Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2008 #1 Skrevet 22. februar 2008 Når man er i startfasen/bli kjentfasen,når bør man bli bekymret eller skjønne det at personen ikke kommer til å ta kontakt igjen? 2 dager uten kontakt,er det et dårlig tegn?
lillemy8808 Skrevet 22. februar 2008 #2 Skrevet 22. februar 2008 Hva har personen gjort i 2 dager da? Jobber han/hun så kan man jo være sliten etter jobb og derfor ikke orke kontakt, eller sitte nedgravd i lekser. Men hvorfor vente på kontakt? Tenk om han/hun sitter og venter på kontakt fra deg også? Bare sende et uskyldig "hei hvordan går det?" og se om du får svar.
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2008 #3 Skrevet 22. februar 2008 Jeg vil si at 2 dager uten livstegn, vitner om manglende interesse. Samma søren hvor opptatt du er, så finner du tid til å sende en sms, hvis du er interessert i noen. Jenter er eksperter til å finne unnskyldninger for hvorfor menn ikke tar kontakt på en stund, men sannheten er at hvis en mann er interessert, gir han lyd fra seg. Jmf "Sex and the city-episoden": He`s just not that in to you.....
Gjest Valiant Skrevet 22. februar 2008 #4 Skrevet 22. februar 2008 sansynlig ikke særlig inntresert. men sammtidig så kan det jo hende at den andre personen venter at du tar kontakt
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2008 #5 Skrevet 22. februar 2008 Når man er i startfasen/bli kjentfasen,når bør man bli bekymret eller skjønne det at personen ikke kommer til å ta kontakt igjen? 2 dager uten kontakt,er det et dårlig tegn? Han sitter kanskje og lurer på det samme, altså hvorfor ikke du tar kontakt.
Gjest Reka Skrevet 22. februar 2008 #6 Skrevet 22. februar 2008 Han sitter kanskje og lurer på det samme, altså hvorfor ikke du tar kontakt. Skulle til å si det samme
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2008 #7 Skrevet 25. februar 2008 Når man er i startfasen/bli kjentfasen,når bør man bli bekymret eller skjønne det at personen ikke kommer til å ta kontakt igjen? 2 dager uten kontakt,er det et dårlig tegn? 2 dager??? Måtte vente opptil 4 dager i blandt de første månedene jeg...Men det gikk bra tilslutt. Det var litt "vondt" og ikke vite helt hvor jeg hadde ham i begynnelsen, men jeg renget med at det kunne være deilig for ham å ha litt pusterom, før han "forstod seg på" følelsene sine liksom. Og jeg fikk rett :-) Han hadde rett og slett mye å gjøre og trengte litt tid for seg selv. Nå vil han være med meg konstant. Jeg foretrekker heller å ha det sånn, enn den motsatte veien. Nå vet jeg jo at han kjenner MEG. Lykke til!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå