"Harru no' småpenger?"

[Gjest Samara]

Jeg gir penger til tiggere av og til. For kort tid siden gav jeg en liten tier til enn mann nedi gata her - og han ble så glad!! :smile: For en tier! Han bukket og takket. Ble faktisk litt glad selv jeg...

Har bodd i et land i mellom amerika en tid, der møter man en del tiggere. Hadde ei vennine, også fra norge, som var veldig flink til å gi. Hun pleide imidlertid ikke å gi penger, men mat! Husker spesielt godt en gang da vi hadde kjøpt oss en banana split is hver. En av gatas mange beboere så på isen med lengseslfulle øyne... Hun gikk og kjøpte en til ham også. Tror aldri jeg har sett noens ansikt lyse sånn opp!

Vi møtte ham igjen ved senere anledninger også - og jeg kan love dere at han aldri glemte min vennine. Han var utolig høflig og takknemlig. Hun delte forøvrig matpakken sin med ham ved senere anledninger også!

[Gjest Lottemor]

Nei vet dere hva de får ikke et eneste öre fra meg....

Har ikke respekt for unge eller gammle mennesker som selv har satt seg i denne situasjonen.

Hvorfor skal mine ärlige penger gå til dop,nei da er det bedre å sette dem på en konto til Tulla så hun kan bruke dem til en utdanning eller lignende.

Hva er en ti kroning,kansje ingenting alene men om man gir ti kroner anen hvar dag så blir det litt penger og hvorfor skal jeg väre med å sponse et menneske til å kjöre i seg dop?!

Nei vet dere hva da skulle jeg heller gitt pengene til familien deres som må leve med smerten som en egoistisk narkoman eller alkoholliker gir dem hver dag.

Så varmet det sikkert for denne tidligere narkomanen når noen sa noe vennelig og ga noen ekstra kroner,men vet dere det var i etter tid han så vennligheten med det ikke når han sto der med abstinens da så han bare at veien til dompet var nermere,ikke at noen brydde seg!!!

De får ikke et eneste öre av meg!!!

Vill ikke sponse noen til å lage et helvete for familien sin,vil ikke smile til en som netopp har rana bestemoren sin eller noen andre i familien for penger til dop.

Ser ikke på dem engang....det er helt ärlig...de finns ikke for meg....missliker slike mennesker....og det er fordi at min far var et sånnt menneske og jeg vet hvordan det er å väre familie og barn med en sånn person i verdagen.

Hadde ikke gitt hjelp til min bror om han skulle få for seg og ta et slikt steg og sette seg i en slik livs situasjon....

Er ikke vedrt all smarten man går igjennom för de dör av en overdose....

[Gjest Tidligere narkoman]

Jeg regner med at du er svært ung Babyface. Er veldig enig med Birgitte 242. Satt på spissen så kan det være et positivt møte med et medmenneske som gir nok håp til at et menneske prøver å reise seg igjen.

Jeg betaler også skatt Babyface, ganske mye også siden jeg har en høy lønn. Det kostet meg også en god slant i studielån å få den utdannelsen jeg har. Det er faktisk rene tilfeldigheter som kan føre til at et menneske havner på kjøret. Føler man at man har et valg velger man selvsagt ikke et slikt liv! Selv har jeg ikke hatt noen dårlig barndom, jeg er intelligent og har et bra utseende, var flink på skolen og hadde mange venner. Allikevel har jeg altså vært heroinmisbruker i 17 år av mitt liv. Selv synes jeg poenget er at jeg faktisk reiste meg igjen! Tror at det at jeg hadde vært så heldig å møte mennesker som viste meg medmenneskelighet og varme gjorde at jeg aldri ga opp håpet og derfor klarte det! Tenk litt over det neste gang dere møter et nedkjørt menneske (selv om han/hun mest sannsynlig ikke appellerer til din sympati).

[Armonia]

Ja, jeg gir noen ganger. Gir heller til folk som er ærlig å sier de trenger penger til dop, enn til de som sier de trenger penger til bussbiletten...

