Trives både med kjæresten og alene

[Baby]

Jeg sliter litt med å vite hva jeg skal gjøre. Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med i 4 måneder. Før det var jeg alene i 4 år, og trivdes med det. Vi har hvert vårt barn fra før.

Tingen er at jeg trives å være sammen med han av og til, men så trives jeg også med å være alene i perioder. Barna våre er sammen av og til, men jeg merker at jeg ikke vil gjøre for mye av det fordi jeg er usikker på hvor jeg vil med forholdet. Vil ikke at de skal bli for involverte liksom. Kjæresten min er veldig snill og flink med barnet mitt, men jeg føler at han er så mye mer forelsket enn det jeg er. Jeg blir nesten litt skremt og uvel når han overøser meg slik han gjør.

Skulle ønske jeg kunne klare å leve i nuet og nyte det vi har uten å tenke så mye på hva fremtiden vil bringe. Vet at både han og jeg ønsker oss barn, men jeg ønsker meg i grunn mest barn på egenhånd, slik jeg har det med det barnet jeg har. Ser alle konfliktene som oppstår når forhold sprekker og barn skal "deles", har ikke lyst til å oppleve det. Jeg skulle også ønske at jeg klare å sette mer pris på kjæresten min, men jeg blir mest skremt.

[Gjest Cataliina]

For meg virker det som om du trives best alene. Jeg syns det er litt rart at du bekymrer deg nå om hva som skal skje langt frem i tid, virker ikke som om du vil satse 100%, at du er usikker og ja, det er vel ikke så greit. Kan ikke sette meg inn i situasjonen egentlig, fordi jeg tror jeg er heeelt annerledes enn deg på det punktet... Kan jo bare ta det litt mer med ro og se hva som skjer, men hvis du kjenner at du allerede nå ikke har så lyst til det som kan komme til å skje mer eller mindre lang tid inn i fremtiden, så skurrer det jo litt da.. Kanskje han ikke er den rette?

[kospia]

Hei.

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre/ikke gjøre, men jeg tror det er viktig å ikke forhaste seg. Dere trenger tid på å bli kjent med hverandre, ungene trenger tid og du og kjæresten skal bli kjent med hverandres barn.

Jeg hadde også barn (2 stk) før jeg flyttet sammen med han jeg bor med nå.

Vi var faktisk sammen i 3 år før vi kjøpte oss hus, da var vi begge to sikker på at dette var noe vi ville. Ungene hadde også fått god tid å bli kjent med hverandre (han har 2 barn også).

Vi har det veldig bra sammen, og ungene trives veldig godt sammen.

Kanskje har vi vært veldig heldig, men jeg tror det var viktig for oss og vente så lenge som vi gjorde med å flytte sammen.

[Baby]

Hei.

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre/ikke gjøre, men jeg tror det er viktig å ikke forhaste seg. Dere trenger tid på å bli kjent med hverandre, ungene trenger tid og du og kjæresten skal bli kjent med hverandres barn.

Jeg hadde også barn (2 stk) før jeg flyttet sammen med han jeg bor med nå.

Vi var faktisk sammen i 3 år før vi kjøpte oss hus, da var vi begge to sikker på at dette var noe vi ville. Ungene hadde også fått god tid å bli kjent med hverandre (han har 2 barn også).

Vi har det veldig bra sammen, og ungene trives veldig godt sammen.

Kanskje har vi vært veldig heldig, men jeg tror det var viktig for oss og vente så lenge som vi gjorde med å flytte sammen.

Godt å høre fra andre i samme situasjon. Både han og jeg er også veldig klare på å ta det sakte, men det er bare det at jeg alikevel føler at han går fortere frem enn det vi snakker om. Det er en ganske sto overgang å gå fra å være helt alene med et barn til å skulle være i et forhold.

Cataliina: du har nok rett at det beste er å ta det med ro. Når jeg klarer det har vi det nemlig veldig bra sammen, men så er det de gangene jeg får litt hetta og bare vil ha tilbake mitt gamle liv.

Håper han kan være den rette, for han er en flott fyr.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-