir møkkasur når jeg snakker med han, for det han sier ting som gjør meg så sint. Jeg spør han hva han mener han kan bidra meg og da sier han -du mener jeg ikke kan bidra med noe.

Jeg spør om han elsker meg og han sier -du mener at jeg ikke gjør det.

Jeg spør om han har tenkt til å holde de avtalene vi har lagd og han svarer

-du mener jo at jeg ikke har tenkt til det. Hvorfor i svarte helvete svarer mannfolk sånn?? Har dem ikke egne meninger i det hele tatt??

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg og typen krangler. Jeg blir møkkasur når jeg snakker med han, for det han sier ting som gjør meg så sint. Jeg spør han hva han mener han kan bidra meg og da sier han -du mener jeg ikke kan bidra med noe.

Jeg spør om han elsker meg og han sier -du mener at jeg ikke gjør det.

Jeg spør om han har tenkt til å holde de avtalene vi har lagd og han svarer

-du mener jo at jeg ikke har tenkt til det. Hvorfor i svarte helvete svarer mannfolk sånn?? Har dem ikke egne meninger i det hele tatt??

Kanskje han føler at du angriper han?

Skrevet

Angriper? Skal man ikke ta opp ting som er problematiske i en krangel?

Skrevet
Jeg og typen krangler. Jeg blir møkkasur når jeg snakker med han, for det han sier ting som gjør meg så sint. Jeg spør han hva han mener han kan bidra meg og da sier han -du mener jeg ikke kan bidra med noe.

Jeg spør om han elsker meg og han sier -du mener at jeg ikke gjør det.

Jeg spør om han har tenkt til å holde de avtalene vi har lagd og han svarer

-du mener jo at jeg ikke har tenkt til det. Hvorfor i svarte helvete svarer mannfolk sånn?? Har dem ikke egne meninger i det hele tatt??

Kanskje han er møkklei av de samme spørsmålene/angrepene gang på gang på gang, og ikke gidder de diskusjonene mer?

Skrevet

Selvfølgelig er det lov å ta opp problemer, spørsmålet er hvordan du gjør det. Hvis du sitter og sier til han: Du holder aldri avtaler du, du elsker meg ikke du, hva kan egentlig DU bidra med til livet mitt? Sånn jeg leser svarene hans så føler han seg angrepet. Det virker som han føler at du allerede har bestemt deg for at slik er han.

Hva med å heller spørre: er det noen grunn til at du ikke har holdt avtalene i det siste? Eller si: jeg blir lei meg når du avlyser avtaler uten at jeg føler at jeg får noen ordentlig grunn til at avtalene blir brutt. Du bør heller ikke være veldig sint og opprørt når du tar det opp. Ta det opp på en saklig måte og hør på hva han har å si.

Gjest Gjest_hmm_*
Skrevet
Angriper? Skal man ikke ta opp ting som er problematiske i en krangel?

Du bør vel helst ta opp problematiske ting når dere IKKE krangler. For ellers låser dere dere med en gang bare fordi dere allerede er irriterte på hverandre.

Utifra det lille du skriver virker det som om du vil ha et forhold bare på dine egne premisser , og at du ikke vil respektere hans følelser eller måter å reagere på.

Skrevet
Kanskje han er møkklei av de samme spørsmålene/angrepene gang på gang på gang, og ikke gidder de diskusjonene mer?

Kan han ikke da holde de avtalene vi lager? Som han sjøl bestemmer? Hadde han holdt sin del hadde han jo sluppet å "bli angrepet"

Skrevet
Du bør vel helst ta opp problematiske ting når dere IKKE krangler. For ellers låser dere dere med en gang bare fordi dere allerede er irriterte på hverandre.

Utifra det lille du skriver virker det som om du vil ha et forhold bare på dine egne premisser , og at du ikke vil respektere hans følelser eller måter å reagere på.

