ekstremt nøysom mormor

[Gjest litt frusrert mamma]

Min mamma passer barna mine en dag i uken når jeg er på jobb. De er to og fire år gamle, og veldig snille og medgjørlige barn. Vi har hatt lite problemer med trass og krangling, så jeg er ganske opptatt av å lytte til hva de sier.

Når det gjelder mat har jeg aldri tvunget dem til å spise opp eller spise ting som de ikke liker, selv om jeg oppfordrer dem til å smake på alt. Dette er også et område uten særlige problemer, siden de er altetende, alltid har hatt god apetitt og vokst og utviklet seg veldig bra.

Da jeg vokste opp hadde vi ikke god råd, så det var strenge regler for hvor mye pålegg vi kunne ha på skiva, hvor mye kjøtt vi kunne spise til middag osv. Viss vi ikke orket å spise opp måtte vi spise restene neste gang. Viss melken ikke smakte godt, så jeg ikke klarte å drikke den opp, ble koppen satt i kjøleskapet, og jeg fikk ikke ny melk før den gamle melken gikk ut selv. Når det var rester etter middagen ble disse spart på i kjøleskapet til det var nok til en middag av diverse halvgamle rester. Viss vi hadde noe godt/ferskt pålegg spiste vi bare det, men når min mor fant ut at det nesten var tomt, gjemte hun den siste resten slik at det skulle vare lenger, og når det var inntørket og halvgammelt fikk vi lov til å spise resten. Når min mor laget mat, sparte hun alltid på alt som var godt, slik at resultatet ble veldig sjelden bra, i tilleg til at det ofte ble overkokt eller overstekt. Av og til bakte hun brød, og da puttet hun oppi masse gamle rester, av f.eks grøt eller melk som var blitt sur. Og når vi hadde ferske brød ble disse hengt 'til tørk', for da spiste vi ikke så mye, eller noe sånt? Å fryse brødene slik at de holdt seg gode kom ikke på tale.

Heldigvis har hun komt seg mye, mest med at de ikke kjøper så mye om gangen nå, så maten blir ikke så gammel. Og hun lager endel spiselige fiskemiddager. Jeg har av og til tenkt 'stakkars barna mine som skal spise hos henne en dag i uken. Derfor har jeg tenkt mye på at de ikke skal presse i seg mat. Jeg og mannen min har også snakket endel om dette, og vi tror egentlig ikke de tar skade av å oppleve disse sære foreldrene mine så lenge de har det bra der, og de har det bra der. Og min mor legger seg virkelig i selen for at de skal ha det bra der.

Men jeg tror ikke hun er helt trygg på at vi oppdrar dem på beste måte. De får alltid fisk til middag når de er der, og hun terper endel på at de skal spise opp maten sin. En bit for mamma, og en bit for pappa osv. Derfor foretrekker jeg at de er ferdig med kveldsmaten før min mor kommer når hun skal være barnevakt en kveld. Jeg kjenner det i magen når hun maser om å spise opp.

Oi dette ble langt. Den frustrasjonen jeg skulle ha ut, var at sist uke da jeg hentet barna hos min mor, kunne hun fortelle at to-åringen min hadde kastet opp etter middagen. H*n var mett og gikk fra bordet, hadde spist godt og trivelig, men så var det litt mat igjen på tallerkenen, så min mor hadde matet to-åringen med resten av middagen, og h*n hadde også spist dette, snill som h*n er, og så hadde det kommet opp igjen. Men h*n virket egentlig ikke syk på noen måte, etterpå heller.... HALLEDUSSEN, går det an å være så dum?

[Gjest Siw70]

Og var var problemet? At han hadde kastet opp etter middagen en dag? Han tok nok ikke skade av det. Det virker som om du lager deg problemer.

[Gjest Gjest]

Hvis barna dine er så "snille og medgjørlige" så de lar seg mate til de spyr i en alder av to år, bør du kanskje lære dem at det er ok å si nei?

[Tusenfryd]

jeg tror moren din har masse å lære den mette og belåtne og totalt-uten-evner-til-å-bruke-middagsrester-generasjonen. Jeg synes også det er sunne holdninger og tanker som formidles og jeg sparer alltid havregrøt og hiver i brøddeigen.

MEN - innenfor en viss grense. Og å tvinge lånebarn til å spise så de kaster opp er tøys, samme med sur melk (og da regner jeg med det er snakk om sur melk, ikk ebare utgått på dato som ikek nødvendigvis er det samme, folkens!)

Tror nok siste gjest har rett i at barna må lære seg å si fra.

hvordan forsyner hun dem da? Jeg har lært at om man forsyner seg selv så spiser man opp, blir man forsynt, så kan man si når man r mett. Deett vil jeg lære barnet mitt også.

