Faren avskriver seg sønnen sin!

[Gjest Mysticgirl]

Jeg har en sønn , og faren har bestemt at nå vil han ikke vite av sønnen sin mer.Han har aldri vært flink med å ha samvær med han, tiltross for iherdige forsøk fra min side. Men han har iallefall ringt til sønnen sin på bursdager og til jul. Og hatt han en gang i året, som i sommerferien ei uke.

Men etter at han fikk ny kjæreste så driter han i ungen sin. Han skulle prøve å ha han i fjor sommer en periode. men der var det bare kjeft å få fra hans kjæreste. Ungen min var dum, og han var som en baby, han hørte ikke på henne og han pusset ikke tennene sine ordentlig alene engang!.Han er 6 år.

De kritiserte ungen min og sa at jeg bare måtte komme å hente han ellers så satt de han bare av en plass!

Jeg ble h elt sjokka! Faren har aldri oppført seg slik ovenfor ungen vår før. Han har vært snill mot han selv om han ikke har hatt han ofte.

Jeg kunne jo ikke noe annet en å hive meg i bilen og hente ungen min.

Da jeg kom frem kjeftet han høylydt over den umulige ungen, som ikke hørte på kjæresten hans.Stakkars sønnen min hørte alt, også at faren sa a t han ikke kunne ha han mer om han oppførte seg sånn!

Hva er det som skjer tenkte jeg??!!??

Jeg har kontakt med moren hans og hun har sagt at han har sagt til henne at han ikke har noen sønn mer.Og at det ikke er sikkert at han er faren engang!.. :gråte:

Kan det være den kjæresten hans som hindrer han kontakt med ungen?

Ungen min er veldig enkel å ha med å gjøre og snill som oftes hele tiden.

Hjertet mitt blør for ungen min som ikke har en far mer..Hva skal jeg gjøre?

Han ringer aldri sønnen mer. Ikke får han julegave heller.

Sønnen min reagerte med et kraftig utbrudd med eksem over hele kroppen min for det ble sånn påkjenning på han.

Heldigvis er det gått over nå og livet vårt går jo videre, men det er så sårt at han ikke vil ha sønnen sin mer.

Jeg kan jo ikke gjøre noe når han ikke vil ha han, og hva skal man si til en sønn som spør etter faren?Og hvorfor pappa aldri ringer mer??

Jeg kan jo ikke si at han ikke vil ha han mer???

Hva skal jeg si?

[smaksløk]

Wow...hakeslepp her...dette er jo helt utrolig. Har desverre ikke peiling på hva du kan si, for skjønner ikke at noen i det heletatt kan gjøre noe slik, særlig foran sinn egen sønn. Stakkars gutt. Pass på at han forstår at ingenting av dette er hans feil i det minste! Har alltid synes det er viktig å ikke snakke dritt om den andre parten når foreldre ikke er sammen, men i dette tilfellet må det nå gå an å si at far ikke er helt frisk...

[Gjest Mysticgirl]

Dette synes jeg er helt irrelevant og unødvendig. Hva noen skulle skrive på et forum trenger ikke ha noe med deres private liv å gjøre.

Rart at far uansett skulle påstå noe slik, han har jo vært far i seks år. For en utrolig vond ting å si om sitt barn.

til deg mystic

Tusen takk for støtte fra deg

[Gjest Tara1]

Har ingen råd til deg, men vil bare gi deg en

Det er kanskje slik at han har blitt "hjernevasket" av sin nye kjæreste, og hennes syn er farget av at hun er sjalu på et barn som ikke er hennes... uansett er dette ekstremt dårlig gjort.

Håper det ordner seg til det beste for sønnen din, og at han i det minste får ha kontakt med besteforeldrene sine på farssiden.

