"Harru no' småpenger?"

[Gjest M-ling]

Dette var et tema jeg kom på da jeg skrev et innlegg om "hva som irriterer meg" i et eller annet forum her inne.

Jeg misliker holdningen enkelte mennesker har når det gjelder såkalte "tiggere".

Jeg har ikke tenkt noe særlig over dette før - jeg gir om jeg har tid, penger osv. Ikke alltid - synder jeg også - men å behandle dem respektfullt, det gjør jeg.

Jeg husker spesielt èn gang, da jeg var ute sammen med en gutt.

Han stoppet opp hos en gammel mann med amputert bein - ga noen penger, og satte seg ned og spurte hvordan det gikk med ham, osv.

Jeg glemmer aldri lyset i ansiktet til den gamle mannen! :D

(Gjett om det var stjerne i boken til date'n min! )

Hva er dine holdninger når det kommer til dette?

Jeg skjønner godt at du ikke kan gi hver eneste gang - jeg bor også i Oslo Så det er altså ikke dette jeg ønsker å diskutere.

Hadde vært interessant om noen tør innrømme her inne, at de ikke vil bruke pengene sine på dette.

Så - skrift!

[Silfen]

Jeg gir aldri til tiggere.

[Gjest M-ling]

Hvorfor ikke, Starfish?

[Arwen]

Jeg gir heller ikke, har nesten aldri kontanter..

[Silfen]

M-Ling: Ser ingen grunn til at jeg skal gjøre det.

[Gjest M-ling]

Det er en ærlig sak å ikke ha på seg kontanter, Arwen.

Det var ikke dette jeg tenkte på.

Er veldig interessert i å høre begrunnelsen for standpunktet til dere som ikke gir - også når dere har kontanter.

[Arwen]

Det er mine penger, rett og slett.. er student med nykjøpt bolig og pengene mine trenger jeg selv. Gir jo heller ikke hvis jeg har penger.. :oops:

[Gjest Kinga]

 

Jeg husker spesielt èn gang, da jeg var ute sammen med en gutt.

Han stoppet opp hos en gammel mann med amputert bein - ga noen penger, og satte seg ned og spurte hvordan det gikk med ham, osv.

Jeg glemmer aldri lyset i ansiktet til den gamle mannen!  :D  

(Gjett om det var stjerne i boken til date'n min! )

Jeg har en god kamerat som pleier dra dette "trikset" når han er ute på date. Han gir av og til til tiggere når han er alene også, men husker spesielt på å gjøre det når han er sammen med en ny dame på date. Håpet er å oppfattes som en svært sympatisk person. (Hvilket han er, sympatisk altså, men han er ekstra bevisst på å sende ut dette signalet akkurat i slike situasjoner).

Selv gir jeg ikke til tiggere. Jeg bor i et land hvor det er svært mye svindel ute å går på området. "Liksom-tiggere" rett og slett. (Kameraten min fra avsnittet over gir heller ikke til tiggere når han er sammen med meg).

I Norge gir jeg mitt. Jeg betaler skatt som går til trygdepenger. Jeg hadde blitt spist opp av dårlig samvittighet om jeg skulle ta meg tid og penger til alle tiggere jeg møter.

Vibeke

[Gjest Lea]

Jeg gir aldri til tiggere lenger!!

Det er mange grunner til dette.

For det første har jeg aldri penger på meg. Bruker kort uansett hva jeg skal kjøpe.

På vei til og fra jobb møter jeg tiggere hver eneste dag. Disse som står der og juger meg midt opp i ansiktet og sier at de trenger penger til en kopp kaffe. De er ikke høflige, ikke smiler de..

Den viktigste grunnen er kanskje at jeg kjenner familien til en av de "faste", som jeg møter hver dag. Jeg vet hva han gjør mot foreldrene sine og jeg vet hva de har gjort for å hjelpe ham. Han har fått så mange sjanser og så mye hjelp. Likevel gjør han livet til et helvete for sine foreldre. Sånne støtter ikke jeg!!!

[Gjest Tristessa]

Jeg gir - ikke nødvendigvis penger, men kanskje en del av matpakken min, en sigarett eller noe lignende. Rett og slett fordi jeg aldri har manglet noe som helst selv, hverken som liten eller litt eldre, og jeg synes at jeg må gjøre litt opp for det. Betaler ikke skatt (jobber lite pga. skole), så mine brødskiver får gå som en erstatning for det.

[Arwen]

I Norge gir jeg mitt. Jeg betaler skatt som går til trygdepenger. Jeg hadde blitt spist opp av dårlig samvittighet om jeg skulle ta meg tid og penger til alle tiggere jeg møter.

Godt sagt

[Gjest M-ling]

Det er ikke så farlig om hensiktene ikke var så edle.

Poenget var at den gamle mannen ble glad.

[Gjest Étoile]

Gir heller aldri til tiggere lenger, mye på samme grunnlag som Vibeke og Lea. Jeg betaler skatt, jeg kan ikke gi til alle jeg treffer på en dag og mange av de er rett og slett uhøflige.

[Gjest M-ling]

Det er mine penger, rett og slett.. er student med nykjøpt bolig og pengene mine trenger jeg selv.

