Hvordan traff du din kjære?

[Gjest Vega]

Gjennom søsteren min.

Vi fant ut at vi skulle gå ut og ta en øl, og hun sendte sms til to venner av seg og avtalte å møte dem på en pub. Og der satt han! Jeg var sulten, og bestilte snegler - det endte med at jeg matet samtlige med det meste av snadderet og spiste opp loffen selv.

Etter det var det bare oss. Helt rart, har aldri opplevd å bli forelsket etter en kveld ... jeg var 35 og hadde bak meg to samboerskap - men aldri opplevd noe så sterkt og brått - vi flyttet sammen to og en halv uke etterpå - hadde han ikke skullet til Moskva tre dager etter - hadde vi flyttet sammen tvert.

Det var sprøtt - kjent en mann i tre dager og savne ham så jeg nesten ble sprø når han drar vekk to uker...

Han sa ikke opp leiligheten sin før to mnd. etterpå, men i praksis bodde vi sammen.

Og siden levde vi lykkelig... osv...

(neida vi har hatt kriser, men har lagt dem bak oss. Jeg anbefaler ingen å flytte sammen så fort, men det bare måtte bli sånn for oss ... :enig_animasjon: )

[Gjest Zalomine]

Dette med responser forå treffe noenpå nettet har jeg også opplevd.

Min eks møtte jeg på irc. Vi skravla masse der, bare som venner, var slett ikke ute etterå finne en kjæreste på nettet jeg nei! Var ikke interessert i ham på den måte heller. Men, hva skjedde? Vel, han ringte meg, og kom på besøk, vi ble sammen. bodde og studerte i hver vår del av landet, men holdt sammen i et år, med mye irc, telefonog klippekort på flyet. Så traff jeg min hjertens utkårede.

Teknisk sett skjedde det via pc, men ikke via internett.

Det som skjedde: NOEN (som vist fortjener "æren" for vårt forhold?) fornyet ikke kontrakten for studenthjemmet der vi bodde, i forhold til internettleverandøren.... da satt vi der da, rett før påske, med masser av tid, men null nett-tingang. Abstinensene meldte seg. Jaja, nettverksgruppa ville gjøre så godt de kunne, og satte opp en intern irc-server, så kunne vi chatte med hverandre i alle fall.

Nåja, det var visst ikke så mange som hadde abstinenser. De som dukka opp for å chatte var nettverksgruppa (4 gutter altså) og et par andre. Jeg frykter at jeg var eneste jenta....

Vel, vi skravla. Det var spesielt en der jeg ble bedre kjent med. Jeg visste ikke hvem han var, annet enn at jeg hadde lest noe han hadde skrevet i skoleavisa. Han visste hvem jeg var da (den jenta han alltid traff på vei TIL skolen når han gikk HJEM, jenta han antok var "lesehest") Vel, det neste som skjedde var at jeg klaget min "nød" over "rissjokoladen" jeg hadde kjøpt, som var 95% ris, og minimalt med sjokolade.... Det ringtepå døra mi. Der var ingen, mendet sto en sjokoladepåskehare der, med en post-it-lapp med navnet mitt på.

Det ble mange slike ganger at det ringte på, men der ikke sto noen utenfor. Mine naboer ble passe forvirra, døra sto nemlig åpen, det ringte på, men ingen kom inn.... Han bodde i etasjen over meg, opg la seg til vanen om å trykke på ringeknappen når han gikk forbi..... Plutselig en gang når jeg gikk ut når det ringte på, så sto han der! Jeg fikk streng beskjed om å ikke le (han hadde farget håret den dagen) Hadde slett ikke lyst til å le jeg, likte det jeg så...

Ja, så var det etterhvert tid for den vårlige dugnaden på studenthjemmet. Jeg hadde egentlig delvis tenkt å skulke, men ble "avslørt". Etter atvi fikktilbake internett oppretta vi nemlig en irc-kanal på ef-net (der jeg pleide være dagen lang)og nårjegslo på pc'n den morgenen fikk jeg vite at "du er våken, dugnaden begynner om 30 minutter". Hadde jeg noe valg da? Jeg møtte opp, og jeg rydda som bare det. Han løp rundt og organiserte (det har han gjort hver en eneste dugnad siden, og jeg har pliktskyldig vært med). Når det hele varover ble vi stående å snakke. Ja, vi snakkai en evighet, og brukte nok en time på å gå hjem (det tar et minutt...) Sto i trappeoppgangen og snakka, ja jeg slo etter ham med ei tom brusflaske, trurj eg kasta den på ham også. Dette huskerjeg godt. Han på sin side truet med å kaste meg ut vinduet...