[Gjest Tidligere narkoman]

Har all mulig sympati for deg p.g.a. din far Lottemor. Husk at mennesker som går på dop er like forskjellige som andre mennesker. Det er ikke slik at man mister sin personlighet når man blir hekta på dop. Er man en drittsekk i utgangspunktet kommer det lettere frem i en slik situasjon, men det er ikke dopet som gjør dem til drittsekker!! Det er en vesentlig forskjell. Selv har jeg aldri stjålet fra noen, ranet noen eller andre ting som ville gjort at jeg ville hatt problemer med å leve med meg selv (kanskje ytterligere en grunn til at jeg har klart å bli nykter?)

Ville bar svare på det du sa Lottemor at jeg først i ettertid reagerte på at noen var snille og ga meg penger og vennlige ordd. nei det var ikke slik. Det gjorde et så stort inntrykk på meg der og da at jeg fremdeles husker det som det var i går! Slike ting har gitt meg styrke og tro på menneskene, og derfor har jeg klart å reise meg!

Det er mange som meg, derfor vil jeg med dette prøve å åpne øynene på dere som treffer dem! Men som sagt, en del rusmisbrukere er også drittsekker som i alla andre lag i samfunnet finnes de også der (og de er mest synlige..).

Ha en fortreffelig dag alle sammen!

[Gjest Kira]

Jeg har gitt én gang, og ikke mer. Den gangen fløy nærmere mannen etter meg.

[Gjest M-ling]

Jeg vil bare slenge inn en stor takk til henne/han under nicket "tidligere narkoman" - jeg blir barnslig glad av å høre hva du har klart.

You made my day. :D

[aline]

Jeg er også av dem som aldri gir penger til tiggere!

Som endel andre så har jeg rett og slett ikke lyst til å bruke mine lønningspenger på at andre skal få dope seg i ihjel! Hadde jeg VISST at pengene gikk til mat, drikke eller rehabilitering, ja da hadde saken vært en helt annen! Hadde tiggerne vært mennesker som ikke brukte stoff, men som faktisk tagg fordi de rett og slett var fattige og ikke hadde penger til mat, da hadde jeg for det første blitt vill og gal på politikerne våre, og jeg hadde også gitt av mine penger!

Jeg har bodd med ett narkoreir som en av nærmeste naboer i mange år, aldri aldri aldri om jeg noengang kommer til å støtte bruken av dop! Aldri, og jeg eier overhode ikke dårlig samvittighet for å la det være heller.

Derimot ga jeg alltid bort sigaretter om de spurte etter det, men nå røyker jeg ikke lenger, så da blir ikke det noe av mer.

Jeg ser stort sett på vedkommende og sier beklager på en høflig måte når de ber også, dersom de ikke er direkte uhøflige. Har gått i dyp samtale med nære venner, hvor personer kommer trykkende imellom oss og avbryter samtalen, da går jeg enten videre uten å engang vie vedkommende ett blikk, eller jeg sier kort nei og fortsetter der vi var i samtalen. Kanskje jeg er uhøflig da, men helt ærlig talt så synes jeg ikke alltid jeg er alene om det!

Har flere ganger blitt stående å prate med forskjellig typer tiggere, både narkomane og alkoholikere, har ingen problemer med dem som mennesker, kan godt slå av en prat og ønske lykke til, god dag, hva som helst. Det er hovedsaklig pengene mine de ikke får.

Hadde ikke hatt noen problemer med å spandert en kaffe, kjøpt ett brød eller lignende til en tigger. Men det kommer skrekkelig an på hvordan de selv går frem også!

Respekt skaper respekt.

Prøver jeg å være høflig og får dritt tilbake, så kan dessverre det gå litt utover neste tigger jeg møter, dersom jeg har en dårlig dag ihvertfall.

Jeg har også vært borti de som kommer med "gi til en ærlig narkoman som tigger etter penger til dop istedenfor å rane deg".... eh... å prøve å skremme til seg penger funker definitivt ikke på meg ihvertfall!!

[aline]

Jeg har forresten også en greie med at jeg faktisk ikke liker å vifte med lommeboka mi rundt fremmede mennesker, verken tiggere eller andre.

Og jeg går aldri med småpenger løst i lommene.

[Gjest Tidligere narkoman]

Takk M-ling! Det varmer langt inn i hjerterota at noen faktisk bryr seg om lille meg og mitt liv! Du er et godt menneske!

Tror selv nå i ettertid at meningen med helvetet jeg gikk gjennom var at jeg nå er adskillig mer ydmyk til livet og fått et inderlig ønske om å hjelpe andre med erfaringene mine.

Jeg har også fått et veldig nært forhold til mine nærmeste i forbindelse med at de støttet meg og led med meg i den vanskelige rehabiliteringsfasen.

[Lula]

Dersom jeg har løse små-penger i lommen, gir jeg litt til tiggere.

Hvorfor skulle jeg ikke det?

Jeg har selv alt jeg trenger i livet, og mer til. Kan jeg glede eller hjelpe noen som sliter, så prøver jeg å gjøre det hvis jeg kan. Noen kroner til en tigger fra tid til annen velter ikke akkurat budsjettet mitt.

HVA pengene blir brukt til synes jeg faktisk er irrellevant. Går min 10´er til dop eller sprit så hva så? Det viktigste er at jeg viser vedkommende respekt og medfølelse. Kanskje går pengene til kaffe og mat. Kanskje går pengene til dop. Det spiller i grunn ingen rolle.

Dette er mennesker som lider, og kan en 10´er gi dem et ørlite lys i hverdagen, så gir jeg dem med glede!

[Gjest M-ling]

Tror selv nå i ettertid at meningen med helvetet jeg gikk gjennom var at jeg nå er adskillig mer ydmyk til livet og fått et inderlig ønske om å hjelpe andre med erfaringene mine.

Du er et meget godt menneske selv.

Jeg er også av den tro at vi blir "testet" - ergo det er en mening med det meste av det som skjer oss. Men, jeg tror også vi er tildelt en egen fri vilje - som gjør at utløpet av tingene, den velger vi i større eller mindre grad selv.

Du har klart å snu de vonde tendensene i ditt liv, og det er beundringsverdig.

Nå har du enda mer å gi, enn hva du hadde før.

Ønsker deg lykke til videre, og en real klapp på skulderen.

[Ingy]

Nei, jeg gir aldri penger til tiggere i Norge.

Hvorfor?

Fordi jeg ikke tror jeg reelt hjelper dem på noen måte ved å sponse rusmisbruk (tross det tidl. narkoman fortalte). Men jeg prøver å alltid være høflig når de spør, se dem inn i øya og si "Beklager" eller lignende. Det har hendt jeg har smørt matpakker og gitt bort. Hvis folk ligger på gata og ser ut som de har anfall e.l. går jeg alltid bort og sjekker om jeg får kontakt, om de trenger hjelp. Blir utrolig provosert av folk som skritter over sjuke mennesker bare fordi h*n ser ut som narkoman e.l.

Ser at en del mener at de gjennom å betale skatt gjør sin del for tiggerne, at trygdesystemet i Norge er bra nok. Jeg er ikke enig. Jeg tror at narkotikapolitikken i Norge er feilslått. Og jeg tror at staten ofte ikke klarer å gi det tilbudet narkomane trenger for å komme seg ut av rushelvetet. Derfor er jeg fast giver til Bymsijon og jeg tømmer lommeboka hver gang jeg ser en Frelsesarmebøsse. Jeg har også deltatt på Alternativ jul -- veldig fin opplevelse! Jeg mener at vi som mennesker har plikt til å gjøre livet best mulig for de vi møter, og der hvor staten svikter kan vi godt yte en skjerv til organisasjoner vi har tro på.

De som ikke ønsker å støtte kristne organisasjoner kan jo gi til andre stiftelser og organisasjoner som jobber med ulike tilbud til narkomane og uteliggere.

Jeg tror intet menneske ser folk på Plata o.l. steder og tenker "Sånn har jeg lyst til å bli." Ja, jeg tror mennesker har fri vilje og at livet vårt er resultat av våre valg. Men jeg tror at for noen mennesker er valgene få, de kan ikke plukke ei framtid fra øverste hylle, men mer eller mindre bevisst må velge ei fra nederste... Årsakene kan være sosiale, arvelige eller tilfeldige. Poenget er at jeg tror ingen mennesker havner på "skråplanet" kun på grunn av egne valg...

Ingy

[Gjest Lady-M]

Jeg gir alltid hvis jeg har småpenger. Når noen spør om jeg har en tier til overs, selvfølgelig har jeg det! Hadde jo bare brukt på noe uviktig som ukeblad eller snop uansett.

Det er jo bedre om vi gir noen kroner i ny og ne enn at de må gjøre masse kriminelle greier for å få kjøpt dopet sitt.

Å se takknemligheten til en tigger redder hvertfall min dag! Jeg gjør det ikke for at jeg skal føle meg bedre (som veldig mange gjør), men å hjelpe andre som trenger det varmer i hjertet.

Var en gang ei jente på t-banen som spurte folk om småpenger. Jeg så i øynene hennes og la merke til hvor vakker hun egentlig var, men at hun var selvfølgelig var veldig preget av dop-livet. Hun var tydelig flau over å tigge og øynene hennes avslørte en fortid som en frisk og livsglad jente. Det får en til å tenke at narkomane også er mennesker! De har bare kommet litt skevt ut i livet...

Tidligere narkoman: Godt å høre at det gikk så bra med deg!

klem

[Gjest Kinga]

Ingy, jeg er en av dem som synes jeg betaler nok gjennom skatten min.

Selvsagt fritar det meg ikke fra å være et medmenneske og å vise dem som ber om penger respekt. Poenget er at pengene mine får de ikke. Jeg synes ikke pengene i seg selv viser omsorg og godhjertethet. Skattepengene "kjøper" på ingen måte meg ren samvittighet og en helgenglorie. Likeså hadde ikke noen ekstra tiere til en tigger gjort det samme for meg, jeg føler jeg bare er med på å opprettholde det usle med hele situasjonen hvis jeg gjør slikt.

Vibeke

[Gjest Diva]

Jeg gir gjerne noen kroner til dop om det betyr at vedkommende lever en dag ekstra.

En dag ekstra ? I det helvetet de fleste narkomane har ?

Også vil jeg gjerne spørre "tidligere narkoman" :

HVA fikk deg til å begynne ?

Det har jeg alltid lurt på....

Synes det er flott å høre at du har klart deg bra og kommet ut av helvetet :D

Kan jeg spørre om det var folk som gav deg penger, som gjorde at du kom deg ut ? Eller var det noe annet ?

Du trenger ikke svare dersom det blir for personlig, det skjønner jeg. Det er kun i sammenheng med temaet her...

Jeg har også bodd i Oslo i 11 år. Har daglig gått forbi narkomane tiggere og gitt av og til. Men bare av og til. For flere ganger har folk blitt sure på meg og kommet etter fordi jeg ikke har hatt penger å gi / har sagt nei!!!

Og kjeftet og trøkt seg oppi meg slik at jeg faktisk har blitt redd!

DET i seg selv, er for meg en grunn til å ikke gi.

Jeg vet at alle narkomane ikke er sånn, som i alle andre grupper. Men jeg vil ikke risikere noe sånt igjen.

Jeg gir gjerne til Frelsesarmeen og ordentlige seriøse organisasjoner som HJELPER folk, ikke bare later som.

Når man får kjeft og folk begynner å løpe etter en, så synes jeg ikke det er verdt den risikoen. Derfor har jeg alltid i ettertid, holdt meg unna tiggere generelt. Jeg synes også det er ufyselig at mange står rett foran inngangsdøren til et kjøpesenter eller en matbutikk, og man må skvise seg forbi for å komme inn. Skjønner jo at det er der de fleste folkene / og mulighetene for penger er, men det går da an å stille seg på siden og ikke RETT FORAN ??? DET er også noe som hindrer meg i å gi!

Siden jeg har råd til å kjøpe mitt daglige brød og min daglige melk, så har jeg såå mye penger til overs at jeg i hvertfall kan hjelpe dem ? Neisåmenn!

Eller folk som er aggressive og truende i oppførselen,- de løper jeg rett forbi.

Det ER tross alt de selv som setter første skuddet! Eller sniffer sin første dose, eller tar sin første joint eller pille!

HVA får disse til å begynne når de VET hvor farlig og vanedannende det er? Når de VET hvordan narkomane har det ?

DET fatter ikke jeg.

Her i området, er det et hus som kalles "Kråkeslottet".

Der bor det mange narkomane. En dag for et år eller to siden, så var det en ung dame med barnevogn som gikk utenfor dette huset. Som ligger midt i et kryss, og med flere veier og gangveier. Hun ble overfalt av en 22-årig narkoman gutt fra det huset og stukket flere ganger med en hiv-og hepatittinfisert sprøytespiss!

Etterpå gikk han på kjøpesenteret i byen og laget kvalm der.

Dette er en gutt som er like gammel som meg, omtrent.

Slike episoder gjør meg også redd. Gikk og så meg tilbake til stadighet hvor enn jeg gikk i måneder etterpå. Store avisoverskrifter og småhysteri. Vet ikke om damen ble smittet, det hørte jeg aldri noe om.

Det værste for meg sånn personlig, er at på akkurat samme veien, gikk jeg selv da jeg skulle på jobb i sentrum da jeg bodde hos min bestemor for en tid tilbake. Nesten rett utenfor "Kråkeslottet". Da visste jeg ikke hva og hvem som bodde der.. *grøsse*

Det kunne også skjedd meg.

Disse beboerene i dette huset, lager trøbbel og bråk for naboene ,- de kaster brukte sprøytespisser og ølflasker inn i hagene til andre og har flere ganger laget leven og kaos. Folk tør ikke gå barføtt i hagene sine lenger, i frykt for å tråkke på en spiss...

Nå vet jeg at jeg kun får med en liten del av problemet her, men det er nok for meg. Jeg har ikke ansvar for å følge opp slike i allefall. Beist er det! Ikke alle narkomane! Men slike folk som gjør dette!

Mange utvikler en såpass egoistisk holdning og driter i andre, og driter i folk som faktisk vil hjelpe. Da kan de bare ha det så godt. Bare synd det går ut over så mange andre.

Mange skaper også skrekk hos familiene sine og raner og stjeler. Og lar sitt misbruk gå ut over andre. Så det er vel så synd på familiene til narkomane som de selv, mener jeg.

En nabodamen av min bestemor, var aktivt med i en menighet som hjalp narkomane. De var til og med hjemme hos henne og mannen da han levde. I ettertid har hun blitt ranet av de samme folkene gang på gang, - det er takken for hjelpen! :evil:

Er det derimot tiggere / narkomane som spør høflig, og oppfører seg greit, så gir jeg gjerne hvis jeg ikke finner situasjonen truende.

Den oppførselen har jeg på bakgrunn av mine erfaringer og på grunn av studentøkonomi og dårlig råd selv.

De fleste narkomane har satt seg selv i den situasjonen de er i nå. Ja, de trenger hjelp. Men alle som går forbi kan ikke slenge ut mynter og sedler i fleng! Jeg mener ansvaret ligger hos staten og politikerene!

DE har makten og pengene til å gjøre noe,- men gjør det ikke.

Jeg vet jeg har et flerdelt og litt scizofrent syn på dette.....

Men jeg synes i allefall Frelsesarmeen og feltpleien i Oslo, og dr. Ole Fyrand gjør en kjempejobb og tilbyr gratis hjelp og pleie av narkomane og uteliggere. Og det er flott at mange gir hele tiden, for det klarer ikke jeg.

Uansett mener jeg det er umulig å hjelpe noen, hvis ikke de vil hjelpe seg selv og ta i et tak!

Nå har jeg sikkert kommet med mye provoserende her, så bare peppre meg... Men det er min ærlige mening i allefall...

