Hvor lenge skal jeg vente?

[broken heart]

Min samboer gjennom 15 år flyttet fra meg i oktober. Bodde først hos sine foreldre, flyttet på leilighet i desember. Vi har ett felles barn og ellers hus, bil, båt og det hele.

Han sier han er usikker på sine følelser for meg. Jeg går altså her på vent jeg da, elsker han av hele mitt hjerte og vil gjerne at dette skal funke. Han vil ikke gjøre opp hus ol. og betaler de månedlige avdrag på hus og forsikring.

Derfor tror jeg på han når han sier han ikke vet hva han vil.

Det jeg håper å få noen råd om er:

Hva kan jeg gjøre slik at han kan ta det endelige valget?

Jeg har prøvd det meste nå. Vært gjennom alle faser i kjærlighetssorg som, gråting, trygling og masing. Vet at det ikke fører noen vei, men det kommer liksom helt av seg selv. Har de siste ukene latt han være helt i fred. Men da skal jeg si han ringer til meg, og vil ha meg med både hit og dit.

Hva betyr det da? Er det bare det at han savner meg som en venn tro?

Vil så gjerne snart få en avslutning på dette, men tør jo ikke helt gi slipp på håpet. Føler hele livet mitt står på vent. Hva må til for at han kan ta en endelig beslutning?

Håper noen har noen råd til meg.

Takk for svar.

[Gjest Mysticgirl]

Ja du må ikke kontakte han. Så lenge du gjør det, vet han hvor han har deg,og han er trygg på at du er der for han. Du må vise han at du kan stå på egne ben og du må vise han at du ikke trenger han for å leve livet!

[Gjest Gjest]

Ja du må ikke kontakte han. Så lenge du gjør det, vet han hvor han har deg,og han er trygg på at du er der for han. Du må vise han at du kan stå på egne ben og du må vise han at du ikke trenger han for å leve livet!

Kjøper denne. den fungerer som f... hehe

[Gjest Gjest]

Du må også tenke litt på hvor lenge det er holdbart for deg og gå der og vente på gjøre bruddet endelig. Når en har 15 år bak seg og barn sammen bør en selvsagt gjøre det en kan for å få ing til å funke, men i lengden er det ikke bra for deg å gå sånn. du har også et valg her - du kan faktisk velge å avslutte dette.

[Anneka]

Hei!

Etter 15 år sammen, er samlivet deres verdt å forsøke å redde. NOE må jo ha holdt dere sammen i alle disse årene?

Veldig mange forhold opplever det samme som dere er i gjennom nå; nemlig at den ene parten blir "usikker" og trenger en "tenkepause". Etter å ha levd sammen i flere år, er det lett å gå i den fella at man tar partneren sin for gitt, det blir mange rutiner i hverdagen og plutselig kan den ene få en idè om at det er noe som "mangler".

Jeg har vært der selv - jeg flyttet ut for en periode.

Mannen min skjønte vel egentlig ikke hva som traff ham, for dette hadde jeg tenkt på lenge, før jeg slapp bomben for ham. Han ville ikke ha noen "pause", men respekterte min beslutning om å flytte ut for en periode, på èn betingelse:

Jeg måtte bestemme meg for om jeg ville satse på å gi oss en sjanse eller ikke.

Han lot meg være i fred, og den eneste kontakten vi hadde, var kun ved "bytting" av barna.

Jeg kom til slutt fram til, at selv om jeg var usikker på følelsene mine for ham, var jeg sikker på at jeg ville gi det et nytt forsøk; det syntes jeg vi var verdt.

Så la ham få ro på seg til å tenke, og til å kjenne på følelsene sine. La ham få anledning til å savne deg og fellesskapet deres.

Bli enige om at så lenge han er ute på "tenk", betyr det at han får holde seg for god til å lete etter "lykken" andre steder.

Håper dere finner ut av det!