til elskerinner/elskere

[Gjest Gjest]

Dama mi var utro og jeg så ikke noen grunn til å klandre ham. Hun var utro, han var ikke og det ble slutt både mellom dem og mellom oss.....i hvert fall mellom oss

Nemlig

[Gjest Bifilia]

Skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være elskerinnen/elskeren sin feil dersom man er utro?

Dama mi var utro og jeg så ikke noen grunn til å klandre ham. Hun var utro, han var ikke og det ble slutt både mellom dem og mellom oss.....i hvert fall mellom oss

Jeg er vel så og si enig. Jeg klandrer heller ikke jenta som mannen min var utro med.

Men vi mennesker har vel også et sosialt ansvar på individuelt nivå, og skal behandle med-mennesker slik vi vil ble behandlet selv.

[Gjest Gitte]

Nei jeg har ikke dårlig samvittighet, eller håper han skal forlate hu for meg. Jeg er overhode ikke interessert i et forhold med han, men vi har god sex. Vi har vært elskere i snart 6 år, kun avbrutt av at jeg fikk meg kjæreste i noen år. Han hadde dame når vi møttes, og nå har han også dame.

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Har ikke lest alle innleggene, men følte for å fortelle min historie.

Jeg var den andre kvinne, han gikk etter kort tid fra sin samboer, vi flyttet sammen etter VELDIG kort tid og noen månder etterpå var han utro mot meg.

Burde visst bedre, har alltid sagt at jeg skal aldri være den andre kvinnen, har tusen grunner/ unnskyldninger ovenfor meg selv for å rettferdiggjøre osv osv.... Dette er min store skamplett her i livet.

Store plusset er at jeg lærte av handlingen, jeg vokste på det som menneske og hans tidligere samboer kontaktet meg og takket meg fordi hun etter et halvt år traff en hun bor med nå og de har det bra sammen.

Kan ikke si at jeg følte meg så veldig stolt av å ha gjort henne denne "tjenesten", men er glad for at hun fikk det bra og at hun var så storsinnet ovenfor meg.

[caso]

Skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være elskerinnen/elskeren sin feil dersom man er utro?

Dama mi var utro og jeg så ikke noen grunn til å klandre ham. Hun var utro, han var ikke og det ble slutt både mellom dem og mellom oss.....i hvert fall mellom oss

Det er jeg helt enig i. Den som er singel, har fullstendig lov å gi f.. i den andre parten. Skulle bare mangle, kan ikke holde oversikt over andres liv, det får folk klare selv.

[Gjest Gjest]

til dere elskere/elskerinner kan dere hver så snill slutte med å bry dere med andre sine forhold og slutte å ligge med en noen som en annen person er gla i og elsker med en gang dere finner ut at de er i et forhold.

vis litt respekt for faen.

Hilsen en som aldri er blitt bedratt men uannsett hater det

[Gjest Elskerinne]

Jeg trives best i elskerinnerollen, og ikke konerollen.

Er over 30, har vært i samboerforhold tidligere, har en ganske god jobb og tjener nok selv (behøver ikke en mann å dele utgiftene med..)

Jeg tenker aldri på konen til mannen jeg får god kjemi med på et seminar/reise/konferanse/gjennom jobb. Mannen får selv ta ansvar for sin hjemmesituasjon.

Jeg har så langt klart å være realistisk og har ikke håpet på noe mer, eller at han skal gå fra familien sin. Av og til i svake øyeblikk kanskej, men som regel setter jeg størst pris på å bo alene og å treffe mannen på spennende reiser eller andre mer ikke-hverdagslige arenaer.

Jeg har ikke noe i mot å bli alenemor for 1-2 barn.

Jeg synes jeg lever et ganske spennende liv på denne måten, og føler jeg får både i pose og sekk og mest mulig ut av livet. Misunner ikke venninnene som er blitt småbarnsmødre der de vasker håret en gang i uken, har blitt noe mer uflidde, tenker bare på barna og er blitt noe mer snevre enn de pleide.

[Gjest Bifilia]

til dere elskere/elskerinner kan dere hver så snill slutte med å bry dere med andre sine forhold og slutte å ligge med en noen som en annen person er gla i og elsker med en gang dere finner ut at de er i et forhold.

vis litt respekt for faen.

Hilsen en som aldri er blitt bedratt men uannsett hater det

Desverre er ikke ting alltid så enkelt

[Gjest Gjest]

Jeg treffer masse kjekke og hyggelige menn i jobbsammenheng - og er selv single. Klart jeg forsyner meg! Det er ikke mitt ansvar å passe på at de kjekke mennene er opptatt fra før. Det får de ta ansvar for selv.

