dere hørende har det så lett!

[Gjest Gjest]

irritert på hørende nå. dere sier at jeg skal si "hæ" og "hva sa du?" når jeg ikke hører, som et godt velmenende råd. Når jeg sier "HÆ?"og "hva sa du?" og ber folk om å gjenta seg så blir de irriterte og ser på meg som om jeg er spedalsk

Ikke rart jeg aldri er sosial? Jeg sitter i en gruppe med 2-5 andre og har ikke sjans i havet. jeg kan ikke si hver gang noen holder en hånd foran munnen eller et glass foran munnen. "pss.. kan du vvære så snill..? ta den hånden vekk?" på verdens mest ydmyke måte. eller når de snakker i munnnen på hverandre. føler meg som det 5 hjulet på vognen og det er jeg nok og. derfor holder jeg bare kjeft og smiler.

noen andre her i samme båt?

[Gjest Wolfmoon]

irritert på hørende nå. dere sier at jeg skal si "hæ" og "hva sa du?" når jeg ikke hører, som et godt velmenende råd. Når jeg sier "HÆ?"og "hva sa du?" og ber folk om å gjenta seg så blir de irriterte og ser på meg som om jeg er spedalsk

Ikke rart jeg aldri er sosial? Jeg sitter i en gruppe med 2-5 andre og har ikke sjans i havet. jeg kan ikke si hver gang noen holder en hånd foran munnen eller et glass foran munnen. "pss.. kan du vvære så snill..? ta den hånden vekk?" på verdens mest ydmyke måte. eller når de snakker i munnnen på hverandre. føler meg som det 5 hjulet på vognen og det er jeg nok og. derfor holder jeg bare kjeft og smiler.

noen andre her i samme båt?

Er vel strengt tatt ikke i samme båt, men som tegnspråktolk kjenner jeg godt til problemstillingen. Utrolig hvor lite den jevne nordmann kan om de med hørselsproblemer, og hvor lite hensyn man tar. Vet at mange døve og tunghørte jeg kjenner har akkurat samme problem som deg.

Har tenkt på det flere ganger at jeg mest sannsynlig hadde kuttet kontakten med mesteparten av mine hørende venner hvis jeg skulle bli døv, man har jo ikke lyst til å føle seg som en belastning i sosiale sammenhenger. Gode venner derimot, får bare lære seg tegnspråk slik at kommunikasjon er mulig!

[Gjest Gjest]

Sitter ikke i samme båt men gikk i klasse med ei som hørte dårlig. Hun og jeg hadde godt vennskap- jeg tok meg litt tid til henne fordi hun var interessant.

Fikk høre mye av det du skriver og mer til. Ikke lett. Men du trenger orentlige venner - Det sa hun til meg.

[SilkeSatan]

Innimellom så har jeg problemer med hørselen, og siden jeg har gjort det til en vane å lese på munnen til folk når jeg snakker med dem for å forsikre meg om at jeg får med meg riktig, så skjønner jeg deg veldig godt! Det er frustrerende å måtte be folk om å fjerne hånden sin, eller snakke tydeligere gang på gang, og spesielt om de vet om ens "tilstand".

For 3 år siden ble jeg kjent med ei døv jente, og jeg ble såpass god venn med henne at jeg lærte med tegnspråk for å kunne kommunisere med henne uten tolk. Og det har jeg hatt god nytte av siden også.

Gir deg en stor og håper det ordner seg etterhvert.

[Modern woman]

irritert på hørende nå. dere sier at jeg skal si "hæ" og "hva sa du?" når jeg ikke hører, som et godt velmenende råd. Når jeg sier "HÆ?"og "hva sa du?" og ber folk om å gjenta seg så blir de irriterte og ser på meg som om jeg er spedalsk

Ikke rart jeg aldri er sosial? Jeg sitter i en gruppe med 2-5 andre og har ikke sjans i havet. jeg kan ikke si hver gang noen holder en hånd foran munnen eller et glass foran munnen. "pss.. kan du vvære så snill..? ta den hånden vekk?" på verdens mest ydmyke måte. eller når de snakker i munnnen på hverandre. føler meg som det 5 hjulet på vognen og det er jeg nok og. derfor holder jeg bare kjeft og smiler.

noen andre her i samme båt?

Man kan ikke forlange at de som hører godt skal kunne vite hvordan du har det, eller hele tiden huske på å ikke prate med hånd forran munnen, eller et glass. Man tenker ikke på sånt når man ikke er i den situasjonen selv, sånn er det bare. Og det er dumt, kjedelig og frustrerende for dem de gjelder ...

[Gjest Gjest-M-]

Vet godt hvordan du har det. Er selv nesten døv på det ene øret og har nedsatt hørsel på det andre. Klarer meg fint i det daglige, og da mye ved å lese på munnen.

