Han vil ikke ha sønnen sin

[Gjest Lei meg]

Jeg prøver virkelig alt for å få det til å fungere mellom meg og bf. Vi er kjærester enda, men han har flyttet ut. Han kommer hit i helgene. Men han vil bare være alene med meg. Han ber meg finne barnevakt til sønnen vår.

Han sier han er bitter fordi jeg ikke tok abort. Han er bare sur og kjefter på meg om jeg ikke får barnevakt til han kommer hit.

Det har blitt så ille at sønnen vår hylskriker når han ser pappan sin! Han klamrer seg til meg. Sønnen vår er nå over 1 år.

Jeg prøver alt jeg kan for at vi skal holde sammen, jeg elsker han og prøver å få han til å bli interresert i sønnen sin. Jeg lager gode middager når han er her, vasker klær for han.

Jeg har foreslått familieterapi, men det er uaktuelt for han.

Så dette nytter vel ikke??

[Alyssa]

Nei det gjør det ikke.

Kom deg ut av det og skap et liv for deg og sønnen din.

Du skriver ikke noe om alder her, men barnefaren er tydeligvis en tullete barnslig egoist som både du og sønnen din har det ebdre uten til han kommer på bedre tanker.

Få til en samværsavtale via familevernkontoret og ta kontakt med Nav så de kan hjelpe deg med å få alle papirer på plass.

Lykke til!

[Gjest Lei meg]

BF er 23 år gammel, så han burde ta ansvar!

[Gjest Pet]

Er det mulig?! Hvordan i all verden kan du ønske å være sammen med ham? Hvordan tror du dette skal fungere i lengden? Du får prøve å få til en samværsordning mellom ham og sønnen, vil han ikke ha det, så får det bare være. Jeg kan ikke forstå hvordan du kan elske en mann som ikke tåler å se deres felles barn.

[Alyssa]

BF er 23 år gammel, så han burde ta ansvar!

vel det finnes menn/gutter som er eldre enn han som nekter å ta ansvar.

Uansett kan du ikke tvinge han til det.

Det beste er å skape sitt eget liv istedenfor at det skal kretse rundt hva han vil og ikke vil.

Hva er best for DEG og sønnen din?

Er det å "løpe etter" en mann som ikke vil være sammen med deg eller sønnen din?

Eller er det å gi slipp på han?

[Gjest StockDama]

Du kan ikke akkurat tvinge han til å være med sønnen sin, spesielt ikke når han ikke ville ha barn til å begynne med.

Jeg syns du burde bare gå videre, finn en som setter pris på dere begge.

[Gjest Gjest_Tutta_*]

Dette vil aldri bli bedre.

Jeg synes du blir utnyttet, og lar deg utnytte.

Bare det at han sier han er bitter fordi du ikke tok abort forteller jo alt.

[Gjest Lei meg]

vel det finnes menn/gutter som er eldre enn han som nekter å ta ansvar.

Uansett kan du ikke tvinge han til det.

Det beste er å skape sitt eget liv istedenfor at det skal kretse rundt hva han vil og ikke vil.

Hva er best for DEG og sønnen din?

Er det å "løpe etter" en mann som ikke vil være sammen med deg eller sønnen din?

Eller er det å gi slipp på han?

Det beste er å gi f i han... Men han har tydeligvis utrolig stor makt over meg...

Hvorfor skal livet være så vanskelig?

[Alyssa]

Det beste er å gi f i han... Men han har tydeligvis utrolig stor makt over meg...

Hvorfor skal livet være så vanskelig?

Sånn er livet bare noen ganger.

Du klarer det nok!

[Gjest Yihaa]

Det beste er å gi f i han... Men han har tydeligvis utrolig stor makt over meg...

Hvorfor skal livet være så vanskelig?

Nei, så vanskelig er ikke livet. Du må ta på deg andre briller.

Enten er dette

a) en oppkonstruert situasjon

eller

b) du må være utrolig usikker på deg selv som synes at du er så lite verdt at andre mennesker kan behandle deg på den måten.

Fortjener du å løpe som en nervøs slave for ham?

Synes du sønnen din fortjener dette?

Tror du at du noengang kan bli lykkelig i et forhold med en fyr som behandler sitt eget barn og deg slik, selv om han en dag "aksepterer" sønnen sin?

