Kjærlighetssorg.

[Malene 24]

tankene går når jeg sitter her og leser om alt

det vonde så altfor mange av dere har opplved.....

Kjærlighetssorg.... Hva er det?

Har hørt flere psykologer si at det er den sorgen som er minst godtatt

i samfunnet.

Må skal liksom bare reise seg og ta steget videre.

Jeg mistet min kjære for et halvt år siden.

Vært sammen i over 4 år og skulle flytte sammen.

Har man like mye rett til å sørge over en person som

velger å forlate deg for alltid?

Jeg tenkte litt i begynnelsen.....

Hadde det vært lettere om jeg hadde hatt en grav og gå til?

Føler det er litt feil også,

er ikke meningen å ikke vise omsorg og hensyn for dere

som faktisk har opplevd et dødsfall.

dette var bare mine tanker til dere.

Klem

[Linemor]

De fleste av oss opplever vel kjærlighetssorg en eller flere ganger i livet. og ja det er vondt, men det blekner med tiden det og, som annen sorg. men man kjenner den sorgen man bærer selv best. man kan vise empati ovenfor andre, men det er ingen som kan bære en annens sorg. kjærlighetssorg er vel kanskje det man får minst forståelse for fordi alle liksom opplevere det, og alle vet at det kan være forferdelig, men man vet også at livet må gå videre, akkurat som ellers.

[Gjest Dr Zoidberg]

Er desverre mange som faller over av akkurat denne sorgen, og da er det ikke alltid like greit å høre at "livet går videre, du kommer over det". Er ikke alltid det man vil høre, der og da.

Og da er det desverre enkelte som velger bort dagen i morgen... Sorg er like alvorlig uansett hva man sørger over.

Kjærlighetssorg er vel så forferdelig som alt annet, på et plan mer komplisert fordi enkelte tar det så veldig personlig inn over seg, og skylder på seg selv.

[Gjest Ninalill]

Det finnes ikke ord for vond den er. Det er en forferdelig lidelse.

Som denne natten, og mange andre netter, får ikke sove.

Bare fordi tanken vandrer med engang man lukker øynene. Sover man noen timer så er det påan igjen, tankene er der før man har våkner.

Har aldri opplevd maken til sorg over en annen person.

Aldri hatt slike følelser til en annen som denne gang.

Vil nok ta grusom lang tid før dette leges, om det da noengang skjer..

[Miew]

Kjærlighetssorg er deprimerende.

Ja.

Kjærlighet er vanskelig.

Ja.

[Gjest Vega]

Det finnes ikke ord for vond den er. Det er en forferdelig lidelse.

Som denne natten, og mange andre netter, får ikke sove.

Bare fordi tanken vandrer med engang man lukker øynene. Sover man noen timer så er det påan igjen, tankene er der før man har våkner.

Har aldri opplevd maken til sorg over en annen person.

Aldri hatt slike følelser til en annen som denne gang.

Vil nok ta grusom lang tid før dette leges, om det da noengang skjer..

Har hatt det slik. Det ble bra igjen mellom oss, etter en tid. Men mens det stod på, var det som å befinne seg i et vaakum, sov nesten ikke, bråvåkna, spiste lite eller ingenting osv. Livet var uten mening. Men. Det vil leges, Ninalill, det tar bare sin tid. Det er noe du må igjennom. Og det kan jo bli bra igjen...

[Rapitap]

Ja, det er helt sant, det vil bli bedre. Du må bare tro på det....alt du kan!!

Si det til deg i speilet hver eneste dag!! I dag går det bedre!!!

[Gjest Vega]

Kjærlighetssorg blir så meningsløst, fordi man i tillegg føler seg avvist. Hva er da meningen med de sterke følelsene, når de ikke blir gjengjeldt? Kanskje føler man seg brukt i tillegg, og lekt med.

I den dype mørke dalen man havner i, blir det viktigste å stelle pent med seg selv, leve sunt. Ellers er det ikke stort man kan gjøre. Møt venner, gå på byen (men ikke for ofte, fyllesjuka er ikke akkurat hva man trenger), stell bedre med deg selv enn på lenge.

Det virker som man sleper seg rundt her nede på jorda i perioder. Det eneste man kan, er å ta små skritt. Sørg i alle fall for at de skrittene er i positiv retning.

Har vært der selv, ingenting interesserte, tv-programmer ol.lign. klarte ikke ta oppmerksomheten vekk fra savnet. Måtte presse ned mat, sov elendig og nesten ikke noe. Det ble bra igjen med oss, og hadde ikke det skjedd, måtte jeg gått videre, på den måten jeg skisserer. Jeg har en tendens til å gå altfor ofte på byen og møte venner i slike situasjoner, og våkner da fullesjuk og ti ganger verre., men har da hatt en miniferie, selv om ingen menn interesserer, og lommeboka er skrapet, og kvalmen kommer i tillegg. Det endte med at jeg reiste vekk for en tid, det ble ikke bedre mht følelsene, men jeg fikk andre impulser i alle fall. Men kunne nok like gjerne blitt hjemme egentlig. Men traff nye mennesker som fikk meg til å le ... og det hjalp jo ganske mye, å oppdage at jeg kunne "glemme meg" for en stakket stund.