[Gjest Gjest]

Men vi mennesker har vel også et sosialt ansvar på individuelt nivå, og skal behandle med-mennesker slik vi vil ble behandlet selv.

Det er et personlig valg.

Og det er ikke akkurat noen garanti for at god oppførsel blir belønnet. Det er sånt som skjer på amerikansk film det er lov å forholde seg til sin egen realitet også, etter min mening, ta sine egne valg og stå for dem. Slik mennene også må stå for sine.

[Gjest Gjest]

Og det er ikke akkurat noen garanti for at god oppførsel blir belønnet.

Det sier vel mer om deg som person at du mener god oppførsel må bli belønnet før du gidder å nedverdige deg til å oppføre deg bra.

[FoxyFish]

Det er jo nesten skummelt hvor lite empati enkelte mennesker innehar...! Argumenter som "...siden jeg bare var ute etter sex er det greit" er jo latterlige! Hvis man bare er ute etter sex så kan man jo oppsøke et hav av mennesker uten forhold og forpliktelser. Men nei, egoismen råder jo.

Og jeg har aldri blitt bedratt, hvis noen tenker at dette er skrevet ut av bitterhet. Det er det absolutt ikke - kun en ergrelse over hvordan enkelte mennesker ikke klarer å ha andre ting i hode enn "meg og mine ønsker".

[Gjest Gjest]

Det sier vel mer om deg som person at du mener god oppførsel må bli belønnet før du gidder å nedverdige deg til å oppføre deg bra.

Jeg sa ikke det. Jeg påpekte bare at virkeligheten er litt mer nyansert enn at alt blir perfekt gjennom ens egen "upåklagelige" oppførsel. Men jeg registrerer at nyansering ikke er det sterkeste kortet for enkelte her. Det får være greit så får vi andre vanlig dødelige forholde oss til realitetene.

[Gjest Gjest]

Jeg sa ikke det. Jeg påpekte bare at virkeligheten er litt mer nyansert enn at alt blir perfekt gjennom ens egen "upåklagelige" oppførsel.

Selvfølgelig blir ikke verden perfekt, men man har i hvert fall ikke bidratt til å gjøre ting verre, og i det ligger det en stor verdi.

[Gjest Gjest]

Jeg falt for en mann som var og er i et forhold.

I begynnelsen visste jeg ikke om det, og det var ikke naturlig å snakke om det. Vi traff hverandre på utrolig mange områder, og jeg hadde aldri opplevd å ha en sånn kjemi med en mann før. Jeg snakker ikke her om seksuell kjemi, vi hadde ikke sex, men i kommuikasjon, humor og utrolig likt syn og tanker på livet, verden og tilværelsen.

Da han sa at han hadde kone og barn var det hardt, selvsagt var det det, fordi hele meg ønsket å bli kjent med en slik mann på mer enn bare kameratnivå. Nå kunne jeg ikke det, og jeg ønsket det.

Jeg vet at han gikk mange runder med seg selv, men forpliktelser og tidligere valg i livet, og ikke minst tanken på barna veiet tyngre enn meg. Det hadde jeg enorm respekt for, og jeg vet ikke om jeg "ville hatt ham" hvis jeg hadde blitt valgt før familien hans. Da hadde jeg for alltid blitt "Dama som fikk pappa til å gå fra mamma."

Allikevel fortsatte vi å ha kontakt, og jeg gjetter at det er en form for utroskap i det. Jeg regner ikke med at han sier til kona at "Nå skal jeg ut og leke med en annen dame!" Men jeg spør ikke om hva han sier til henne.

På et eller annet nivå "trenger" vi hverandre, vi har endt opp som hverandres sjelevenner og mentorer på mange vis. Han har blitt en av de mest solide støttene i hverdagen min, og jeg vet at jeg er det i hans.

Er det riktig eller galt? Det er iallefall ikke riktig. Ville jeg vært ham forruten? Nei, jeg ville ikke det.

[Gjest Gjest]

Skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være elskerinnen/elskeren sin feil dersom man er utro?

Jeg har skrevet lenger oppe, og er vel en av de du sikter til...

Jeg mener ikke at det er elskeren/elskerinnen sin feil.

Det er den som er utro sin feil, eller sitt ansvar eller hva du vil.

Men elskeren/elskerinnen er ikke helt feilfri h*n heller, hvis h*n visste om det. Ikke noe man kan siktes for, men sånn moralsk sett...