Ellers tror jeg du bare skal konsentrere deg om at barna har det bra, riv deg løs fra barndommen din og hent dem når de er ferdig med å spise så slipper du å se på.

[Gjest Gjest]

Det var visst ikke snakk om at de måtte spise opp, den eldste fikk jo gå fra bordet før han hadde spist opp. Så tok mormor og matet det minste barnet med det som var igjen etter det største. Sånn forsto jeg det. Og når toåringen bare sitter og gaper, da tror vel mormor at han fortsatt er sulten, da.

[la Flaca]

Det var visst ikke snakk om at de måtte spise opp, den eldste fikk jo gå fra bordet før han hadde spist opp. Så tok mormor og matet det minste barnet med det som var igjen etter det største. Sånn forsto jeg det. Og når toåringen bare sitter og gaper, da tror vel mormor at han fortsatt er sulten, da.

Nei, det står at barnet forlot bordet mett og fornøyd og at mormor hadde gitt han resten etter at han gikk fra. Er hun av den gamle skolen er jeg litt sjokkert over at barna får spise middag uten at de sitter til bords, men det er så.

Du får be mora di legge opp mindre og riktigere porsjoner til barna neste gang. Jeg synes ikke det er rettferdig å forlange at barna spiser opp før de er så store at de forsyner seg selv. Og da skal de gjøres oppmerksom på det hvis det ser ut til å bli litt mye, slik at de har muligheten til å moderere seg.

[Gjest xx]

Nei, det står at barnet forlot bordet mett og fornøyd og at mormor hadde gitt han resten etter at han gikk fra. Er hun av den gamle skolen er jeg litt sjokkert over at barna får spise middag uten at de sitter til bords, men det er så.

OK da. Mormor er vel opptatt av at barnebarna skal få i seg mat. Jeg ville satset på å få barnet til å si i fra i stedet for å bere gape. Kjenner han ikke når han er mett, eller? Får da være måte på å være medgjørlig.

[Gjest Gjest-M-]

Denne gammeldagse holdningen om at man skal spise opp ALL maten man får servert, byr meg direkte i mot.

Voksne har på mat til barna, de får ikke bestemme selv hvor mye de vil ha på tallerkenen sin. Ofte er tallerknene i "voksenstørrelse", og porsjonene blir deretter. For et lite barn kan det virke helt uoverkommelig å få i seg en sånn porsjon. Også skal man i tillegg tvinges til å spise etter at man er mett.

Min mor gjorde sånn med meg, og jeg er overbevist om at dette har vært en medvirkende årsak til mine vektproblemer.

Å bli tvunget til å overspise til omtrent hvert eneste måltid i X antall år, gir deg vaner som er utrolig vanskelige å bryte.

Jeg har i dag store problemer med å slutte å spise før det er tomt, det være seg på tallerkenen eller hva som helst.

Be moren din om å servere barna mindre porsjoner. Kanskje bruke en mindre tallerken, og prøv å få henne til å slutte å tvinge i dem mat etter at de er mette.

Spør om hun hadde orket å spise mer etter at hun er blitt stappmett, eller prøv å tvinge i henne mat en gang hun er mett. Kanskje hun da kan innse hvordan dette føles for barna dine.

[Gjest Gjest]

Denne gammeldagse holdningen om at man skal spise opp ALL maten man får servert, byr meg direkte i mot.

Voksne har på mat til barna, de får ikke bestemme selv hvor mye de vil ha på tallerkenen sin. Ofte er tallerknene i "voksenstørrelse", og porsjonene blir deretter. For et lite barn kan det virke helt uoverkommelig å få i seg en sånn porsjon. Også skal man i tillegg tvinges til å spise etter at man er mett.

Min mor gjorde sånn med meg, og jeg er overbevist om at dette har vært en medvirkende årsak til mine vektproblemer.

Å bli tvunget til å overspise til omtrent hvert eneste måltid i X antall år, gir deg vaner som er utrolig vanskelige å bryte.

Jeg har i dag store problemer med å slutte å spise før det er tomt, det være seg på tallerkenen eller hva som helst.

Be moren din om å servere barna mindre porsjoner. Kanskje bruke en mindre tallerken, og prøv å få henne til å slutte å tvinge i dem mat etter at de er mette.

Spør om hun hadde orket å spise mer etter at hun er blitt stappmett, eller prøv å tvinge i henne mat en gang hun er mett. Kanskje hun da kan innse hvordan dette føles for barna dine.

Det står da ikke noe sted at det det har blitt brukt tvang.

[Gjest Gjest]

Moren din høres helt hysterisk ut. Fortell henne at du bestemmer hvordan dine barn skal oppdras.

[Gjest *Mim*]

Jeg skjønner deg godt.

Blir moren din fornærmet om du tar det opp?

[Honey Bee]

[

Min mor gjorde sånn med meg, og jeg er overbevist om at dette har vært en medvirkende årsak til mine vektproblemer.

