Et "ja"-menneske

[Gjest Gjest]

Jeg er et utpreget "ja"-menneske som ikke har selvtillitt nok å sette grenser. Er livredd at hvis jeg sier nei, vil ikke folk like meg.

Jeg kjenner at jeg er utbrent og møtt veggen. Har kort lunte, lett for å gråte og kort sagt, utkjørt både fysisk og psykisk. Gruer meg til hver ny dag, da jeg vet at folk står i kø for å forvente at jeg ubetinget stiller opp for dem i alle sammenhenger (jeg får lite i retur av disse personene). Kjenner at jeg har et stort sinne som ulmer inni meg pga dette. Fordi jeg er så snill og medgjørlig, blir jeg utnyttet av arbeidsgiver, kjæreste, venner og familie.

Har lest et par amerikanske selvhjelps bøker, men de er fulle av svada og høytflyvende (les: urealistiske) ideologier.

Hvordan kan jeg tørre å si NEI (uten å få dårlig samvittighet eller la andre spille på det)? For min snillhet spiser meg opp med hud og hår. Jeg greier ikke mer av dette.

[Noli]

Det viktigste du må gjøre er å innse at alle kan ikke like deg, og du trenger ikke at alle liker deg heller! Din verden går ikke under om ikke alle liker deg, og om du stiller opp for andre til du dør av utmattelse vil det fremdeles være noen som ikke liker deg.

Jeg er veldig "ja-menneske", selv. Jeg prøver å skjerpe meg. Jeg låner bort penger og ting, stiller opp hele tiden om noen "trenger" noe, til og med for folk jeg ikke liker.

[lillemy8808]

Var vel litt sånn selv ei stund også... bare jattet med folk og lot være å si egne meninger pga det betydde jo bare at de ble sure på meg fordi jeg mente noe annet. Og alt annet enn deres meninger betydde jo ikke noe. Så jeg sto jo ikke opp for meg selv ofte nok.

Det du MÅ gjøre om du vil være lykkelig, er å rett og slett lære deg å gi faen. Det tar tid, og det tar noen tårer (helst i skjul, ikke vis noen at det bryr deg å si nei) og noen kan risikere å slutte å være din "venn". Hva skal du med folk i livet ditt som bare krever,krever og krever enda litt mer, uten at du får noe? Jeg ser ingen grunn til å ha sånne folk i livet mitt. Om de nå er familie eller venner... Si klart i fra at "nei idag har jeg andre ting å gjøre, du får spørre noen andre".

Sett opp ei liste over alle mennesker i livet ditt du nå har som venner/"venner". Del dem inn i Venner, "Venner" og Familie (den tar du enten etterpå eller så kan du dele familie inn i Venner og "venner" med engang, spørs hvor mange folk du har i familie som er vanskelige og hvor mange andre bekjente du har som er vanskelige).

"Venner" er da folk som bare krever og krever, som du aldri får noe fra. Venner er folk som du faktisk føler deg viktig når du er med, som du føler bryr deg om DEG og ikke bare hva du kan gjøre for dem.

Når du så har lista ferdig, så se over "Venner". Er det noen mennesker der du virkelig vil ha i livet ditt, så vurder å ta en prat med dem. Resten stryker du over, og har fra nå av minst mulig med. Du er fra nå av bare opptatt og har viktigere ting å gjøre enn å hjelpe dem med de ting de kan få andre til å gjøre. Er du frekk nok så sier du at "jeg kan ikke gjøre det, men (en av dine andre "venner") kan sikkert hjelpe deg, ring h*n!" Så kan de drive og utnytte hverandre i stedet.

Så kan du skrive opp ei liste over hva du kan og hvorfor folk liker deg! Du er sikkert en ærlig person, men du får bare ikke vist det til folk, med at du må jatte med det andre vil? Skriv at du er ærlig. At du er flink i ..... . Og at du har mye å gi til de rette menneskene. For du har mye å gi! Men ikke gi bort alt til feil mennesker og slit deg ut, som du nå har gjort. Spar på deg selv til de som gir deg energi tilbake.

[Gjest Gjest_hannemor_*]

Som å lese om meg selv.

Jeg har hatt det slik som du, og har det fremdeles, men ikke fullt så galt som det var en stund. Det er dette med å si "nei" som er så vanskelig for oss kvinner. Og jeg vil påstå at jeg har brukt mange år på å prøve å lære meg å si nei til alle som krever noe av meg, urimelige som rimelige tjenester.