Hva er egentlig så attraktivt med å ligge med noen annen sin mann/kone??

Nå er ikke jeg et ONS-menneske.. Har vært i langvarige forhold sammenhengende siden jeg var ungdom, og er det fortsatt. De (3-4) mnd. jeg var singel før mitt nåværende forhold, streifet ikke tanken på sex med en ukjent meg. Jeg var åpen for en jeg kunne bli forelsket i, og fant det og fikk han. Jeg kunne aldri lagt meg ned med en annen kvinnes mann (ikke da ihvertfall) og bare hatt sex og ferdig med det, fordi jeg var ute etter en jeg kunne bli glad i og kanskje leve sammen med. Ved for stort behov for sex, har jeg mange andre gode løsninger på egenhånd for en periode...

Kanskje derfor jeg har denne holdningen. Ser ikke vitsen i det, det ville ikke gitt meg noen ting, og derfor ville det også vært altfor liten "gevinst" i forhold til den skaden jeg vet det ville påført noen. Du har jo alltid også risikoen for å få en hysterisk kjerring rennende på døren (uten at det er grunnen til at jeg lar det være).

Dere som ofte eller ihvertfall flere ganger hopper til køys med menn som har samboer/kone, er dere mer eller mindre single hele tiden da eller, siden dere er så desperate etter sex med hvem som helst??

[Suzy]

Jeg skjønner ikke lenger vitsen med milelange tråder om dette temaet på KG - det er nesten 70 % gjester i trådene og de er stort sett ute etter å provosere, enten med uttalelser som "slutt å ligge med en som en annen person er gla i (..) vis litt respekt for faen." eller "jeg er jo bare ute etter sex og da driter jeg i om han er opptatt".

Kan man ikke bare svare på spørsmålet og la det være med det..? Evt starte en egen tråd som heter "hvorfor jeg hater elskerinner" eller "hvorfor elskerinner er uskyldige"...

[Tropehus]

For å svare Sebra på hennes spørsmål:

Jeg er selv elskerinne til en gift mann m/barn. Det er ikke noe problem for meg å være "den andre", jeg vet jo hvilke premisser som lå til grunn da jeg innledet forholdet.

Jeg er nummer 1 når vi er sammen og det er fantastiske stunder. Jeg har ikke noe ønske om at de stundene skal bli til uker, måneder og år - for meg er dette krydder i hverdagen som gir meg energi og glede. At vi begge lengter etter å være sammen og at forholdet bare er noe bare vi to vet om, gjør at vi setter mye mer pris på og verdsetter tiden vi har sammen.

Jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor kona hans. Jeg mener at det er den som er i et forhold sitt ansvar og ikke være utro.(dersom jeg sier nei finner han seg jo bare en annen)

Jeg synes derimot litt synd på både han og kona som er i et slikt forhold at de ikke kan dele sine innerste tanker og følelser og være ærlige med hverandre. Jeg ville ikke ende i et slikt forhold. Men det at de to ikke er åpne med hverandre ser jeg ikke på som mitt problem. Jeg har tenkt at det ville være synd for barna hans dersom ekteskapet hans røk pga meg etc. Men på den annen side; er det så mye bedre å vokse opp med to foreldre som holder ut med hverandre for enhver pris? Et sånt forhold er ikke ment til å overleve og da er det ikke jeg som er den utslagsgivende faktoren.

Dersom han ville ut av det andre forholdet for å starte noe med meg, så hadde jeg ikke hatt problemer med å stole på ham. (men omjeg hadde vært interessert hadde vært en annen sak) Alle relasjoner mellom mennesker er forskjellige og det at vi møttes under slike omstendigheter har ikke noe å si for min del, like lite som det ville ha å si hvordan forhold han hadde til eksen sin

Og når det gjelder barna, så ser jeg ikke på andres barn sitt ve og vel som mitt ansvar.

[VirreVapp]

...

Endret 12. desember 2009 av VirreVapp

[Gjest Oppgitt]

.(dersom jeg sier nei finner han seg jo bare en annen)

Synes det er helt utrolig at kvinner kan vurdere seg selv så lavt. At man synes det er en helt fin ting å være det hullet han tilfeldigvis hygger seg med, at du kunne blitt erstattet hvis det ikke var du som "stilte opp". Helt utrolig!

Jeg ville iallfall aldri hatt sex med en som hadde meg fordi jeg tilfeldigvis er den tilgjengelige og villige når det passer. Jeg har mer selvrespekt enn som så, heldigvis.