[smaksløk]

Men, du sier at far ikke har hatt sønnen så ofte, kanskje bare en uke nå og da. Kanskje fortelle sønnen din at far har litt mye å gjøre framover eller noe, slik at det blir litt vanskelig å treffes på en stund. Sønnen din trenger jo ikke vite hvorfor. Og i mellomtiden kanskje få avklart hvorfor han i alledager plutselig oppførte seg slik ovenfor sønnen? Hvis han ikke vil ha han på besøk lenger om dere kan ordne det på en annen måte? Det er jo helt uakseptabelt å gjøre noe slik ovenfor sønnen sin...

[Gjest Mysticgirl]

Har ingen råd til deg, men vil bare gi deg en

Det er kanskje slik at han har blitt "hjernevasket" av sin nye kjæreste, og hennes syn er farget av at hun er sjalu på et barn som ikke er hennes... uansett er dette ekstremt dårlig gjort.

Håper det ordner seg til det beste for sønnen din, og at han i det minste får ha kontakt med besteforeldrene sine på farssiden.

Tusen takk for klemmen

Lurer på hva jeg skal si til sønnen min. Noen som har noen råd hvordan jeg skal legge det frem for han?

[Gjest Mysticgirl]

Men, du sier at far ikke har hatt sønnen så ofte, kanskje bare en uke nå og da. Kanskje fortelle sønnen din at far har litt mye å gjøre framover eller noe, slik at det blir litt vanskelig å treffes på en stund. Sønnen din trenger jo ikke vite hvorfor. Og i mellomtiden kanskje få avklart hvorfor han i alledager plutselig oppførte seg slik ovenfor sønnen? Hvis han ikke vil ha han på besøk lenger om dere kan ordne det på en annen måte? Det er jo helt uakseptabelt å gjøre noe slik ovenfor sønnen sin...

Det er akkurat det jeg har sagt til han, men han lurer jo på hvorfor han ikke ringer og?

Det nytter ikke å snakke med barnefaren. Han tar ikke tlf eller svarer på tekstmeldinger heller.

Jeg har egentlig resignert i forhold til det. Moren sier at jeg bare ikke må kontakte han, og det har jeg heller ikke gjort på 8 måneder nå

[Småsmurf]

Jeg blir helt sjokkert over at voksne folk kan oppføre seg sånn... Også mot sitt eget barn! Har ingen gode råd jeg, ville bare si lykke til og håper det ordner seg på et vis..

Og jeg har lest masse du har skrevet før, og syns du virker veldig oppegående. Så ikke ta til deg helt ubegrunnet kritikk fra folk som tydeligvis ikke er ute etter å hjelpe..

[Villa2000]

Først en liten ting. Dersom noen her inne hadde vært i tvil om det hadde vært deres sønn, hadde dere da drevet på slik som dette? Kan ikke fatte at noen kan behandle en gutt slik som dette uansett.

Og etter å ha lest en del av mysticgirl sine poster så vil jeg si at hun virker fornuftig og absolutt i stand til å vite hvem som er far til sin sønn!

Hva du skal si til sønnen din når far ikke vil ha kontakt er vanskelig. Vet ikke hva som er det beste egentlig. Kan ikke tro at noen "forklaring" er særlig bra for gutten.

Har ikke faren en far selv som kan banke litt vett inn i huet på ham? Og hva med moren hans som du snakket med? Jeg vet med kors på halsen at dersom jeg hadde gjort noe så forbannet idiotisk så hadde mutteren gjort livet mitt til et helvete. Ser egentlig ingen annen måte. Noen mulighet å få ham med på en mekling? Dersom han lurer på om han er faren så la ham få ta farskapstest.

Fatter ikke hva det er som går av sånne idioter. Irriterer meg!

[smaksløk]

Ok, jeg aner virkelig ikke da. Ikke lett å forklare en seks åring hvordan det egentlig står til heller da. Kanskje få farmoren til å hjelpe deg med hva du kan si. Hun fraskriver seg vel ikke barnebarnet sitt også?