Jeg vil IKKE ha et forhold på bare mine premisser, men jeg prøver å få fyren til å skjønne at det må to til for å få et forhold til å fungere. Men dette var ikke tema. Problemstillingen er:

Når menn blir stilt et spørsmål -et konkret et sådan, av typen:

hva kan du bidra med?

-så svarer de alltid med det de mener er din oppfatning, de svarer ikke utfra hva de mener sjøl, bare det de påstår du mener. See?

Hvorfor er det sånn?

Skrevet

Dette varierer veldig. Og som flere andre sier, så kommer det veldig an på hvordan spørsmål blir stilt og i hvilken setting.

Skrevet
Jeg vil IKKE ha et forhold på bare mine premisser, men jeg prøver å få fyren til å skjønne at det må to til for å få et forhold til å fungere. Men dette var ikke tema. Problemstillingen er:

Når menn blir stilt et spørsmål -et konkret et sådan, av typen:

hva kan du bidra med?

-så svarer de alltid med det de mener er din oppfatning, de svarer ikke utfra hva de mener sjøl, bare det de påstår du mener. See?

Hvorfor er det sånn?

Da heller jeg fortsatt mot at det er måten du "spør" på, for jeg har for å være helt ærlig ikke opplevd det sånn. De gangene de svarer på den måten er det fordi jeg har vært fly forbanna og angrepet dem, eller påstått at sånn er det. Hvis du leser svarene våre så ser du at det er det vi har sagt og for å være helt ærlig så kan jeg forstå det ut fra måten du skriver på. Du avviser svarene våre og bare sier at sånn er de og du vil vite hvorfor, for våre svar stemmer tydeligvis ikke. See?

Skrevet

Jeg er ikke sinna når jeg spør (jeg blir aldri tydelig sinna)

Dette var bare eksempler. Hvis vi for eksempel har en avtale om at han skal vaske gangen, og han ikke vasker gangen, hva skal jeg si da? Han sier han skal gjøre det og det skjer ikke. Da spør jeg om det er noe annet han kan bidra med istedet, og han sier -du mener at det ikke er det.

Skrevet
Jeg vil IKKE ha et forhold på bare mine premisser, men jeg prøver å få fyren til å skjønne at det må to til for å få et forhold til å fungere. Men dette var ikke tema. Problemstillingen er:

Når menn blir stilt et spørsmål -et konkret et sådan, av typen:

hva kan du bidra med?

-så svarer de alltid med det de mener er din oppfatning, de svarer ikke utfra hva de mener sjøl, bare det de påstår du mener. See?

Hvorfor er det sånn?

Fordi han helt sikkert føler du angriper han.

Og jeg forstår han godt.

Spørsmål som "elsker du meg", de blir bare stilt fordi du er i tvil eller ønsker å provosere fram noe.

Nå aner jeg ikke lengden eller seriøsiteten i forholdet deres men jeg regner med at vel egentlig aldri i en faktisk tvil om han elsker deg eller ikke?

Problemer taes opp etter en krangel når folk er rolige og behersket, det kommer ikke noe konstruktivt ut av at du tar opp problemer samtidig som du kaster ting rundt.

"Hva kan du bidra med?" er jo et hav unna noe som i det hele tatt ligner på et konkret spørsmål.

Det er mer et direkte angrep etter min mening.

"hva ønsker du å gjøre da?" "hva har du lyst til å ta med" "hvordan synes du vi skal løse dette?"

Så vanskelig var det å stille et konkret spørsmål som ikke føles som et totalt frontal angrep.

Er overhode ikke kjent med hele saken, og jeg har inget grunnlag for å dømme, men etter hva jeg hører her tror jeg ikke det er mannen din, eller menn generelt det er noe galt med.....

Skrevet
"Hva kan du bidra med?" er jo et hav unna noe som i det hele tatt ligner på et konkret spørsmål.

Det er mer et direkte angrep etter min mening.

"hva ønsker du å gjøre da?" "hva har du lyst til å ta med" "hvordan synes du vi skal løse dette?"