Ja,sånn gikk dagene. Vi ble kjent. Jeg TVANG ham til å bli med når resten av "gjengen fra irc", som nå var utviklet seg noe, gikk bort i barnehagen for å leke. Jeg var nok litt småbegeistra for ham allerede da, men det kunne jeg slett ikke innrømme. (Ikke døm meg for hardt da, men på dette tidspunktet hadde jeg enda ikkeslått opp med min eks. Og, vi varjo bare gode venner, uansett.....) Vi hadde det morro den dagen, selv om det å bæres over skuldrene hans ikke er den mest behagelige måten å bli fraktet et sted (men småspennende likevel.....)

Ja, vi leste til eksamen sammen, og ble solbrent sammen. vi ble bedre og bedre kjent, og falt forhverandre. Jeg så film sammen med ham og en kamerat. Dvs, kameraten sovna bak oss, JEG så flimen, men jeg trur HAN så mer på meg, som egentlig lå i armene hans.

Joda, jeg slo opp med min eks oppi alt dette her, og det var en smertefull opplevelse, men det måtte bare skje. Jeg var ikke forelska i ham lengre, om jeg noen gang hadde vært det. Min elskede var tiluvurderligstøtte for meg i den prosessen, han holdt meg nårjeg gråt,og støttet meg nårjeg fikk sms om at han "håpet jeg hadde det like jævlig som ham", eller der han mer eller mindre sa han ville ta livet av seg (det gjorde han heldigvis ikke).

Jo,jeg falt for denne fyren som viste interesse, men oppførte seg pent (respekterte min eks, selv om jeg ikke lengre var forelska i ham). Han var søt og snill og oppmerksom.

Jeg glemmer ikke den dagen, i sola, det var varmt. Jeg skulle lese til eksamen sammen med ei venninne, men traff minkjære sammen med en kamerat utenfor. Jeg hadde det ikke travelt, og ble å skravle med dem. Det endret livet mitt. Det var varmt, ja, men på murkanten vi satt var det kjølig, denhadde lagt i skyggen, så gentleman som han alltid var, så lot han meg sitte på fanget sitt. Det var denne typen vennskap vi hadde utviklet. Et vennskap der jeg kunne sitte på fanget hans, se film i armkroken hans, eller få massasje av stive skuldre etter lesing. Avslappet og naturlig.

Men hva skjedde, det vet jeg ikke helt. På ett eller annet vis, i skjul bak håret mitt så kameraten ikke så dette, så møttes leppene våre. Der og da visste jeg at det var ingen vei tilbake. Dette var noe jeg MÅTTE gi en sjangse, for dette var rett og slett noe som føltes RETT.

To år senere er vi samboere. (Det har vi vært en stund) Vi kan ikke tenke oss livet uten hverandre. Vi gjorde rett da vi tok en sjangse på dette forholdet. Jeg elsker ham.

[Eowyn]

Jeg traff min kjære på hytta en påske for 7 år siden....De har hytte like ved oss, og våre foreldre kjente hverandre fra før av. Men det tok meg 4 år før jeg fikk han på kroken da... Men det var verdt ventetida da!!!!!!!

[blå]

Jeg traff min kjære da jeg begynte å studere. Da ble vi veldig gode venner, men ble ikke kjærester før 5 år senere. :D

[Gjest Zalomine]

Hvorfor klarer alle andre å gi et kort svar, mens jeg skriver "ei hel lita bok"?

[blå]

hi hi

[Gjest snuppaa]

Mitt svar her er litt snålt,men også ganske søtt. Jeg traff kjæresten min på speider`n.

Han var 16 og jeg 15 ,men det skulle ta et år før vi ble sammen. Nå er vi 19 og 20 ,og har det strålende!

