til elskerinner/elskere

[sebra]

hvordan har dere taklet å være den andre?har dere ikke blitt tynget av dårlig samvittighet?har dere håpet på at han skal forlate dama/samboer/kona for dere?hva har dere forventet å få ut av forholdet?

er bare veldig nysgjerrig.

[Gjest Gjest]

Tja. Startet med sterk tiltrekning, det var såpass at jeg ble nysgjerrig. Men helt fra jeg fikk vite om samboeren tok interessen slutt sakte men sikkert. Synes hele situasjonen ble usmakelig, og er ikke interessert i å ha tre stykker oppi en situasjon hvor det egentlig (i min bok) bare skal være to. Det var turn off. Og det vil ikke slutte å forundre meg hvordan noen kvinner nøyer seg med å være nest best. Naivt å tro noe annet.

Dårlig samvittighet? Nei, i grunnen ikke. Enhver får stå for sine valg. Er en mann åpen for å være utro, kan han like gjerne gjøre det med andre enn meg - hans etikk endrer seg ikke av den grunn - jeg kan ikke endre noens verdier i et forhold, det må bli mellom dem.

[Gjest Heleren og stjeleren]

Dårlig samvittighet? Nei, i grunnen ikke. Enhver får stå for sine valg. Er en mann åpen for å være utro, kan han like gjerne gjøre det med andre enn meg - hans etikk endrer seg ikke av den grunn - jeg kan ikke endre noens verdier i et forhold, det må bli mellom dem.

Dette er vel ganske svak logikk. La oss si at jeg kjøper tyvegods av en kriminell. Jeg har ikke stjålet noe selv, så etter din tankegang bør dette være helt greit. Sannheten er imidlertid at som heler har jeg gjort omsetting av tyvegods mulig, og således er ikke heleren noe bedre enn stjeleren. Argumentet om at "hvis ikke jeg hadde gjort det ville noen andre gjort det" holder ikke. Det var nemlig ikke en annen som gjorde det, det var deg.

[Gjest Gjest]

Det var nemlig ikke en annen som gjorde det, det var deg.

Det var nok ikke det Jeg gjorde det aldri, fordi jeg ikke vil være involvert i noe slikt. Noe jeg fikk bekreftet i tilfellet som jeg kom opp i. Det gikk på at jeg ikke følte det var riktig å gjøre, jeg likte ikke at han var en mann som kunne gjøre det mot sin sambo (uansett hvordan de hadde det), og jeg likte ikke konsekvensene på lang sikt. Ergo avsluttet jeg før det skjedde noe - fordi det var i strid med MINE verdier, behov og ønsker, ikke fordi det var min jobb å forvalte deres verdier innad i forholdet... den jobben får de jaggu gjøre selv.

Å sammenlikne mennesker og samliv med tyvegods og heleri er så på trynet og så mangelfullt at det er vanskelig kommentere det. Det er bare helt enkelt feil. Et hvert voksent individ er ansvarlig for egne handlinger. Han er ansvarlig for sine. Jeg er ansvarlig for mine. Jeg kommer ikke til å la føleri og feilslått forsøk på logikk styre valgene mine, og det håper jeg jammen ikke andre gjør heller... Han må stå for det han gjør selv. Det kan ikke jeg gjøre.

På hvilken måte skal et annet menneske enn en selv ta verdivalg for en?! Hvordan skal det foregå i praksis? Latterlig

[Gjest Gjest_Tonje_*]

okei hør nå her. jeg levde i et forhold i 2 år hvis jeg ble bedratt. men i dag er jeg singel og når jeg ser tilbake på forholdet har jeg skjønt et par ting:

for det første så er forhold hvor den ene parten er utro, en fiasko, og det kan heller ikke bli bedre, desverre. og om min daværende kjærste hadde sluttet å ligge med den andre, så hadde det alltid hengt over forholdet som en sort sky.

