jeg er tre mnd på vei

[Gjest Gjest_maja_*]

jeg er tre mnd på vei med vår første. Denne lille spiren har vært svært etterlengtet, og det er viktig for meg å understreke at dette gjelder for oss begge.

Forholdet har vært herlig gjennom tre år. selvsagt kan vi krangle, men hvem gjør da vel ikke det? det er selvsagt ikke konstant "nyforelskelse" men føler meg heldig som har han som blivende far til mine barn

Savner tiden vi danset sammen til langt på natt ute på byen, men dette er minst et år siden. Han sier han er litt trøtt på å danse..

men nå har det skjedd litt her.. Han virker rastløs. Føler vi går for mye oppå hverandre, Vil oftere på byen, og innrømmer han ønsker å gå ut for å danse med andre og kose seg. han snakker ikke om flørting , men spenningen med å kunne danse og snakke med andre jenter..

Kanskje er jeg dum nå, men jeg liker ikke at han tenker sånn. jeg har blitt innmari sårbar og innrømmer at det kanskje er grunn han aldri lenger gidder danse med meg.... Føler meg kjedelig mens jeg i grunnen vil være midtpunktet i livet hans.

Føler kanskje han har fått en sjokkperiode. Noen som har opplevd samme med sin mann etter man finner ut at man skal bli foreldre??? tror nok så absolutt ikke jeg mister han, han elsker meg, men han tenker så utrolig mye mer enn før!!!

Jeg føler meg sytete , klagete og klengete, men det vil jeg ikke være!!! lettere sagt enn gjort... kanskje vi må lete tilbake gnisten mellom oss i stedenfor å krangle om klesvask og oppvask på kveldene? Uff... han sitter mye foran pcen hele ettermiddagen hjemme og jeg foran tv, vil så gjerne ha gnisten på topp gjennom svangerskapet men.... Føler jeg holder han tilbake og nekter han gå ut og danse med jenter, men samtidig er det pga min redsel for å miste han/være kjedelig osv...

Trenger noen råd jeg....

[Hedda22]

jeg tror kanskje det nettopp har gått opp for mannen din at han er forpliktet for resten av livet, og at det skremmer han litt.

jeg og min mann har vært sammen i 5 år snart og holder nå på å prøve å få barn.. jeg merket plutselig at jeg var litt rastløs og og følte meg så fastlåst. fikk et sterkt behov for å føle meg fri og frank og gå ut på byn å danse... og få litt oppmerksomhet fra andre.

men det gikk fakisk fort over, har en mann som ikke er særlig sjalu og som lot meg få gå ut.. tror det var dette som gjorde at følelsene var forbigående..

jeg tror nok at dette er mye vanskeligere for deg, siden du er gravid i tillegg og er mer sårbar og redd. men kanskje han ikke ville vært så rastløs og spennende dersom han faktisk fikk lov..

er vaskelig å gi noen råd, siden jeg ikke kjenner deg og din mann, og ikke vet hvordan han oppfører seg på byn osv.. men dersom du stoler på han, så tror jeg at jeg ville sagt at han bare måtte gå ut, så kan det være han endrer seg litt i forhold til det.

kanskje hvis du snakker med ham om det, og spør litt hvorfor han er så rastløs og har et behov for å danse med andre... jeg vet ikke. tenkte bare jeg skulle si at jeg har hatt litt av det samme behovet, men at det gikk raskt over...

lykke til.. håper det går seg til etter hvert!

[marsy]

Begge vi to har nok hatt perider der vi har tenkt "hva har vi egentlig gjort..." - og det selv om vi har vært sammen i snart 10 år, og er nygifte.... Men det er jo noe med at man met hva man har, men ikke hva man får. Og det å få barn forandrer jo mye, selv om man er aldri så forberedt på forhånd.

Men jeg tenker... hvorfor vente til han tar initiativet... hvorfor ikke ta han med på en date (konsert, teater, kino, middag... hva som helst dere liker) eller overraske han med noe annet sexy/koselig som han ikke forventer....

Viktig å kose seg den siste tiden man bare er to

[Gjest Gjest_Charlotte_*]

Tja, nå har jeg ikke vært gravid, men jeg har verdens beste forhold. (I mine øyner da... :gjeiper: ) Det høres for meg ut som at dere har lagt så stor fokus på dette med å få et barn, at dere har glemt hverandre. Min mann og jeg går gjennom perioder som dette og... Vi har hatt en tung oppstart her i Norge etter mange gode år i USA. Da må man rett og slett bare sette på bremsen...

Tenn noen lys, lag en god middag (sammen?), åpne en flaske vin. Skru av TV og PC og sett dere ved spisebordet. Tenk tilbake da dere var nyforelsket, fortell hverandre hvordan det var og hvordan dere ønsker det i fremtiden...

Det virker som veldig lite, men for min mann og meg gjør det underverker.

Noe slikt blir enda mer viktig når dere får den lille. Selv om det virker som verden dreier seg om babyen, så er det fortsatt ett forhold mellom deg og partneren din. Hvis dere ikke er lykkelig sammen, så påvirker det barna deres også.

Bare noen småtanker fra en lykkelig gift en...