[Gjest Gjest]

Du kan ikke og skal ikke lære far opp til å bli far!

Ikke prøv, men ta vare på deg selv og barnet ditt.

Sånn som jeg ser det så trives han med sex og kos, mat og rene klær, men ikke sønnen sin. Ser ikke at det kan være så mye å kjempe for her vedr. barnefaren. Gå videre å skap deg et liv på egen hånd.

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen - mod.

[Carebear1]

Huff, det var trist å lese at det virkelig finnes så kyniske mennesker!

Jeg synes du bør begynne for alvor å tenke på hva som er ditt barns beste. Har din kjæreste ikke myknet opp etter 1 år (og 9 mnd under svangerskap), så er det vel ikke så sannsynlig at det skjer i det hele tatt.

Du skriver at sønnen din allerede har skrekken. Det vil jo bare bli enda værre. Snart begynner han å forstå mer av det som foregår rundt han, og det synes jeg du skal skåne han fra.

Noen ganger er det faktisk ikke til barnets beste at foreldrene på død og liv holder sammen!

[Gjest Korrekt]

Huff, det var trist å lese at det virkelig finnes så kyniske mennesker!

Jeg blir ikke overrasket at det finns så kyniske mennesker.Dem finns og de er nok mange desverre.

Trådstarter! Her er det snakk om et barn og din x-samboer/kjæreste.

Du kan ikke tollerere at han behandler barnet ditt/deres som søppel?

Hvorfor har du i det hele tatt noe med han å gjøre?

Han er en egoistisk og lite voksen person som det overhode ikke er verdt å ta vare på!

Kutt han ut! Når han oppfører seg sånn ovenfor sønnen deres er han da ingenting du skal holde sammen med.

Du elsker da ikke han når han tydeligvis missliker deres felles barn!?

Han fortjener ingen kjærlige ord fra deg og du er direkte dum om du slipper han innpå deg!

Dum er du nok ellers generelt ikke, men du er det om du føyer deg for han!

Tenk på barnet ditt.Herregud han er jo en tvers igjenom drittsekk!

Hold han unna livet ditt!

Både barnet ditt og deg selv fortjener bedre enn denne egoistiske tullingen!

Endret 21. februar 2008 av Korrekt

[Tusenfryd]

Støtter alle her. Dette er ikke liv laga - hverken som forhold eller foreldreskap.

[Brunhilde]

Jeg syns ts skal tenke seg veldig godt om.

Ønsker du å gjøre barnet utrygt og å få det til å føle seg uønsket ved å fikse barnevakt så den faren som ikke vil se det kan få mat og sengekos hos deg?

Du sier at han er 23, så han burde ta ansvar. Du har et barn, du burde sannelig ta ansvar du også!

Man ofrer ikke barna for kjæresten, det gjør man bare ikke.

[kospia]

[Man ofrer ikke barna for kjæresten, det gjør man bare ikke.

[Femiline]

Er enig med de fleste her. Du burde stå opp for deg selv, og si til han at vil han ikke ha noe med sønnen din å gjøre, så kan han bare glemme å ha noe med deg å gjøre. That's it. Du ofrer bare ikke sønnen din. Enten deg og sønnen, eller ingen av delene, sånn er livet. Kom deg ut av det. Du er sikkert ung og har hele livet foran deg til å finne en som faktisk kan bli glad i din sønn.

Men dette er våre råd. Til syvende og sist er det du som bestemmer.

[HeleneHarepus]

For meg høres det ut som at du i tillegg til å komme deg bort fra denne mannen, bør tilby samvær, men ikke kreve; for sønnen dins skyld. Vil ikke mannen ta ansvar for barnet med deg tilstede; hva da når du ikke er der? Men få papirene i orden, og OM bf endrer seg; la ham gradvis få innpass igjen i sønnens liv. Lykke til.

[Furstina]

Det är väl mer så att BARNET har rätt med samvär till far - än att FAR har rätt till samvär?

Barn har rätt att träffa sina föräldrar. BÅDA sina föräldrar.

Om far inte vill umgås med mor och barn, utan bara barn så tycker jag mor har två alternativ

1. säga nej till far

2. låta barnet vara med

Jag tycker inte alternativ 3 (ordna barnvakt till barnet) är något alternativ, för barnets skull.