Gjest ts Skrevet 17. februar 2008 #1 Skrevet 17. februar 2008 Okei, si at du er på besøk hos svigers og søsteren til kjæresten er der også. De har hund, og kjæresten leker litt med denne, slik at du blir satt i en posisjon hvor du sitter alene rundt stuebordet sammen med sviger-gjengen. Hva snakker dere om da? Ok, jeg vet man kan snakke om været og huset og nabolaget og hunden og blablabla.. Men de vil jo gjerne bli kjent med meg, og sitter å nærmest har avhør ovenfor meg. Hvordan snakker jeg med svigers uten at det blir klein stemning og uten at jeg føler meg utilpass. Tips?
Bokormen Skrevet 17. februar 2008 #2 Skrevet 17. februar 2008 Man snakker vel med de som med alle andre voksne mennesker man ikke kjenner så alt for godt Man vet jo ofte om ting de er interessert i sport, arbeidet sitt, div hobbyer, og det kan jo være en enkel måte å få praten igang på
Arkana Skrevet 17. februar 2008 #3 Skrevet 17. februar 2008 Nå har vi vært sammen i snart 9 år så jeg er ikke akkurat ukomfortabel rundt svigerfamilien min, men jeg har alltid snakket med dem om alt mulig rart, som jobb, fritidsinteresser, noe spennende som har skjedd i det siste, hvordan det går i hjembyen deres (vi bor i en helt annen by) og hvordan det går med andre familiemedlemmer, planer den nærmeste tiden (f.eks. ferier o.l.).
Gjest Gjest Skrevet 17. februar 2008 #4 Skrevet 17. februar 2008 Å, jeg misliker sånne forhørssvigerforeldre. Det beste er hvis man bare kan la samtalen flyte naturlig.
Gjest Gjest_Ulla_* Skrevet 17. februar 2008 #5 Skrevet 17. februar 2008 Mine svigerforeldre elsker å snakke om barnebarnet sitt .. ikke våre barn, men datteren til min manns søster .. Så der igården er det jo en slager om jeg tar opp det emnet Hun er nemlig det mest fantastiske barnet som er kommet til denne jord .. tror til og med hun når over datteren deres - altså hennes mor. Jeg er så vanvittig drittlei av å se min mann (og våre barn) bli forskjellsbehandlet så til de grader at jeg blir kvalmen .. Idag sprakk jeg og sa rett ut til mannen min hvor vanvittig simple foreldre han har .. og en like simpel søster ... Han er jo heldigvis helt enig - men ønsker ikke å skape noen store konflikter så vi velger heller å unngå dem i det lengste ... Bor i samme byen - men ser dem ytterst sjeldent .. Ungene våre føler heller ingen tilhørighet til dem .. bare en stor avstand som de har laget selv .. Det nytter ikke å komme dinglende når de blir gamle og syke og tro at vi har lyst til å stille opp for dem .. det kan hun gjøre hun som har blitt degget for i alle år .. Jeg kommer ikke til å løfte en finger for dem .. Heldigvis så har jeg foreldre som alltid har satt rettferdighet i høysetet .. Det er en egenskap som jeg og mine søsken setter utrolig høyt .. og mannen min presterte og si at han aldri hadde hatt noen ordentlig familie før han traff meg og mine foreldre og søsken .. Synd - men det er faktisk endel foreldre som ikke ser hvor vanvittige de er ..
Gjest Gasse Skrevet 17. februar 2008 #6 Skrevet 17. februar 2008 Spør og grav om hvordan typen din var som liten. Da tar han deg ikke med dit igjen.
ceca Skrevet 17. februar 2008 #7 Skrevet 17. februar 2008 Spør og grav om hvordan typen din var som liten. Da tar han deg ikke med dit igjen. eller setter deg i en slik situasjon igjen.
Noli Skrevet 17. februar 2008 #8 Skrevet 17. februar 2008 Jeg snakker med svigermoren min om alt, hun er etterhvert blitt like nær som mamma var. Svigerfaren min derimot, jeg liker han veldig godt, men han er litt skummel.
Supramundane Skrevet 17. februar 2008 #9 Skrevet 17. februar 2008 Spør og grav om hvordan typen din var som liten. Da tar han deg ikke med dit igjen. Jeg må ærlig talt si at jeg ikke har det problemet med mine svigerforeldre. Nå er både jeg og de slik at hvis vi ikke har noe å si, så holder vi bare kjeft. Men ellers får de bare spørre om det de vil spørre om, så svarer jeg etter beste evne. Vi har jo et naturlig felles samtaleevne i sønnen deres, og livet vi lever i en helt annen del av landet.
Supramundane Skrevet 17. februar 2008 #10 Skrevet 17. februar 2008 Jeg snakker med svigermoren min om alt, hun er etterhvert blitt like nær som mamma var. Svigerfaren min derimot, jeg liker han veldig godt, men han er litt skummel. Skummel?
Gjest Gjest Skrevet 17. februar 2008 #11 Skrevet 17. februar 2008 Snakk om været, barna/tvillingene/trillingene dere skal få, barn, mat, barneoppdragelse, vektøkning, blomster, vanning, bilvask/rust, været, været, gikt, sykdommer, strikking, klesvask, husvask, hemoroider, sprengte blodkar, vonde rygger og andre hyggelige temaer.
Noli Skrevet 17. februar 2008 #12 Skrevet 17. februar 2008 Skummel? Han virker litt sint uten at han er det. Og jeg er litt sart, så det blir en dårlig kombinasjon.
Sense Skrevet 18. februar 2008 #13 Skrevet 18. februar 2008 Sånne situasjoner prøver jeg å unngå.. Har absolutt ingenting å snakke med de om.. Svigermor er full av fordommer, og alt jeg sier er helt feil.. Og de få gangene jeg blir alene med svigers, holder jeg enten kjeft, eller så snakker jeg sammen med ungene.. Svigermor vil ofte prøve å fiske dritt utav meg da.. Ting om min familie og greier, og de gangene hun har fått det, har det blinket i øynene av triumf.. Så nå får hun ikke sladder heller fra meg lenger..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå