"Harru no' småpenger?"

[Gjest M-ling]

Lottemor.

Det er ingen tvil om at du har en sterk historie å fortelle - og det er heller ingen tvil om at dette har merket deg som person.

Jeg har også en "historie" - men ønsker ikke å legge den ut like detaljert som deg, siden den er lett gjenkjennelig.

Poenget er at jeg vet hvordan du har hatt det, siden jeg er en "pårørende" selv - mitt tilfelle gjaldt også veldig nær familie.

Det jeg legger merke til, er at du er veldig opphengt i din rolle i det hele - at ditt liv ble ødelagt. Eller kunne blitt.

Det har du selvsagt full rett til å fokusere på, og det er også sannheten.

Men har du tenkt på hva slags liv de narkomane faktisk har?

Hva slags liv faren din hadde?

Er du virkelig av den oppfatning at det er lett å komme seg ut av en slik sirkel, og at de derfor bare kan pakke sammen sakene de ikke har, og begynne et liv uten dop, uten problemer?

Klart det er forferdelig å sitte og se på at en person du er glad i, og spesielt så nært knyttet til som familien, bli ødelagt.

Det vet jeg det meste om, akkurat som deg, Lottemor.

Forskjellen på meg og deg, tror jeg, er at du mener de er ondskapsfulle, mens jeg ikke mener det.

Jeg ser at det er en grunn, det ønsker du ikke å ta hensyn til.

Greit.

Du har rett i at de blir egoistiske og selvsentrerte - og eneste interesse kan synes som dop/alkohol.

Men Lottemor, dette er en virkning av det de har gjort, ikke den virkelige personen.

Det synes jeg er et veldig viktig poeng.

Det er en person, et menneske, et sinn, under all dritten - og det er den jeg ønsker å nå frem til. Jeg vet den er der.

Utseendet og oppførsel er ikke nok for å dømme en person nedenom og hjem.

Nei, du kan ikke regne mennesker med problemer av slik skala som tilregnelige, f.eks. i ditt eksempel - om du selv trenger hjelp, kan de da hjelpe?

Nei.

Men det er fordi de trenger mer hjelp enn deg. De er ikke istand til å oppføre seg, eller tenke, normalt - forventer du hjelp til personlige problemer av din demente bestemor, kanskje?

Du kan ikke forvente likt av alle mennesker. Vi er forskjellige.

Jeg savner dette perspektivet fra deg.

Som sagt, så vet jeg hvordan det er.

Men jeg påstår likevel at du ikke har noen rett til å dømme et annet menneske til helvete på grunn av dine opplevelser.

For det første vet vi ikke historien til han som spør om en 10'er til kaffe (jada, som sikkert går til dop).

Vi vet ikke hva slags faktorer som har innvirket på hans liv og valg - og Lottemor, det finnes faktisk mennesker som har en utrolig mye verre historie enn deg "å vise til". Dessverre.

Dessuten har jeg en urokkelig tro på håpets kraft.

Ingen skal, ideelt, bli "gitt opp".

Ingen fortjener å bli gitt opp, og bli stemplet "håpløse".

Og ingen fortjener å miste din respekt Lottemor, fordi du tror du vet alt om alle som ligner din far.

[Gjest Lottemor]

tror ikke at du ser hva jeg vil frem til...personen som en gang var er borte og fortapt.

hva skyller de fleste på jo en tragisk oppvekst...

jeg har hatt en tragisk oppvekst ,men er jeg narkoman ?

NEI

For jeg har valgt å legge dette miljöet bak meg....

För var jeg et barn som politiet ville bruke som infomasjons kilde.så ble jeg en ungdom som jobbet med politiet for å redusere kriminalitet i närmiljöet mitt....

der etter ble jeg voksen og nå så har jeg ikke respekt for disse menneskene for det at de fortjener den ikke....

Hvorfor skal jeg respektere et menneske som ikke respekterer seg selv,hvordan kan et menneske som ikke repekterer seg selv respektere meg ?!

Jeg velger netopp fordi at jeg vil ikke utsette min familie for dette miljöet å ta avsand for det og jeg er stolt som har kommet meg ut og opp uten noen,bare meg selv.

Jeg har et liv,en familie og jeg har alle mulighetet selv om jeg ble dömt av alle mine med elever og närmiljö.

Jeg har klart det,sier ikke at det er lett å leve et slikt liv,men det er feigt.

De tar ikke ansvar for seg selv eller andre.

Sånne mennesker kan jeg ikke rspektere.

Om det har noe med min far å gjöre ja det har det,men min far döde den dagen han ble fullt og helt alkoholikker.

Siden det var han en mann som var en byrde for meg og min familie.

Den dagen han döde gråt jeg av glede,får sorgen over å ha mistet min far var jeg vannt å leve med.

Og endelig skulle jeg slippe troturen fra dette vensene som hadde tatt over min fars kropp.....

jeg må si at det er ikke rart at det er så mange som lever åpent og snakker åpent om sitt missbruk.

Hadde ikke värt så mye om vi ikke hadde värt å liberale og politisk riktig som vi i sammfunnet er.

Om vi skal gi penger i fremmtiden til de fortapte på gate hjörnet så vil de fortsette å väre fortapt på gate hjörnet.

Men om vi hadde latt vär så hadde det kansje värt fler som ikke klarte sammle sammen til sitt daglige skudd.....

Nei uasett hvor mye dere skal legge dette til at det er min bitterhet som prater så er det fakta jeg kommer med, og netopp derfor så eier jeg ingen respekt oven for slike feige mennesker som må ha skuddet for å kunne takle problemmene som ikke var store nokk å flykte fra.

de var ikke verdt det de utsetter seg selv eller andre for.

For meg så er de som rotter som står på hjörnet,og jeg får frysninger på ryggen for jeg missliker deres mål for dagen.

Om de hadde värt denne personen som de var selv om de dopet seg hadde det ikke värt så ille .

men de er ikke det,de eier ikke verdighet,prinspipper eller moral.

de eier ingen skam.

Og jeg kommer aldrig til å eie respekt for sånne mennesker!!!

[Tusenfryd]

Her kommer det en del personlige innlegg. Jeg tror dere skal bevege dere tilbake til det diskusjonen opprinnelig handlet om. Andre betraktninger får dere ta på pm om de skal fortsette å være så personlige, eller i forumet for Personlige meldinger.

[Gjest Lady-M]

Beklager hvis jeg uttrykte meg feil Lottemor. Jeg forstår at du har medlidenhet for andre mennesker... men bare ikke narkomane? Det du har opplevd er helt forferdelig. Det gjør vondt i mitt hjerte når jeg leser det du skriver, ingen skulle oppleve det vonde du har vært igjennom.

Men allikevel kan du ikke dømme alle narkomane pga det din far gjorde mot deg! Det er ikke bra å leve resten av livet ditt med slik bitterhet og sinne som du viser. Jeg tror du vil få det lettere om du klarer å tilgi… men hva vet vel jeg… jeg skriver kun fra egen erfaring.

Ønsker deg hvert fall lykke til videre i livet.

Dette ble som nevnt her veldig "off-topic".....

Jeg kommer alltid til å fortsette å gi en slant til de som trenger det!

[Gjest M-ling]

Jepp. Tusenfryd har rett, dette blir personlig. For personlig til å kunne holde standard på en debatt som denne.

Dine personlige grunner til å ikke ønske å gi penger til mennesker som bruker dop, respekterer jeg.

Jeg er uenig med deg Lottemor, i at det er like lett for alle mennesker, nettopp fordi alle kommer til verden med ulike forutsetninger.

Og jeg er uenig i at disse menneskene er "rotter" og at de ikke fortjener å respekteres.

For å kunne respektere noen som ikke respekterer hverken seg selv, eller andre, må man være villig til å gi uten å få tilbake.

Det er ikke alle som er villige til det.

Ikke jeg heller, i alle tilfeller.

Èn ting jeg til dels er enig med deg i, er at enkelte kun trenger et hardt spark bak for å komme seg opp.

Det var det som gjaldt mitt eksempel, og etter mye medlidenhet og snillisme fra min side, fant jeg ut at det eneste som hjalp dette mennesket, var å vise en kald skulder når han kom og klagde. Han var en person som trengte denne "taktikken" for å klare seg.

Men jeg synes ikke dette er min oppgave å gjøre for alle på gata. Jeg vet ikke hva det spesielle mennesket trenger for å komme på rett kjøl igjen, og derfor velger jeg å gi dem en matbit, eller litt penger så de får brukt en ny sprøytespiss i dag.

Som sagt, du må gjerne fortsette å ha ditt syn - det vet jeg jo også at du vil. Det er så klart greit. Lite å få gjort med det.

Du er farget av dine opplevelser og din personlighet, det samme er jeg, og alle andre som må ta stilling til et slikt spørsmål.

Slik er virkeligheten, og den kan ingen av oss gjøre om på.

Jeg er glad du klarte å få deg et eget, selvstendig liv Lottemor!

Du er priviligert.

[Pip]

Kom ikke å fortell meg at om dere hadde värt i en knipe i livet at disse såkallte narkomane vennene deres ville ha hjelpt dere.

Neida. Men jeg vil si at de gangene det VIRKELIG er betydningsfullt å gi noe til noen, er når man gir til noen som man ikke regner med noe tilbake fra... Jeg er såpass av en sosialist at jeg mener at noe av min oppgave her på jorden, som den priviligerte personen jeg er, er å gjøre det lille jeg kan for at de som er mindre priviligerte kan få det litt bedre - få en litt lysere og bedre hverdag.

Og det er også min begrunnelse for å hjelpe tiggere...