Tren, spis hypersunt, kjøp nye klær, begynn på noe nytt, foreksempel lær deg tango eller hva som helst. Kjærlighetssorg er hardt, men det går over, selv om det kan ta tid. (Måtte minne meg på at jeg hadde vært igjennom det før, men faktisk hadde jeg aldri opplevd det så hardt. Det viste seg at han hadde det på samme måten, så vi prøvde på nytt, og denne gangen gjorde vi begge mer for at vi skulle fungere sammen, alternativet hadde vi jo smakt på...)

[Gjest Scarlet]

Psykologer sammenligner kjærlighetssorg med følelser som oppstår ved dødsfall av noen som står deg nært. Kjærlighetssorg er visstnok en av de sterkeste følelsene et menneske har.

Når man går igjennom en kjærlighetssorg vil ofte venner og bekjente prøve å gi gode råd. Disse rådene er som oftest godt ment, men kan ofte virke mot sin hensikt. Hvis man skal klare å reparere sitt knuste hjerte trenger man innsikt i veien man må gå. Mange velger motorveien ut av fortvilelsen, men dette medfører ofte til at man kjører forbi de viktige småveiene. Å følge de riktige veiene vil lettere føre deg til riktig sted. De midlertidige løsningene vil som regel bare skade følelseslivet. Man stenger igjen for mulighetene til å komme videre på en sunn måte. Meningen med å følge de små veiene er å komme styrket ut av kjærlighetssorgen slik at man på et senere tidspunkt kan være klar til å møte kjærligheten på nytt.

Som det sies: its better to have loved and lost, than never to have loved at all.

[Gjest Ninalill]

Takker for omtanken, Vega! Nå er det jo ikke mange dagene siden jeg skrev innlegget mitt..så tilstanden er den samme...

Men, lover å skrive den dagen, det eventuelt går over (håper det ikke vil ta så veldig lang tid...)for dette er vondt...

[Gjest KATTAstrofe]

Ferdig

[Gjest Ninalill]

Hvordan går det med dere andre som sliter med kjærlighetssorgen?

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle skrive når det gikk over...Men slik er det IKKE, jeg sliter som aldri før!

Forstår ikke hvorfor det er slik. Har prøvd å "rømme" flere ganger... men den er der... etter meg overalt! Hjelper IKKE hva jeg enn gjør og hvor jeg enn drar!

Er det flere forslag om hva jeg og andre kan gjøre, for å komme på bena igjen?

[Gjest Ninalill]

ENDELIG er jeg kvitt kjærlighetssorgen

Du verden det er godt å være kvitt DEN lidelsen.

Hvorfor jeg orker å skrive her, jo fordi jeg tidligere har "lovet" det ( i hvertfall til meg selv, egenterapi) :blunke:

Skal IKKE bagatellisere kjærlighetssorg, vet at den ER vond, men KAN nå i ettertid dra på smilebåndet

Bare til orientering, ER forelsket og DENNE gang er det gjensidig

[Nala]

Så bra at du er over kjærlighetssorgen ninalill. Og at du har funnet en du er glad i og som er glad i deg.

Klem,

[ferskPetunia]

ENDELIG er jeg kvitt kjærlighetssorgen

Du verden det er godt å være kvitt DEN lidelsen.

Hvorfor jeg orker å skrive her, jo fordi jeg tidligere har "lovet" det ( i hvertfall til meg selv, egenterapi) :blunke:

Skal IKKE bagatellisere kjærlighetssorg, vet at den ER vond, men KAN nå i ettertid dra på smilebåndet

Bare til orientering, ER forelsket og DENNE gang er det gjensidig

Ingen ting er bedre enn det!

Nyt det - måtte det vare lenge, lenge, lenge

:D :D :D

[Gjest Gaffel]

ENDELIG er jeg kvitt kjærlighetssorgen

Du verden det er godt å være kvitt DEN lidelsen.

Hvorfor jeg orker å skrive her, jo fordi jeg tidligere har "lovet" det ( i hvertfall til meg selv, egenterapi) :blunke:

Skal IKKE bagatellisere kjærlighetssorg, vet at den ER vond, men KAN nå i ettertid dra på smilebåndet

Bare til orientering, ER forelsket og DENNE gang er det gjensidig

Heldig du! Sitter her og leser i håp om a finne noe trøst etter at 7.5 år ser ut til å ha gått rett i vasken for et par uker siden. Som lyn fra klar himmel mer eller mindre. Har neppe noensinne hatt det så vondt som nå.

Men finner jo et mikro-lite håp i at det ordner seg for andre.

Akkurat nå skal jeg gå å legge meg for å ikke sove litt til, slik at jeg

i morgen kan stå opp og ikke spise litt til.