Å bli tvunget til å overspise til omtrent hvert eneste måltid i X antall år, gir deg vaner som er utrolig vanskelige å bryte.

Jeg har i dag store problemer med å slutte å spise før det er tomt, det være seg på tallerkenen eller hva som helst.

Akkurat sånn er det med meg også.Derfor tvinger jeg ALDRI i barna mine mat.

Huff,jeg husker at jeg brakk meg til slutt fordi jeg var så mett,men å si noe...det turte jeg ikke.

Tror ikke barna til TS vil oppleve traumer pga mormor...men hun må respektere TS' valg i forhold til hennes barn og spisesituasjoner.

Endret 22. februar 2008 av Honey Bee

[Gjest Reka]

Når jeg vokste opp var reglen alltid det at man ikke skulle forsyne seg med mer enn man orket og heller ta mat to ganger. Det var også slik at hvis det ikke var du som forsynte deg med mat selv så var det greit å si at man ikke orket alt.

Jeg tror ikke barna dine vil få traumer, men det er dine barn så det er du som bestemmer hvilke regler som gjelder, det burde jo moren din egentlig forstå, men siden det virker som hun ikke gjør det, bør du fortelle henne det!

Endret 22. februar 2008 av Reka

[Gjest Bolledeig]

Jeg tenker i mitt stille sinn at "spis opp all maten din" argumentet har ført til mang en overvekt.... Hvorfor skal man spise etter man er mett? Det faller på sin egen urimelighet.

Det er greit å lære ungene at man ikke skal forsyne seg med et fjell av mat, men en toåring VET ikke hvor den grensen går. Hvis det er blitt servert mat på tallerkenen, er det i hvertfall latterlig.

Mine $0.02

[Gjest Gjest]

Hvordan er det mulig å mene at en toåring skal lære seg å grensesette sin bestemor?

[Gjest Gjest]

Jeg lar meg stadig overraske over at voksne mennesker tror at barn på forhånd vet når de kommer til å bli mette og at de klarer å forsyner seg deretter (nå snakker jeg ikke om gedigne porsjoner som åpenbart er for store). Selv om man forsyner seg to ganger kan det jo være at man er mett midt i den andre porsjonen, hva da? Og hvorfor er det i tilfelle bedre å sette igjen mat etter andre porsjon enn etter første (om det er det)?

Selv ikke jeg som voksen VET hvor mye jeg kommer til å orke, noen retter er mektigere enn andre, noen ganger er øynene mer sultne enn magen, selv ved en moderat porsjon. Jeg spiser til jeg er mett, da stopper jeg, enkelt og greit (det er forøvrig en av nøkkelsetningene i de fleste sunne dietter; spis til du er METT, ikke til det er TOMT). Jeg kommer ikke til å tvinge i jenta mi mat uansett om hun har forsynt seg selv eller jeg har lagt opp maten, det er å be om trøbbel. En annen sak er selvfølgelig at noen barn blir distraherte etter to biter og heller vil leke, men det kan jo evt. løses ved at man må sitte ved bordet til alle er ferdige (etter en viss alder, fungerer dårlig på de aller minste).

Egentlig burde man vel ikke ha noen mening om dette, alle gjør til syvende og sist det de synes er riktig for sitt barn, men hvordan ville du følt det om noen sto over deg og "tvang" deg til å spise etter at du var mett? Hvis det ikke er ok å gjøre mot en annen voksen er det ikke ok å gjøre mot et barn.

[venus*]

Hvordan er det mulig å mene at en toåring skal lære seg å grensesette sin bestemor?

Enig. Og også enig med siste innskriver. 2-åringer gjør gjerne det som de blir bedt om.

Å kjenne metthetsfølelse er noe barn lærer seg etterhvert. Hvis en ikke får bestemme hvor mye en skal spise, så lærer man seg ikke dette.

[Leanne]

Å kjenne metthetsfølelse er noe barn lærer seg etterhvert. Hvis en ikke får bestemme hvor mye en skal spise, så lærer man seg ikke dette.

helt enig.. da jenta mi var 1,5 - 2 år stoppet hun aldri å spise når hun satt ved bordet og kunne hive inn på 4-5 brødskiver!!! Dette endte jo med at hun kastet det opp igjen og ofte hadde løs mage. Vi ble nødt til å sette en stopp for henne. Rydde bort maten etter 1-2 brødskiver og ventet en halv time, hvis hun fortsatt var sulten da fikk hun litt mer. Men de aller fleste gangene var hun mett og ikke intresert i mat etter en halv times tid...

Helsesøsteren fortalte oss at det ikke er bra å la barnet kaste inn på med mat slik hun gjorde, da hun kunne utvide magesekken mye og slite med vektproblemer resten av livet.. Men man skal heller ikke sette barna på en slankekur...