Jeg gjør alt jeg kan for å jage vekk lykken

[Gjest i.i.bruker]

Jeg sliter fryktelig i mitt nye forhold. Et forhold til en mann som virkelig kan være "mannen i mitt liv". Og nå trenger jeg råd, det er jeg som sliter det vet jeg - det har ingenting med ham å gjøre. Og kanskje hadde en psykolog vært det beste, men ventetiden er lang og jeg håper jeg kan finne løsninger som gjør at jeg kan klare dette selv.

Litt bakgrunnsinformasjon om meg:

Jeg er langt over 30 og har tidligere både vært samboer og gift. Lever nå alene med mine to barn. Hverdagen går sin gang og vi klarer oss veldig bra. Mine tidligere forhold har ikke vært av de gode, i det ene inkluderte dette vold. Jeg har aldri vært sammen med en likeverdig partner, en partner som har tatt meg som den jeg er og som også har tatt sitt ansvar for forholdet. Før jeg traff kjæresten min hadde jeg vært singel en god stund, og er på mitt vis ferdig med tidligere forhold. Men likevel merker jeg at mine tidligere forhold er med meg inn i dette forholdet også. Savner ikke ekser, men mitt forhold til dem har nok satt sine spor.

Så til problemet. Og for meg er det et stort problem. Jeg vil nemlig dele min fremtid med denne mannen, men jeg kan ikke forvente at han skal være forståelsesfull og tålmodig i all evighet.

Jeg har ved flere anledninger brutt helt sammen og egentlig villet gjøre det slutt av den grunn at jeg føler jeg er for lykkelig. Vi har et utrolig godt forhold. Gode samtaler, mye felles, god sex og vi ler mye. Og dette gjør meg selvfølgelig lykkelig. Så lykkelig at jeg føler det må være noe galt. Akkurat som om jeg går og venter på at det skal skje en katastrofe som gjør at han viser sitt "sanne jeg". Når jeg får disse periodene kan jeg si en ting men tenke noe helt annet. Det er ikke mye som skal til for at jeg kommer dit, det skal bare en liten misforståelse eller en bemerkning til. Rasjonelt sett ikke noe som skulle kunne utløse et slikt anfall.

Når jeg er sånn så skulle jeg aller helst bare at han holder rundt meg. Klemmer meg og får meg til å glemme verden en stund. Det er det jeg ønsker, men absolutt ikke hva jeg gjør. Jeg avviser ham nemlig kontant og sier at jeg vil ha det vondt og være for meg selv resten av livet.

Om noen skjønte noe så kom mer enn gjerne med råd til meg om hvordan jeg kan løse dette her. Jeg vil ikke gi slipp på den "perfekte" mannen. Mannen som for første gang får meg til å føle meg elsket. Mannen jeg elsker og stoler på. Jeg er selvdestruktiv på kjærlighetsfronten og må få endret tankemønsteret mitt på et eller annet vis.

Hjelp!

[Cienna]

Har du fortalt ham alt dette da? Det hjelper ofte å være ærlig, og du må også ta tak i deg selv og være åpen å prate med ham...det vil si, etter et "anfall" si undskyld og prate om det som akkurat har hendt. Da vil du nok merke at anfallene vil bli roligere og det vil ta lengre tid mellom dem. Om han takler t er en annen ting, men han er jo sammen med deg enda. Om han synes det dere har er veldig bra, så er han villig til å kjempe for det.

I et slikt tilfelle har jeg en ting å si: Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon!!!!

[Gjest i.i.bruker]

Joda vi prater om det, eller dvs. jeg prater. Men jeg føler også at jeg selv må gjøre mer for å bli kvitt dette problemet. Jeg kan ikke forvente at en person skal godta dette i all evighet

Har hatt det slik i dag og jeg er uhyre lei meg nå. Er så redd for at det går feil vei nå. Vi skal treffes senere i kveld og jeg håper jeg kan få pratet med ham skikkelig da. Men selv om vi prater så må jeg endre min handlingsmåte.

[Gjest Ig]

Hvordan reagerer han på disse anfallene dine ?

Vet du selv om det er noe spesielt som utløser dem?

Fortjener du ikke å være lykkelig ?

Kognitiv terapi kan være passende for deg .

Undersøk hvilket tilbud de har i ditt nærområde, det kan være mindre ventetid enn hos psykolog.

Hjelp trenger du tydeligvis for å overkomme mønsteret du tegner.

[Gjest Narf]

Det er ikke så vanskelig å forstå deg. Du har vært gjennom brudd ved dårlige forhold (bla vold som du sier), som sikkert har vært veldig tøffe. Så hvor tøft vil det ikke være hvis du måtte gå gjennom det samme med "den rette"? Dermed vil den siden av deg framprovosere et brudd, for da har du i det minste en viss kontroll over det hele.