[waco]

Er noen av dere enige i at elendigheten narkomane opplever har en liten sammenheng med forbudet, eller er det ingen kobling i det hele tatt?

Waco

Men vi bor jo i et land hvor man kan bli arrestert og satt i fengsel for å bruke medisiner.

[Gjest M-ling]

Diva:

med "en dag ekstra" mente jeg det ikke helt bokstavelig.

En dag, en uke, en måned, et år...

Det jeg tenkte på akkurat når jeg skrev det var forresten f.eks. bruk av gamle sprøytespisser fordi du ikke har nye, etc.

[Gjest Tidligere narkoman]

Takk til M-ling og miss-tricky, det varmer!!

Til alle dere som ikke ønsker å gi penger men som gir en hjelpende hånd på andre måter: det er selvfølgelig opp til hver enkelt om man ønsker å gi penger eller ikke, hovedsaken er at man gidder å bry seg!

Jeg er virkelig positivt overrasket over at det er så mange som faktisk gjør det!

Det er flere her som sier at de blir glade av takknemligheten som blir vist dem når de gir litt penger/omtanke. Disse menneskene er ikke bortskjemt med denslags så kanskje gjør du faktisk en forskjell i et menneskes liv. Husker svært godt en togtur fra Halden til Oslo. jeg hadde slike abstinenser at jeg omtrent ikke kunne stå på bena. Damen som satt ved siden av meg spurte hva som feilte meg og snakket med meg til vi kom frem i Oslo. Da kjøpte jeg meg dop og ble "frisk" men møtet med denne damen sitter spikret i hukommelsen min. Selv om det tilsynelatende ikke gjør noen forskjell der og da setter alle medmenneskelige møter spor på en eller annen måte (som birgitte242 også var inne på).

[Gjest Tidligere narkoman]

Til Diva:

Det er mange grunner til at folk havner i narkokjøret. Når man av en eller annen grunn tar sin første dose (behøver ikke bruke sprøyter for å være narkoman) ser man IKKE seg selv som narkoman! Dette er faktisk en gradvis prosess. Jeg var en av rusmisbrukerne som ikke så ut som det. Har aldri gått på plata og aldri tigget (det hendte folk som visste hvordan det var stelt med meg ga meg penger likevel). Husk at de som går på plata (og de som bor i kråkeslottet Diva, kjenner faktisk til stedet...) ikke er representative for størstedelen av rusmisbrukere her i landet. det virker som majoriteten faktisk tror det er slik de fleste rusmisbrukere er! Selv grøsser jeg når jeg hører at noen faktisk kaster fra seg brukte sprøytespisser! Det kunne jeg (eller andre jeg kjenner) ALDRI ha gjort. Å være rusmisbruker betyr faktisk ikke at man plutselig er blottet for moral og medmenneskelighet! Måtte dra på smilebåndet når narkomane tiggere kom bort til meg når jeg var i Oslo og spurte om penger og sa: "Jeg er narkoman jeg skjønner du" Da sa jeg: " Det er jeg også". Da så de svært rare ut og forsvant ganske fort...

Vel, det som utløste rusmisbruket mitt var en personlig hendelse (min forlovede døde i en trafikkulykke), jeg ble helt satt ut og brydde meg ikke lenger om jeg levde eller døde. Da er det lett å havne i uføret. Før jeg kom til meg selv igjen var jeg så fysisk avhengig at det tok mange år å klare å bryte den. Selvsagt er det mer komplisert enn som så, men kort fortalt er det min historie.

Blir ikke provosert av innlegget ditt Diva, du har et sunt syn på saker og ting, men disse som holder til i kråkeslottet er ikke nødvendigvis representanter for landets voksende skare av rusmisbrukere. Et samfunn der mennesker ikke har tid til å bry seg om hverandre bidrar til denne utviklingen tror jeg.

Og selvsagt var det ikke det at mennesker var snille mot meg og f.eks. ga meg penger som hjalp meg ut av uføret i seg selv, jeg prøvde bare å få frem at alle små ting teller! Til slutt blir det en helhet ut av det som kan vippe pendelen over på riktig side!