[aline]

hva sier moren han for noe mer da? Har hun også bare avskrevet barnebarnet sitt, og akseptert at sønnen hennes oppfører seg totalt uakseptabelt?

jeg vet ikke hva jeg ville gjort, og kan ikke sette meg inn i situasjonen din, takk og lov, for det høres helt grusomt ut å være mor i dette tilfellet. Men er det ingen måte du kan kommunisere med ham på? enten ved å skrive og sende ett langt brev eller den mer brutale måten, møte opp på døra hans og kreve at han snakker med deg, eller på jobben eller hvor som helst?

Dessverre så vender nok sønnen din seg til å ikke høre fra ham, min far ringte ikke på bursdager, vi hadde riktignok mer kontakt, vi så ham to til tre ganger i året, men utenom disse besøkene, hørte vi ikke fra ham. Han sendte gaver til bursdag og jul, men altså ikke en lyd. Og for å være ærlig, så kan jeg ikke huske at jeg reagerte på det engang, for det ble så vane.

Fyll livet til sønnen din med nok andre mennesker, og prøv å finne en mannsskikkelse som kan være nær for ham (mener ikke som i å finne en ny pappa, men mer som at han faktisk har noen menn å snakke med når han skulle trenge det, det vet jeg at jeg savner, og jeg er jente).

Sørg for at han vet at de han har, er der for ham og aldri kommer til å forsvinne, at de elsker ham og at han er mer en bra nok, og at far ikke er veldig tilgjengelig for tiden, men at det ikke har noe med ham å gjøre.

Blir kjempeforbanna på menn som exen din, det burde ikke vært lov til å oppføre seg slik, virkelig ikke.

[Gjest Gjest]

Først en liten ting. Dersom noen her inne hadde vært i tvil om det hadde vært deres sønn, hadde dere da drevet på slik som dette? Kan ikke fatte at noen kan behandle en gutt slik som dette uansett.

Enig! OM han skulle være i tvil om han er faren, så behandler han uansett ikke et barn på den måten. Et barn han har fungert som far for i seks år...

Det verste er at jeg har hørt en veldig lignende historie før. Sånne ting skjer. Da min venninnes barn fikk høre av faren at "du får aldri se meg mer, og du får aldri se søsknene dine mer, og mamma skal få det så vondt at hun dør av det", for så å bli dumpet i en rundkjøring, der moren hadde fått beskjed om å plukke henne opp, tok min venninne henne til psykolog. Det hjalp. Faren har datteren ikke sett noe særlig til siden, etter eget ønske.

Men legg ikke skylden på den nye kjæresten. Det spiller ingen rolle hva hun har sagt eller krevd. Det er farens ansvar at han går med på det. Det er han som har forpliktelser overfor barnet sitt, og det er han som svikter.

[Filur]

Huffda..

Jeg kan ærlig talt ikke skjønne at det går ann å oppføre seg sånn. Har desverre ingen råd om hva du skal fortelle gutten, skjønner at det er kjempevanskelig..

Nå har jeg ikke barn selv, så jeg skal ikke prøve å late som jeg har peiling. Men om gutten blir behandlet slik når han er hos faren, er det ikke på en måte bedre at faren ikke har han hos seg? Selfølgelig er det et stort tap for gutten, men når han blir voksen nok til å skjønne så vil han kanskje se at det var best sånn..?

[Gjest Mysticgirl]

Jeg blir helt sjokkert over at voksne folk kan oppføre seg sånn... Også mot sitt eget barn! Har ingen gode råd jeg, ville bare si lykke til og håper det ordner seg på et vis..

Og jeg har lest masse du har skrevet før, og syns du virker veldig oppegående. Så ikke ta til deg helt ubegrunnet kritikk fra folk som tydeligvis ikke er ute etter å hjelpe..

Nei jeg skal prøve å ikke ta det til meg. Takk

[Kamikatze]

(...) Kan det være den kjæresten hans som hindrer han kontakt med ungen? (...)

Ikke funder for mye om årsaker. Det fører bare inn i en sjelelig blindgate. Det endrer ikke fakta. Slik det er nå, er han åpenbart ikke interessert i å ha kontakt, og da er det nok best å forholde seg til det. Det er ikke ditt ansvar å pushe det. - Du kan håpe at han vokser det av seg, hvis han en dag blir moden nok til å skjønne hva som er viktig i livet. Men ved å pushe, kan det legges stolthet og ekstra motvilje til byrden, slik at det ender som en prinsippsak hos ham.

(...) Jeg kan jo ikke gjøre noe når han ikke vil ha han, og hva skal man si til en sønn som spør etter faren?Og hvorfor pappa aldri ringer mer??

Jeg kan jo ikke si at han ikke vil ha han mer???

Hva skal jeg si? (...)

De færreste smågutter maser om sånt uten at de trigges av mors uttalelser, og hjertesukk. La det fare. Kommer det likevel opp, så kan du forklare at det er noe i veien med faren, og la det bli med det. Han bor jo ikke med faren likevel, så det blir liten praktisk endring i guttens liv.

Sørg for at der finns mannlige rollemodeller, så han får sett at ekte mannfolk vasker opp, og purker på sofaen, og snekrer. Og at de ikke bare flyr rundt og skyter hverandre ihjel, som på film og i spillene. Faren må jo sannsynligvis en dag stå til ansvar overfor sønnen sin, når han blir en ung voksen mann. Men, det er åpenbart at dine forsøk på å få til samvær faller på steingrunn. Kanskje han fortsatt er vingestekket etter bruddet? Testosteron kan gjøre en langsint.

Nei. Innse at det ikke er noe å mase med. Ønsker far kontakt, tar han kontakt. Presser du på, risikerer du bare enda flere slike episoder, og da kan sønnen din risikere uopprettelig skade i forholdet til faren.

[Gjest Mysticgirl]

Først en liten ting. Dersom noen her inne hadde vært i tvil om det hadde vært deres sønn, hadde dere da drevet på slik som dette? Kan ikke fatte at noen kan behandle en gutt slik som dette uansett.

Og etter å ha lest en del av mysticgirl sine poster så vil jeg si at hun virker fornuftig og absolutt i stand til å vite hvem som er far til sin sønn!

Hva du skal si til sønnen din når far ikke vil ha kontakt er vanskelig. Vet ikke hva som er det beste egentlig. Kan ikke tro at noen "forklaring" er særlig bra for gutten.

Har ikke faren en far selv som kan banke litt vett inn i huet på ham? Og hva med moren hans som du snakket med? Jeg vet med kors på halsen at dersom jeg hadde gjort noe så forbannet idiotisk så hadde mutteren gjort livet mitt til et helvete. Ser egentlig ingen annen måte. Noen mulighet å få ham med på en mekling? Dersom han lurer på om han er faren så la ham få ta farskapstest.

Fatter ikke hva det er som går av sånne idioter. Irriterer meg!

Nei faren hans stilte ikke særlig opp for han heller. Moren hans prøver å banke vett i han, men det er ikke lett.Hun støtter han ikke, og heldigvis har vi kontakt.

Ja farsskapstest skal han få ta om han vil selvfølgelig

Takk for svar

[Gjest Mysticgirl]

Huffda..

Jeg kan ærlig talt ikke skjønne at det går ann å oppføre seg sånn. Har desverre ingen råd om hva du skal fortelle gutten, skjønner at det er kjempevanskelig..

Nå har jeg ikke barn selv, så jeg skal ikke prøve å late som jeg har peiling. Men om gutten blir behandlet slik når han er hos faren, er det ikke på en måte bedre at faren ikke har han hos seg? Selfølgelig er det et stort tap for gutten, men når han blir voksen nok til å skjønne så vil han kanskje se at det var best sånn..?