Dessuten mistenker jeg at du, som så mange damer som sliter med selvtillitten, ikke tror at akkurat du fortjener å være lykkelig!

Jeg har aldri vært der du er nå, men har merket at jeg har klart de siste årene å forandre deler av meg som ikke har vært positive for meg. Jeg har prøvd å legge merke til hva som kan utløse avvisning/krangel/bitterhet fra meg, og har sett at det skjer når jeg føler meg sårbar og redd. Nå er det blitt sånn at i stedet for å skyve fra meg kjæresten min uten at han helt skjønner hva han har gjort, så klarer jeg å hoppe utenfor den gigantiske stupet og si akkurat hva som er i veien. Tror den eneste måten å komme dit på er å bare ta sats og si "kan du ikke bare holde meg litt?", for så å oppdage at det ikke var så farlig likevel. Til slutt vil du merke at de gjerdene du har satt opp for beskyttelse, ikke trenger å stenge ut den du er glad i!

Som sagt, jeg har ikke opplevd noe sånt i den grad du har, men tror det er viktig at du skjønner at du reagerer helt normalt. Avslutter med å sende deg en god klem, og si at du også fortjener å ha en du elsker som elsker deg!

[Gjest Gjest]

Jeg sliter fryktelig i mitt nye forhold. Et forhold til en mann som virkelig kan være "mannen i mitt liv".

Så lykkelig at jeg føler det må være noe galt. Akkurat som om jeg går og venter på at det skal skje en katastrofe som gjør at han viser sitt "sanne jeg". Når jeg får disse periodene kan jeg si en ting men tenke noe helt annet. Det er ikke mye som skal til for at jeg kommer dit, det skal bare en liten misforståelse eller en bemerkning til. Rasjonelt sett ikke noe som skulle kunne utløse et slikt anfall.

Jeg er selvdestruktiv på kjærlighetsfronten og må få endret tankemønsteret mitt på et eller annet vis.

Hjelp!

Interessant tråd. Undrer om dette ikke gjelder mange av oss i mer eller mindre grad? Undrer også om dette kan gjelde typen min som jeg tror reagerer akkurat som du, og han har også hatt en fortid med et vondt brudd...

tror han er veldig følsom og har litt lav selvtillitt i tillegg.

Jeg lærte visst noe her, som kan hjelpe meg til å forstå ham bedre:-)

Har ingen direkte råd annet enn dem som alt står her. Lykke til!

[Gjest i.i.bruker]

Takk for råd i går

Har en bedre dag i dag heldigvis og hadde en utrolig deilig kveld med kjæresten i går. Vi fikk snakket ut en del. Skrev også et lengre brev der jeg forklarte mer, og jeg fikk sagt hvordan jeg vil han skal reagere når det er sånn. Nemlig ved bare å holde rundt meg.

Til deg som tipset om kongnitiv terapi:

Jeg har tatt kontakt med to terapeuter i nærheten etter at jeg leste mer om dette i går. Og jeg tror nok dette kan være det rette for meg. Må jo endre tankemønster. Noe annet fungerer ikke.

Så frem til neste anfall så får jeg slappe av og nyte livet.

[Gjest Ig]

Godt å høre ,

Lykke til med alt:)

p.s. Du fortjener å være lykkelig.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en lignende psykologi som deg. Jeg har hatt problemer med å takle å ha det bra og ønsket å ødelegge for meg selv, selv om det ikke har vært knyttet til forhold siden jeg har vært singel. KOgnitiv terapi tror jeg definitivt er tingen. En annen ting som etter hvert kan være nyttig er en form for kroppslig terapi som rosenterapi eller psykomotorisk trening. Du har opplevd mye vondt og det sitter i kroppen som traumer men disse kan forløses gjennom slik terapi. En annen ting som har hjulpet meg er meditasjon og yoga. Begge deler er veldig styrkende for psyken og for lykkenivået. I tillegg så vil gamle vonde ting gjerne komme opp og bli bearbeidet i meditasjonen bit for bit helt av seg selv. Du kommer stadig dypere. I tillegg så gjøre jeg hver morgen 5-10 min arbeid med å skrive ned negative tanker jeg hadde og så positive alternativer til dem og jeg noterte alt som var bra og skrev gjentatte ganger ting som at jeg fortjener å være lykkelig. Tror nok kognitiv terapi er det viktigste for deg, men det andre er også veldig bra på lang sikt for å gjøre en total rens i psyken.

[Gjest i.i.bruker]

Til nest siste innlegg: Ja jeg vet jo at jeg også fortjener å være lykkelig. Og nå etter at jeg skrev innlegget her så tenker jeg også mer positivt. Det kan absolutt hjelpe å skrive et innlegg gitt

Til siste innlegg: Tusen takk for mange gode råd. Skal finne ut om det finnes noen tilbud i nærheten, evt så får jeg lese meg opp om temaet.