Klart det er dine penger.

Jeg er også konstant blakk. Har faktisk for tiden kr. 6.18,- på konto!

Jeg gir ikke nå. Men om jeg får et par hundre kroner, så gjør jeg det.

Hvorfor?

Jeg velger å nedprioritere avisen i dag, eller den ekstra kaffen på cafè om kvelden.

Jeg gir aldri til tiggere lenger!!

Disse som står der og juger meg midt opp i ansiktet og sier at de trenger penger til en kopp kaffe. De er ikke høflige, ikke smiler de..

Jeg tror heller ikke at jeg hadde vært så blid om jeg måtte spørre andre om penger til sprøyter. Eller mat, for den saks skyld.

Jeg tror igrunnen jeg hadde vært ganske deppa - det er ikke noe folk gjør for moro skyld, Lea.

Det er nok mange som sier de skal bruke pengene til mat, når de egentlig skal brukes til helt andre ting.

Jeg synes det er greit. Jeg vet hva de kanskje brukes til, og det er greit.

Eventuelt kan man kjøpe litt mat, istedet for å gi kontanter. Mange muligheter.

Å vente at de skal smile, synes jeg er å dra ting litt langt.

Det er vel ikke for å leke snill vi bør hjelpe? Om du kun gir for å få noe tilbake, kan det kanskje være like greit å ikke gjøre det.

I dette tilfellet gir jeg for å hjelpe, ikke for å fremstå som noe positivt.

[Gjest Lea]

Jeg hadde sikkert ikke vært blid og positiv hvis jeg måtte tigge nei, men har heller ikke satt meg selv i den situasjonen at jeg trenger å tigge. Det høres kanskje naivt ut, men jeg tror at alle har et valg.

Men jeg har ikke sett andre tiggere enn rusmisbrukere på år og dag. Gamle menn er det heller dårlig med der jeg ferdes.

Og jeg vet at det som regel er en grunn til at folk blir narkomane, jeg vet at det er beintøft å komme seg ut av miljøet og jeg vet at det er vanskelig å få hjelp (avrusning, metadon osv.).

Tidligere ga jeg en slant i ny og ne. Men etter at jeg fikk høre historien til disse foreldrene som knapt turde å lukke øynene om kvelden fordi de var redd sin narkomane sønn, så sluttet jeg å gi.

[Litago]

Jeg gir ikke penger til tiggere.

Hovedsaklig fordi jeg tror at kontantene går rett til dop.

Men jeg gir ganske mye penger til veldedige organisasjoner. Og så jobber jeg som frivillig for en organisjon som hjelper hjemløse.

[Joplaya]

Forrige gang jeg møtte på et par tiggere (fy hvor mange tiggere det har dukket opp i Bergen de siste årene, synd) ga jeg ikke noen ting.

Hvorfor ikke?

Hehe... Fordi jeg gikk bak dem - en dame og en mann. Damen kjeftet og kjeftet på mannen som hadde tatt skuddet hennes. Hans "motargument" var: betalte du 500 spenn for det der? Var ikke verdt det i det hele tatt Måtte bare flire av dem (selv om jeg da følte meg ganske stygg). Alt hun klarte å lire av seg!!!

Da hun var ferdig med kjeftingen stoppet hun, snudde seg og spurte oss om vi hadde noen kroner. Vel, etter alt det jeg hørte hadde ikke jeg lyst å gi henne penger.

Sånn vanligvis pleier jeg heller ikke gi... Tror jeg er litt "redd", samtidig som jeg ikke ønsker å hjelpe dem med å skade seg selv enda mer (narko).

[bare meg 79]

Jeg gir ikke penger,

men kjøper heller noe mat eller drikke til de. :D

Spør om de vil ha det.

De blir veldig glade,særlig på vinteren

[Gjest Poirot]

Kjøper heller mat eller drikke eller røyk (men ga til han jeg møtte 0700 2. juledag... :cry: ).

Møter flere hver dag, kan ikke i til alle når jeg selv ikke har fast jobb. Dessuten betaler jeg skatt og har SOS-barn.

Men respekt er en selvfølge. Det kunne vært min eller din bror eller sønn, og kjenner en som har "en slik " far. Det er ikke gøy.

Glemmer aldri guttene som kastet blink på koppen til en mann på Karl Johan, så han måtte reise seg opp å plukke hver krone. De lo og lo, han takket pent . Da fikk jeg lyst til å grine.

[Gjest Kinga]

 

Glemmer aldri guttene som kastet blink på koppen til en mann på Karl Johan, så han måtte reise seg opp å plukke hver krone. De lo og lo, han takket pent . Da fikk jeg lyst til å grine.

I flere år etter at jeg flyttet utenlands tenkte jeg mye på alle tiggerne jeg pleide møte i løpet av en dag. Mye dritt. Og jeg ble deprimert og grein ofte ved synet eller tanken.

Her til lands "importeres" invalide fra nabolandene og holdes som "tiggerslaver". Ungjenter med småbarn gnir seg inn med skitt for å vekke medynk hos forbipasserende - og plukkes opp av sin "hallik" i merc'en på slutten av dagen.

Ufattelig mange triste skjebner.

Vibeke