og nå som jeg er singel er det ikke fritt for at gutter hendvender seg til meg i ny og ne, selvom de har kjærste. og jeg vet det er på trynet, men jeg føler ikke noen ting når jeg "roter" med en god kamerat med dame. jeg kjenner ikke jenta hans, og selvom det ikke har noe å si må jeg nevne det før mitt neste poeng som er at: om hun hadde vært en venn av meg, hadde jeg såklart ALDRI GJORT DET. for da var det jeg som direkte gjorde noe. men som noen har sagt før meg, så hadde han ikke vært trofast selvom vi ikke hadde hatt kontakt. og jeg har vært et "offer" selv en gang. og da tenkte jeg faktisk det samme: jeg kunne ikke klandre henne. for hun hadde ikke noe som heslt ansvar for mitt ve og veld.

[Gjest Gjest]

[quote name='Gjest' date='19.02.2008 (16:51) ' post='5324400'

Å sammenlikne mennesker og samliv med tyvegods og heleri er så på trynet og så mangelfullt at det er vanskelig kommentere det. Det er bare helt enkelt feil. Et hvert voksent individ er ansvarlig for egne handlinger. Han er ansvarlig for sine. Jeg er ansvarlig for mine. Jeg kommer ikke til å la føleri og feilslått forsøk på logikk styre valgene mine, og det håper jeg jammen ikke andre gjør heller... Han må stå for det han gjør selv. Det kan ikke jeg gjøre.

På hvilken måte skal et annet menneske enn en selv ta verdivalg for en?! Hvordan skal det foregå i praksis? Latterlig

[Gjest Gjest]

Jeg har selv ved et par anledninger hatt sex med menn som har samboere og barn på annet hold, og føler virkelig ikke at jeg bør føle noe ansvar for dette. Jeg er ikke i noe forhold, og kan derfor gjøre som jeg vil med tanke på sex. Dette betyr ikke at jeg av den grunn er uten moral eller samvittighet, tvert i mot jeg i det store og hele opptatt av å ta gode valg med tanke på konsekvenser for andre. Men når det kommer til andres forhold, mener jeg at det er de partene som ar del i forholdet som må ta ansvar for dette. Det er så mange menn der ute som ikke gir fem flate øre for å være utro mot partnerern sin, og da er det jævlig naivt å tro at en uteforstående skal gå inn overta ansvaret for moralske verdier i forhold til dette. Skal jeg gå rundt og føle ansvar for troskapen andres forhold når i alle fall den ene parten i forholder ikke gjrø det samme? Jeg nekter å ta det ansvaret og nekter å føle noe skyld overfor en tredjeperson som er blitt sveket av sin partner..

Jeg skjønner tankegangen, men litt ansvar må man da føle om man er aldri så singel.

Hvis jeg legger meg ned med en mann med kone/samboer og barn, vet jeg følgende:

1. Hvis hun får vite det, vil hun bli svært såret og sannsynligvis slite med det i lang tid fremover

2. I verste fall vil forholdet ta slutt. To mennesker som egentlig (kanskje) er veldig glade i hverandre, klarer ikke å finne ut av det og velger å forlate hverandre. Ett eller flere barn blir revet ut av familiesituasjonen, og blir en kasteball mellom mor og far, som kanskje ikke lenger klarer å være venner engang.

3. Konsekvensene for mannen blir kanskje verre enn han hadde regnet med, og han ender opp med å angre bittert på noe han har gjort med MEG. Ønsker jeg å dele noe så intimt med en som sannsynligvis kommer til å angre? Nei!

4. Selv om mange ikke føler ansvar, er det mange som stiller elskerinnen til ansvar (sammen med mannen). Selv om man ikke kan siktes for noe juridisk, hjelper det lite om man skaffer seg en haug med fiender og dårlige rykter. Ønsker jeg det pga. et lite nypp? Nei!