Selvfølgelig kan man ikke FORLANGE at andre skal huske på å ta hensyn, men er det gode venner det er snakk om, syns jeg det er et minstemål av høflighet å inkludere alle i samtalen.

[Gjest StockDama]

Gjest M og modern woman vil jeg si meg enig i. Og ja, vi hørende har det enklere, og hvis man ikke vet at personen som er med i samtalen er nesten døv eller helt døv, så må man nesten bare si ifra. Pluss man har vel en tendens til å glemme seg.

[kospia]

Hei.

Jeg hører dårlig på høyre øre, der har jeg nå fått høreapperat. Hørselen er på ca 70% der nå, bra kan den aldri bli. Jeg har hørt dårlig siden jeg ble født, men har heldigvis god hørsel på venstre øre.

Jeg skjønner godt hvordan du har det, jeg har blitt en mester til å lese på leppene til folk. Enkelte gang er det vanskelig å høre hva folk sier til meg, spesielt når det er mye støy rundt meg.

På jobben har jeg vært åpen om at jeg hører dårlig, så der synes jeg de er flinke til å ta hensyn. De bare snakker litt høyere hvis jeg sier Hæ.

Jeg synes ikke jeg kan forlange at folk skal ta hensyn til meg.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er hørselshemmet selv og fungerer svært dårlig i grupper med flere enn

3 personer. Omgivelsene spiller inn, f.eks lys, bakgrunnsstøy og hvor tydelig personen snakker. Jeg munnavleser og derfor er det viktig at personen jeg snakker med, er vendt mot meg. Har høreapparater, men de er mer til plage enn til nytte for meg.

Selvfølgelig oppstår det kinkige situasjoner pga. hørselen og til tider blir jeg temmelig frustrert, men det gjelder stort sett nærmeste familie. Det er lett og glemme, så de trenger stadig påminnelser (selv etter 25 år).

Men gjelder det nye bekjentskaper eller hvem det enn måtte være, så er det min plikt til å si fra at jeg hører dårlig hvis jeg ønsker og delta i samtalen. Jeg forventer ikke at folk skal være synsk eller gjette at jeg er hørselshemmet.

Ellers har jeg venner som kjenner meg godt, som hjelper meg hvis de ser at jeg ikke oppfatter det som ble sagt.

Forøvrig vil jeg gi norske tv-kanaler refs for manglende teksting og for å ødelegge et program jeg gjerne skulle fulgt med på, om det ikke var for bakgrunnsmusikken

Tuzz

[Darksun]

irritert på hørende nå. dere sier at jeg skal si "hæ" og "hva sa du?" når jeg ikke hører, som et godt velmenende råd. Når jeg sier "HÆ?"og "hva sa du?" og ber folk om å gjenta seg så blir de irriterte og ser på meg som om jeg er spedalsk

Ikke rart jeg aldri er sosial? Jeg sitter i en gruppe med 2-5 andre og har ikke sjans i havet. jeg kan ikke si hver gang noen holder en hånd foran munnen eller et glass foran munnen. "pss.. kan du vvære så snill..? ta den hånden vekk?" på verdens mest ydmyke måte. eller når de snakker i munnnen på hverandre. føler meg som det 5 hjulet på vognen og det er jeg nok og. derfor holder jeg bare kjeft og smiler.

noen andre her i samme båt?

Er strengt tatt overhode ikke i samme båt, men jeg har en kamerat som er helt døv, men klarer fint å lese på leppene hva folk sier.

Vær gang noen tar en hånd forran munnen eller noe lignende får vi et klaps på hånda. :D

[Gjest Bellatrix]

Jeg hører dårlig, og hvis folk har hånden foran munnen eller lignende så ber jeg dem ta vekk hånden.

[Gjest Wolfmoon]

Er strengt tatt overhode ikke i samme båt, men jeg har en kamerat som er helt døv, men klarer fint å lese på leppene hva folk sier.

Vær gang noen tar en hånd forran munnen eller noe lignende får vi et klaps på hånda. :D

Måtte bare kommentere dette utsagnet. Ikke det at jeg mistror at kameraten din klarer seg fint, men det er umulig å få med seg alt som blir sagt gjennom munnavlesning.

Fra Tegn som språk: "Mange tror at alle døve er gode til å munnavlese. Selv om døve har lært "å lese på munnen", er store deler av talen alltid usynlig."

Såvidt jeg husker kan en som er god til å munnavlese (fått trening i det etc.) avlese opptil 80-90% av enkeltord. På setninger med kjent tema er prosenten opptil ca 80, og på setninger med ukjent tema så kan den være så langt ned som 40% (med forbehold om at jeg husker tallene riktig her, men skal iallefall ikke være langt unna).