hmmmmm

[Gjest Gjest_star_*]

Lurer litt på følgende sak. Tenk deg at samboer har vært utro og har blitt tilgitt og begge parter jobber med forholdet. Forestill deg et lite tettsted hvor alle kjenner alle. Tenk deg en bytur hvor alle partene ikke kan unngå å møtes.

Hvis du var denn som var blitt bedratt på hvilken måte hadde du forventet at din samboer hadde oppført seg mot sin tidligere elsker/ elskerinne når de møttes?

[Gjest *]

Lurer litt på følgende sak. Tenk deg at samboer har vært utro og har blitt tilgitt og begge parter jobber med forholdet. Forestill deg et lite tettsted hvor alle kjenner alle. Tenk deg en bytur hvor alle partene ikke kan unngå å møtes.

Hvis du var denn som var blitt bedratt på hvilken måte hadde du forventet at din samboer hadde oppført seg mot sin tidligere elsker/ elskerinne når de møttes?

Jeg hadde vel forventet at h*n trakk seg unna. Og hvis elsker(innen) var pågående hadde jeg forventet h*n si direkte ifra at det var over mellom de og at de ikke kan snakkes lenger.

Det jeg lurer på er hvordan kan man tilgi et utroskap?

Hvordan tenker man da? (hvis jeg noen gang kommer utfor det liksom)

[Noli]

Jeg hadde forventet at partneren min totalt overså vedkommende, og hadde gitt beskjed om at det ville bli sånn på forhånd.

[maren]

Hvis dette stedet hadde vært så lite at det er fare for å møte på personen når man er ute så hadde jeg faktisk vurdert å flytte. Jeg hadde hatt store problemer med å prøve å glemme denne hendelsen som jeg hadde tilgitt.

[Sarah_83]

At han totalt overså de han hadde vært med. Ingen hilsing, ingen øyekontakt eller noen annen kontakt overhodet.

[caso]

Som mot en hvem som helst annen bekjent. Begge to hilser, snakker to setninger - next.

Trenger ikke statuere på noen måte at det er noe negativt i lufta, det blir det bare mer prat om i nabolaget. Snakk om det på forhånd, så det ikke blir en overraskelse.

Bedre om folk får se at "ok dette takler de godt", og glemmer det.. enn at de ser "her er det sannelig betent - oi oi ooooooi.. bla bla bla".

Anyways, om den som er bedratt hilser og fremstår som elsker(innen) ikke betyr en dritt, bidrar også til at den som står der ikke får særlig selvtillit til å prøve flere ganger. Vis at dere ikke bryr dere om de. Å overse noen er det stikk motsatte.

Endret 20. februar 2008 av caso

[Sarah_83]

Ikke enig. At noen har bedratt deg skal man ikke bare late som ingen ting av ved å hilse på de han har hatt seg med som om ingenting hadde skjedd- for det har det jp- det verste som kunne skje faktisk. Jeg syns han skal holde fullstendig avstand til personene. En foreslo å flytte- kanskje ikke så sum ide hvis man faktisk vil prøve på nytt.

[caso]

Ikke enig. At noen har bedratt deg skal man ikke bare late som ingen ting av ved å hilse på de han har hatt seg med som om ingenting hadde skjedd- for det har det jp- det verste som kunne skje faktisk. Jeg syns han skal holde fullstendig avstand til personene. En foreslo å flytte- kanskje ikke så sum ide hvis man faktisk vil prøve på nytt.

Pøøøh, jeg har flere innlegg enn deg, ergo har jeg rett

Neida, det er subjektive greier det der.. som jeg har sagt flere andre steder, så syns jeg langt fra utroskap er det værste som kan skje en person, selv om det selvsagt er forferdelig når man står midt i det.

Finnes mange ubehagelige personlighetstrekk og andre "dagligdagse" tragedier som stiller utroskap langt inne i skyggen.