Så, som jeg sier, om man ikke kan stilles juridisk ansvarlig for noe, må man ta konsekvensene for sine handlinger. Og det er ikke en domstol som dømmer deg, men kanskje de du omgås. Selv om du synes det er urettferdig, så har man ansvar for sine handlinger. Alt man gjør her i verden. Og dette er galt hvis man vet at det er en kone der hjemme, og man ellers ikke har andre hensikter enn å få seg et nypp. Er man forelsket og håper på en fremtid, så er det like galt, men mer forståelig.

Uansett, hvorfor gidder man? Hvorfor ikke heller finne en som er singel. Finnes nok av dem også. Eller er dette kvinner som kun får draget på desperate menn som har vært gift så lenge at de trenger en liten forandring i sexlivet??

[sebra]

også ett spørsmål til.

hvis dere hadde opplevd at han går ut av forholdet fordi han vil satse med deg-hadde du da klart å stole på han når du vet under hvilke omstendigheter dere møttes?

[Gjest Gjest]

Gjest bak innlegg 2 og 4 her.

hvis dere hadde opplevd at han går ut av forholdet fordi han vil satse med deg-hadde du da klart å stole på han når du vet under hvilke omstendigheter dere møttes?

Nei, dette er en av grunnene til at jeg ikke gjennomførte. Jeg hørte hva han sa om sitt forhold til sambo, jeg så at han var ulykkelig, at måten å takle det på var å skaffe seg adspredelse fremfor å skille seg. Det var et lite barn inne i bildet, han nølte med å bryte opp, men var overhodet ikke interessert i å få til noe med samboen. Håpløst, på så MANGE nivåer, spør du meg.

Nå vet jeg at de kommer til å gå fra hverandre uansett - jeg er ikke årsaken til brudd der (man er aldri det for i et godt forhold så skjer det ikke sånt).

Men - hans unnvikenhet, hans manglende evne til å ta konsekvenser av et dårlig samliv, hans holdning til det - viste meg jo nettopp slike egenskaper jeg ikke vil ha i en mann.

Ironisk, men sant. Ved å "velge meg" diskvalifiserte han seg selv, på en måte. Jeg kan ikke respektere en mann som velger å takle (unngå å takle) problemer i samlivet på en slik måte. Derfor forsvant min interesse og respekt, ergo ble det uinteressant.

1. Hvis hun får vite det, vil hun bli svært såret og sannsynligvis slite med det i lang tid fremover

Og hvem sitt ansvar er det? Det er hennes mann sitt ansvar, ingen andres.

2. I verste fall vil forholdet ta slutt. To mennesker som egentlig (kanskje) er veldig glade i hverandre, klarer ikke å finne ut av det og velger å forlate hverandre. Ett eller flere barn blir revet ut av familiesituasjonen, og blir en kasteball mellom mor og far, som kanskje ikke lenger klarer å være venner engang.

Og hvem sitt ansvar er dette?

Du kan ikke legge dette ansvaret på andre enn de to som er i det samlivet. Og ting som dette skjer hele tiden, enten det er en annen part inne i bildet eller ei. Den tredje parten er ikke årsaken til det, men et symptom og kanskje en konsekvens.

3. Konsekvensene for mannen blir kanskje verre enn han hadde regnet med, og han ender opp med å angre bittert på noe han har gjort med MEG. Ønsker jeg å dele noe så intimt med en som sannsynligvis kommer til å angre? Nei!

Konsekvensene blir verre enn han hadde regnet med...? Stakkars mann, liksom? Burde han ha tenkt på før.

Men enig i at dersom det plager deg, er det absolutt en (av mange) god grunn til å la det være.

4. Selv om mange ikke føler ansvar, er det mange som stiller elskerinnen til ansvar (sammen med mannen). Selv om man ikke kan siktes for noe juridisk, hjelper det lite om man skaffer seg en haug med fiender og dårlige rykter. Ønsker jeg det pga. et lite nypp? Nei!

???

Fiender og dårlig rykte? Du involverer deg vel ikke med mannen til en venninne, eller med en venn som er gift? Det er utelukket uansett, synes jeg. Det ville ikke vært til å vurdere engang med mindre han var en du ikke kjenner til fra før?

