På vei inn i noe spennende

[Gjest Litt gjest]

Kjenner at det bobler litt i magen. Og at jeg kanskje er litt betatt.

Har de tre siste ukene hatt ganske mye kontakt med en mann. Meldingene går frem og tilbake- både på sms og mail. Ettpar samtaler på telefonen har det også blitt.

Han er egentlig ikke av typen som jeg pleier å falle for, men nå kjenner jeg at jeg virkelig er nysgjerrig. Han gjengjelder dette (og er faktisk mer ivrig enn meg).

Men, som headingen sier- det er alltid ett men. Vi jobber i samme firma. Jeg er en "vanlig" ansatt- mens han er er av tre (nest)ledere. Han er ikke direkte over meg- men sitter jo i ledergruppa.

Merker med meg selv at jeg tenker endel rundt dette. Hva hvis det blir noe, eller ikke blir noe (etter å ha prøvd)? Hvordan vil det da være å møtes på firmafester (det var der vi møttes og fikk kontakt) eller på andre møter?

Men igjen: Dersom dette er hva det har gitt inntrykk av sålangt vet jeg ikke om jeg vil la sjansen gå fra meg. Kjemien vår er jo så vanvittig bra. Vi snakker/skriver om alt og er enig i det aller aller meste. Vi har endel felles interesser- men også våre særegenheter.

Åhhh, dette er jo så spennende. Jeg kjenner at jeg virkelig er facinert av han. Han er veldig intelligent og samfunsengasjert (nesten så jeg blir litt "skremt" bare av det). Han er virkelig likanes sosial og omgjengelig. Virker som en snill og god mann- som har evnen til å utfordre meg (og det trenger jeg i et forhold).

Han er egentlig ikke en jeg ville snudd meg etter- men nå tar jeg meg selv i å sitte å se på bilder av han på intranett (og andre jobbrelaterte "ting" hvor det er bilder av han- og jeg sitter her å smiler og nesten rødmer -takk gode gud (eller noen i den retning) for eget kontor!

Jeg vet at han har sett etter meg på bilder fra festen vi møtte hverandre. Han har fortalt meg at han var skuffet fordi det bare var bilde av ryggen min. MEN: det var jo ikke ryggen min engang- det var armen min- og du kan ikke se eller vite at det er meg med mindre du vet hvem jeg satt ved siden av!!!! Ergo må han jo ha lagt merke til hvor jeg satt på festen. Flere har kommentert at han "var halen min" og lurt på hva det var "mellom oss" på festen (vi satt å pratet hele kvelden).

Nei, nå må jeg slutte.

Måtte bare få delt litt av tanker (og oppspill). Jeg har bare fortalt ei venninne om dette. Skulle så gjerne sagt noe til en av mine beste venninner- men drøyer det. Han er nemlig nærmeste sjefen hennes- så jeg vil ikke sette henne "i klemma". Men jeg må bare dele med noen- det bobler jo nesten over her.

[Gjest Gjester litt til]

Skriver litt til.

Det er også flere forhold å ta hensyn til. Vi har nemlig begge barn fra tidligere. Han har to- jeg ett. Disse i samme aldersgruppe (3-7) alle jenter. Vi har snakket endel om dette, at dersom vi skal prøve oss- så må vi ta det veldig rolig. Alle barna har vært gjennom foreldrenes samlivsbrudd og vi ønsker jo selvfølgelig at de ikke skal måtte gjennom noe tilsvarende igjen. At vi evt i det lengste må drøye det å introdusere barna for hverandre.

Vi har snakket om å møtes igjen. Ta en kaffekopp eller en gåtur for å se hvordan det er å møtes igjen. Finne ut om "det er noe"- eller om vi bare sitter å girer opp hverandre etter rødvinsfremkalt kjemi fra festen.

Er spent- for vi har sagt kvelden i dag som en mulighet. Men vet ikke noe enda. Han har døtrene sine på vinterferie nå- men det har vært snakk om at de skal til mammaen fra i ettermiddag. Datteren min er hos sin pappa til i morgen.

Så nå sitter jeg her- med sommerfugler i magen og vet ikke hva jeg skal ta meg til. Jeg har latt han få ta initiativ til rundene med meldinger, jeg prøver å holde tilbake litt- i "frykt" for hvordan det kan bli dersom det skulle vise seg å ikke være noe. Kikker på telefonen hele tiden- og håper at det vil tikke inn en melding fra han som sier noe om dagen i dag. Men- igjen- jeg har jo bedt han om å ha fokuset på jentene nå- prøve å sperre tankene litt vekk fra oss (for han har fortalt at han tenker på meg hele tiden).

Nei- nå MÅ jeg avslutte- se om jeg klarer å fokusere litt på jobb :-)

[Gjest Gjest]

Det er akkurat den følelsen jeg også vil ha! Nå er jeg riktignok mann da, men en forelskelse og den kilingen i magen er virkelig deilig og ikke minst spennende!!

Har ikke noe særlig å tilføye enn at det eneste "minuset" her er at dere jobber i samme bedrift. Trenger jo ikke å være verdens undergang, men skulle det bli noe bråk så er det ikke så veldig kjekt å se hverandre på hver eneste teambuilding og hvornåennderetreffes.

Ellers så er det bare en ting å si.......MISUNNELIG!