De rundene der har vi allerede gått gjennom for lenge siden. Når han fremdeles ikke "vasker gangen" selvom det er avtalen , hva skal jeg si da?

Skrevet
Jeg er ikke sinna når jeg spør (jeg blir aldri tydelig sinna)

Dette var bare eksempler. Hvis vi for eksempel har en avtale om at han skal vaske gangen, og han ikke vasker gangen, hva skal jeg si da? Han sier han skal gjøre det og det skjer ikke. Da spør jeg om det er noe annet han kan bidra med istedet, og han sier -du mener at det ikke er det.

Da spør jeg bare når han har planer om å gjøre det, eller om jeg skal ta det. Ellers så blir vi enige om at han tar en ting, mens jeg tar noe annet. Og noen ganger så orker/vil man bare ikke gjøre det, og da gir man beskjed, og ferdig med saken.

Skrevet
Da spør jeg bare når han har planer om å gjøre det, eller om jeg skal ta det. Ellers så blir vi enige om at han tar en ting, mens jeg tar noe annet. Og noen ganger så orker/vil man bare ikke gjøre det, og da gir man beskjed, og ferdig med saken.

Og der har du der vi var for to-tre år siden. Når man fremdeles opplever at inngåtte avtaler ikke blir holdt, hva da? Skal man bare godta at den ene parten ikke bidrar, enten det når dreier seg om å "vaske gangen" eller andre ting?

Skrevet
Og der har du der vi var for to-tre år siden. Når man fremdeles opplever at inngåtte avtaler ikke blir holdt, hva da? Skal man bare godta at den ene parten ikke bidrar, enten det når dreier seg om å "vaske gangen" eller andre ting?

Nei, så klart ikke. Begge må jo da være enige om avtaler som blir inngått, hjelper ikke at jeg blir enig med meg selv bare. Samboeren må jo være enig i det, og er han ikke det så må vi møtes på halvveien ett sted.

Skrevet
De rundene der har vi allerede gått gjennom for lenge siden. Når han fremdeles ikke "vasker gangen" selvom det er avtalen , hva skal jeg si da?

Jeg kjenner jo ikke mannen din, så jeg har inget grunnlag for å fortelle deg hva som virker og ikke virker på han.

Men jeg vet at å angripe han, og antyde at han ikke bidrar med noe (som jeg føler det spørsmålet gjør) ikke kommer noen vei.

Man gir ikke opp å være voksen bare fordi det ikke virker noen ganger.

Ingen ser saken mer fra din side selv om du hever stemmen/angriper noen.

Kanskje er han bare typen som synes vasking er veldig unødvendig og er lei maset ditt om å vaske gangen, så han tar igjen ved å ikke vaske gangen.

Barnslig tankegang, ja, men overhode ikke usansynlig.

Kan han ikke heller få gjøre noen andre ting? Jeg synes vasking er ufattelig kjedelig men har ikke noe imot å handle.

Se om han heller holder den avtalen?

Skrevet

Det dreier seg ikke om å vaske gangen, det dreier seg om alle mulige avtaler egentlig. Og han er i høyeste grad med på å lage alle avtaler, vi blir enige og jeg holder min del, og venter i det uendelig på at han skal holde sin del, men det skjer ikke.

Skrevet
Nei, så klart ikke. Begge må jo da være enige om avtaler som blir inngått, hjelper ikke at jeg blir enig med meg selv bare. Samboeren må jo være enig i det, og er han ikke det så må vi møtes på halvveien ett sted.

Han er veldig enig, han bare unnlater å følge opp.

Og når jeg spør om/når han har tenkt til å holde sin del sier han bare - du mener jo at jeg ikke har tenkt til det.

Og når han ikke har gjort det han skulle gjøre for la oss si fire uker siden, hva da?

Skrevet

Jeg syntes at typen din høres ut som han har resignert totalt .

Hva svarer du ham når han feks sier " du mener jeg ikke kan bidra med noe" ?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...