Det kan vel bare funke til en viss grad dersom man kun er ute etter uforpliktende sex, og vet å sortere følelser.

[Nigo-san]

Min kjære var gift med en annen da vi innledet forholdet vårt. Det var egentlig greit å takle det å være nummer to, jeg trivdes godt i mitt eget selskap uten kjæresten rundt meg hele tiden. Nå skal det også sies at det tok tid før vi ble "kjærester" i ordets rette forstand, men det skjedde etterhvert som en gradvis utvikling.

Dårlig samvittighet? Jo, det er klart jeg har smakt på det. I perioder mer enn andre. Mam må jo være laget av stein hvis man ikke skjenker det en tanke. Samtidig er det jo slik at jeg (og alle andre "andrepartnere" der ute) ikke er den som har lovet evig troskap og har et visst ansvar for kona/ektemannen. I mange tilfeller er det nok slik at en som er utro, hadde vært det uansett, og det finnes alltids villige kandidater. Hvis ikke paret selv klarer å holde "inntrengere" unna, er det ofte (IKKE alltid!) forholdet det er noe galt med, ikke den som tilfeldigvis ble nummer to.

også ett spørsmål til.

hvis dere hadde opplevd at han går ut av forholdet fordi han vil satse med deg-hadde du da klart å stole på han når du vet under hvilke omstendigheter dere møttes?

Ja.

Nettopp fordi omstendighetene nå er helt, helt annerledes enn hva de var da.

Men nå gikk ikke min kjæreste ut av ekteskapet sitt bare for å være sammen med meg. Han gikk (og hun gikk) av helt andre grunner- nemlig at det overhodet ikke fungerte for dem lenger.

Jeg tar mitt ansvar og unnskylder ingenting. Samtidig kan jeg knapt angre på et forhold som har resultert i stor kjærlighet og flere barn. Det er et faktum at mange trenger et ekstra puff for å komme seg ut av forhold, om det er fordi de er feigere enn andre vet jeg ikke, men jeg kan ikke si jeg har fryktelig dårlig samvittighet over å ha ødelagt et forhold som var ødelagt fra før.

Så jeg angrer ikke. Men jeg ville aldri gjort det igjen! Det er et enormt vanskelig farvann å navigere i, og risikoen for å såre andre er til stede konstant. Man slipper nok mange bekymringer og dilemmaer hvis man holder seg til single kjæreste-emner!

[Gjest Gjest]

???

Fiender og dårlig rykte? Du involverer deg vel ikke med mannen til en venninne, eller med en venn som er gift? Det er utelukket uansett, synes jeg. Det ville ikke vært til å vurdere engang med mindre han var en du ikke kjenner til fra før?

Hvorfor er det noe verre hvis det er mannen til en venninne du har sex med? I følge deg har du ikke noe ansvar siden det ikke er du som er utro, og det gjelder vel hvis du kjenner personen som blir bedratt også? Ellers faller hele argumentet ditt sammen.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det noe verre hvis det er mannen til en venninne du har sex med? I følge deg har du ikke noe ansvar siden det ikke er du som er utro, og det gjelder vel hvis du kjenner personen som blir bedratt også? Ellers faller hele argumentet ditt sammen.

Det sier seg selv. Det kan vel ikke være så vanskelig å forstå? Selvfølgelig avhengig av hva hver enkelt legger i ordet venn/venninne da. Blander du deg i et forhold hvor du i utgangspunktet er venninne med kvinnen, bedrar du vennskapet deres. Det gjør du ikke hvis du ikke kjenner henne. Du har forpliktelser og lojalitet i et vennskap, du har ikke forpliktelser og lojalitet til hvilket som helst fremmed menneske på planeten. Du svarer i utgangspunktet bare overfor deg selv i en slik situasjon, mens dersom det er flere kjente involvert svarer du overfor dem også. Det blir dermed noe helt annet.

[Gjest Gjest]

Du har forpliktelser og lojalitet i et vennskap, du har ikke forpliktelser og lojalitet til hvilket som helst fremmed menneske på planeten.

Det er akkurat det man har når det gjelder en så alvorlig ting som dette. Det er ikke fritt frem for å gjøre hva man vil her i verden. Når man vet at en gitt handling kommer til å forårsake stor ulykke så lar man være å foreta den handlingen uansett om man kjenner personen som rammes eller ikke. Det kalles å være et godt menneske i stedet for en kynisk tispe.

[Gjest Gjest]

Det er akkurat det man har når det gjelder en så alvorlig ting som dette. Det er ikke fritt frem for å gjøre hva man vil her i verden. Når man vet at en gitt handling kommer til å forårsake stor ulykke så lar man være å foreta den handlingen uansett om man kjenner personen som rammes eller ikke. Det kalles å være et godt menneske i stedet for en kynisk tispe.

Signerer denne helt og fullt!!

Men det kan virke som om dette forumet har mest kyniske tisper. Jeg tror ikke dette er enn generell mening når alt kommer til alt.

[Gjest Gjest]

Når man vet at en gitt handling kommer til å forårsake stor ulykke så lar man være å foreta den handlingen uansett om man kjenner personen som rammes eller ikke

Her trekker du rett og slett altfor mange slutninger. Hver situasjon er nok mer individuell og nyanert enn som så.

I tillegg er det tydelig ensporet å legge ansvaret for slike "store ulykker" på én person - livet er aldri så "enkelt". Denne holdningen er latterlig, kategorisk, lite nyansert og rørende idealistisk. Men realistisk? Nei. Minner mer om den svart-hvit verdenen man hadde som tenåring, da man trodde rett og galt kunne lese om i en bok og verden var et oversiktlig sted.

Men svært typisk her at kvinnen får ansvaret. Fokuset på mannen som uansvarlig, bedragersk, hyklersk, umoden drittsekk er tydeligvis helt uinteressant.

[sebra]

også enda ett spørsmål gitt.lar dere dere ikke stoppe av at det er barn med i bilde?

[Gjest Bifilia]

hvordan har dere taklet å være den andre?har dere ikke blitt tynget av dårlig samvittighet?har dere håpet på at han skal forlate dama/samboer/kona for dere?hva har dere forventet å få ut av forholdet?

er bare veldig nysgjerrig.

Tynget av samvittighet? Ja, det hender jeg får dårlig samvittighet. Særlig når jeg tenker på at jeg har vært utsatt for det samme. Så noen ganger får jeg denne skyldfølelsen over meg.

Håpet at han skal forlate partneren? Nei, egentlig ikke, selv om tanken på mulightene for å kunne bruke mer tid sammen er attraktiv.

Forventet å få noe ut av det? Nei, ikke på lang sikt.

[Gjest Bifilia]

også enda ett spørsmål gitt.lar dere dere ikke stoppe av at det er barn med i bilde?

Skulle vel det, men har desverre hatt forhold til menn med kone og barn.

Ikke stolt av det, men angrer heller ikke.

[Gjest Gjest]

lar dere dere ikke stoppe av at det er barn med i bilde?

Igjen, det kommer helt an på situasjonen ellers. Skulle jeg vært ute etter kun sex, uten å forvente at han forlater dama, spiller det liten rolle om det er barn inne i bildet etc. Han er ansvarlig for sin egen hjemmebane og sine egne valg. Hadde det vært et forhold og følelser inne i bildet, med en intensjon om at det skulle bli oss med tiden, ville det vært noe helt annet. Ikke speislet attraktiv situasjon å være den nye dama midt oppi et brudd, bitre følelser, overta barn osv osv, i tillegg til at det nok ville blitt vanskelig å samarbeide med dama hans når det begynte slik det gjorde.

[Gjest Gjest_mann]

Skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være elskerinnen/elskeren sin feil dersom man er utro?

Dama mi var utro og jeg så ikke noen grunn til å klandre ham. Hun var utro, han var ikke og det ble slutt både mellom dem og mellom oss.....i hvert fall mellom oss