[Gjest Cruella]

Fredagsbarn; kjempehyggelig lesning.

L-B

[Veslejenta]

Jeg traff kjæresten min gjennom en vennekanal på IRC som begge to hang på (og fortsatt henger på).

Tok litt over 3 måneder fra jeg møtte ham første gangen (som venner, uten noen følelser for hverandre) til vi ble kjærester.

[Gjest Lea]

Vi møtte hverandre på en liten "fest" der ingen av oss egentlig skulle vært, sammen med folk vi egentlig ikke skulle vært sammen med, en kveld vi egentlig skulle vært hjemme og sett på TV (eller noe sånt).

Tilfeldigheter altså...

[Gjest Hulderjenta]

Vi møttes på et vorspiel som følge av å ha felles venner!

[Gjest Dr Zoidberg]

Vi begynte egentlig å prate på #bergen på Ef-net, men det var først når vi traf hverandre for real at ting egentlig skjedde. Ironisk nok på en internett-kafé hvor flere av våre kjente bruker å treffes.

Første gang jeg har opplevd å bli så totalt hemningsløst forelsket. Jeg som ikke trodde på sånt.

[Labella]

Vi traff hverandre på et diskusjonsforum, lignende KG. Begynte å maile med hverandre etter ett innlegg en av oss skrev - husker faktisk ikke hvem av oss som skrev det. Etter en del mailer begynte vi å snakke på telefon, til slutt møttes vi, og det sa pang! :D

[Gjest Anonymous]

Vi er ikke sammen men sikkert snart. Møtte han på en gother klubb utested, jeg falt helt for museflettene og skjørtet

[Sister Blue]

Traff min kjære i forbindelse med utenlandsstudier.

Og hva jeg falt for? Kombinasjonen veldig mandig innpakning og macho interesser, men under overflaten en stor tenker og verdens største hjerte. Jeg trodde bare det skulle bli en kortvarig flørt, forhåndsdømmende som jeg var angående hans utseende, men neida.. Mannen vet stadig å overraske!

[be happy!]

Jeg traff mannen i mitt liv på en festival, han jobber sammen med samboeren til besteveninnen min, de var på firmafest så møtte de oss senere på kvelden. Det som er litt morsomt er jo at jeg så ikke han i det hele tatt, men kollegaen hans ( ikke samboeren til veninna mi) vi ble sittende å prate ganske lenge, mens mannen i mitt liv var noe plagsomt som hele tiden prøvde å få oppmerksomhet..... Jeg hadde det helt topp jeg, helt til samboeren til veninna mi sier " hva i alle dager er det du holder på med, han har dame, hus, stasjonsvogn og bikkje!!!!! " Etter det skiftet jeg samtalepartner, til mannen i mitt liv. Han var egentlig ganske morsom, så vi fortsatte å møtes, men bare etter tre uker var det tid for at jeg skulle reise. Jeg hadde bestemt meg for å reise tre måneder til Island og studere! Det var jo det jeg ville akuratt da, når jeg var storm forelsket og telte minuttene til jeg skulle se han!

Men nå var han så snill at han faktisk kom å besøkte meg, det var ti herlige dager sammen. Nå er det bare enda bedre og vi skal kjøpe leilighet sammen

[mina-mor]

Jeg traff min kjære i barnehagen jeg :D Han jobba der da jeg begynte å jobbe der, og det gikk ikke 1 mnd. en gang før vi var sammen :D Til stor glede for de andre som jobba der.. de syns det var veldig morsomt

Nå har vi vært sammen i snart 4 år

[feikroze]

Kjærestn min traff mæ på en fæst dær æ overså han

Førræstn hadde ei vænninnna av mæ funnet han på nett, så han fikk telefonnr. mitt hos ho.. Det tok et halvt år før æ møtte han igjænn, men DA falt både æ og han pladask :D og godt va det..

Æ falt nok før glimte i øyet, at han e søt og snill og stadi minne mæ på koffør han like mæ så godt.

Vi har snart vært ilag ett år og vi e no like førrelska

[Gjest Nicki]

Gjennom venner. Var i samme omgangskrets i et par år før vi ble sammen på en fest.

[kristine 80]

traff min kjære gjennom noen venner..

satt der bare og ventet han!!