Jo det er jo nettopp det jeg også har tenkt på, at han har det bedre her hos meg når faren oppfører seg slik. Takk for råd

[Skrika89]

Jeg har også hatt et turbulent forhold til min far, jeg møtte han ikke før jeg var 4 og når vi begynte å ha samvær var det bare dritt å høre, fra hans nye samboer. og mine besteforeldre baksnakket mamma foran meg. Det var perioder hvor vi ikke hadde kontakt i det hele tatt. Og på 10 års dagen min kom han hjem til oss kjempesinna og sa at jeg ikke var datteren hans mer. Det ble minimalt med kontakt fremover etter det og når jeg var 13 kuttet jeg kontakten helt, har ikke snakket med han siden og trives med det.

Jeg forstår din fortvilelse. Men noen ganger kan det kanskje være til det bedre. Ungen din kommer til å bli skuffet gang på gang, hvis de noen gang får kontakt igjen, og tilslutt innser han selv at faren ikke er til å stole på. Kanskje det er like greit å kutte det ut nå, kan tenke meg det er hjerteskjærende å se barnet sitt trist.

[Gjest Mysticgirl]

Enig! OM han skulle være i tvil om han er faren, så behandler han uansett ikke et barn på den måten. Et barn han har fungert som far for i seks år...

Det verste er at jeg har hørt en veldig lignende historie før. Sånne ting skjer. Da min venninnes barn fikk høre av faren at "du får aldri se meg mer, og du får aldri se søsknene dine mer, og mamma skal få det så vondt at hun dør av det", for så å bli dumpet i en rundkjøring, der moren hadde fått beskjed om å plukke henne opp, tok min venninne henne til psykolog. Det hjalp. Faren har datteren ikke sett noe særlig til siden, etter eget ønske.

Men legg ikke skylden på den nye kjæresten. Det spiller ingen rolle hva hun har sagt eller krevd. Det er farens ansvar at han går med på det. Det er han som har forpliktelser overfor barnet sitt, og det er han som svikter.

Ja han er jo et selvstendig menneske så han må jo stå for valgene sine selv, så der er jeg enig

[Gjest Mysticgirl]

Ikke funder for mye om årsaker. Det fører bare inn i en sjelelig blindgate. Det endrer ikke fakta. Slik det er nå, er han åpenbart ikke interessert i å ha kontakt, og da er det nok best å forholde seg til det. Det er ikke ditt ansvar å pushe det. - Du kan håpe at han vokser det av seg, hvis han en dag blir moden nok til å skjønne hva som er viktig i livet. Men ved å pushe, kan det legges stolthet og ekstra motvilje til byrden, slik at det ender som en prinsippsak hos ham.

De færreste smågutter maser om sånt uten at de trigges av mors uttalelser, og hjertesukk. La det fare. Kommer det likevel opp, så kan du forklare at det er noe i veien med faren, og la det bli med det. Han bor jo ikke med faren likevel, så det blir liten praktisk endring i guttens liv.

Sørg for at der finns mannlige rollemodeller, så han får sett at ekte mannfolk vasker opp, og purker på sofaen, og snekrer. Og at de ikke bare flyr rundt og skyter hverandre ihjel, som på film og i spillene. Faren må jo sannsynligvis en dag stå til ansvar overfor sønnen sin, når han blir en ung voksen mann. Men, det er åpenbart at dine forsøk på å få til samvær faller på steingrunn. Kanskje han fortsatt er vingestekket etter bruddet? Testosteron kan gjøre en langsint.

Nei. Innse at det ikke er noe å mase med. Ønsker far kontakt, tar han kontakt. Presser du på, risikerer du bare enda flere slike episoder, og da kan sønnen din risikere uopprettelig skade i forholdet til faren.

Ja det er jo sant det du sier at det ikke er noe å mase over. Han har jo tatt et standpunkt og jeg kan jo ikke forandre på det. Moren mente også at null kontakt var best. Og det har jeg fulgt opp. Får bare prøve å gjøre det beste for sønnen min fremover Takk for gode råd