Men som deg, så stilte jeg opp for jeg var livredd for å miste dem. Har lånt bort penger som jeg aldri så igjen, bilen min og huset mitt i perioder. I ettertid ser jeg tydelig at jeg ble utnyttet til siste trevl, og det var bare meg selv som kunne stoppe det.

Har også lest mange selvhjelpsbøker, og noe tar jeg med meg, andre ting lar jeg ligge. Enig i at det er mye svada, så man må være litt kritisk. Det som har hjulpet meg, er å begynne å øve seg i det små.

Helt enkle ting, som feks hvis noen sier at en jakke i butikken er fin, mens jeg er uenig, så sier jeg det nå, rett ut. (noe jeg aldri turte før). Det er en viss forskjell på å si hva man mener om noen spør, enn å bevisst gå inn for å såre noen.

For meg er det et viktig skritt på veien. Og jeg føler meg helt rar i det øyeblikket ordene blir sagt, og det som er nytt for meg, er at det skjer ikke noe spesielt om jeg sier det høyt at jeg syns den jakken ikke er noe fin! Ingen blir sinte på meg, ingen kjefter og ingen går fra meg.

Nå har jeg så smått begynt å si nei/er ikke enig til litt viktigere oppgaver, og det rare er, at folk får ikke mindre respekt for meg, heller mer. Og absolutt ingen har enda sagt at de ikke vil være sammen med meg, fordi jeg har sagt nei til en tjeneste.

Det finnes ikke noe hokuspokus, ingen fasit, men man er kommet et stykke på vei hvis man er bevisst sine egne handlinger. Man må alltid huske at man er ikke slem om man sier nei en gang iblant!

Høres ut som om du trenger en skikkelig timeout fra vennekrets og familie, og noen må du vurdere om du rett og slett kan kutte ut. Enkelte kommer bare til å fortsette å utnytte deg hvis du ikke setter foten ned på en eller annen måte.

Jeg lot ei"venninne" utnytte meg i 20 år før jeg skjønte hvor landet låg,nemlig hos meg selv. Nå har jeg fått ei ny venninne, der gjensidig hygge og nytte står i fokus. Det går an å komme seg ut av denne onde sirkelen,selv om det ofte føles som man står bom stille og ikke kommer noen vei.

Jeg har begynt med å be om betenkningstid når noen ber meg om noe. Det hjelper å sette seg ned i ro og fred og tenke over ting, og ikke si "ja" med det samme,ikke være overivrig med å hjelpe.

- Men jeg har enda et langt stykke igjen, jeg også. Noen ganger faller man tilbake i gamle mønstre, men det gjelder om å ikke miste motet.

Ønsker deg all mulig lykke til.

[Gjest Gjest]

Enig i det siste gjest sa om time out - det var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt. Det ser ut som du er midt oppe i situasjoner hvor "alle" utnytter deg, og jeg vil tro det er vanskelig å vite hvor du skal begynne for å bli synlig selv. Prøv å kutte ut noe eller noen, og f eks sett av tid til deg selv, hvor du kjenner på hva du vil gjøre - og gjør lystbetonte ting. Husk på at det er lov og greit å si nei, ingen normale mennesker forventer at en annen person skal kunne slippe alt man har i hendene og gjøre alt man ber om. Men jeg skjønner at det kan være vanskelig å få til å si meningen sin når man er vant til å alltid si ja, og dessuten er omgitt av folk som forventer at du tar denne rollen.

Kanskje du kan begynne med å ikke gi et svar med én gang noen spør? Be om litt betenkningstid, kjenn etter om det er noe du vil/bør svare ja på eller ikke. Jeg tror det er lettere å føle hva man vil når man får tenkt seg om. Det å skrive lister er også lurt, det kan hjelpe deg å prioritere hvem du vil bruke mer tid på. Kanskje det er lurt å skrive ned hvilke områder du føler deg utnyttet på, hvilke krav som er urimelige og hvilke som er noe man strengt tatt må forvente. Da identifiserer du evt utnyttelse lettere når noen ber deg om noe.

Jobb med selvtilliten din også - du er en vel så bra person selv om du setter grenser, og mange vil sette pris på at du klarer det