Gå til innhold

Er du lettrørt?


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest -M-
Skrevet

Jeg er noen ganger utrolig lettrørt, og i enkelte situasjoner kan det være litt flaut.

Vet ikke om det er alderen som gjør det, men tror egentlig ikke det. Har vært sånn så lenge jeg kan huske.

Når jeg ser på 17.-maitog med masse glade barn og musikk, får jeg klump i halsen og tårer i øynene. Gode idrettsprestasjoner på tv kan få meg rørt til tårer, og det samme hvis barna i barnehagen hvor jeg jobber sier noe pent til meg.

Er du lettrørt, og hva gjør deg evnt rørt?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, jeg er også ganske lettrørt :)

Får tårer i øynene og klump i halsen under de fleste episoder av Extreme Makeover - Home edition, og på en adventskonsert jeg spilte i desember, var det en barnehage som sang tre julesanger sult, og da var det VELDIG vanskelig å holde tårene tilbake... hehe de var jo så søte der de stod :)

Gjest Ansjoni
Skrevet (endret)

.

Endret av Ansjoni
Skrevet

Jeg er også utrolig følelsesmenneske! Kan bli rørt så jeg griner av det meste jeg :fnise:

Kjæresten blir litt oppgitt av meg noen ganger, for det kan bli litt mye i blant! Mamma har også fortalt at jeg har vært lettrørt helt siden jeg var veldig liten. At jeg bl.a gråt hver gang det kom en spesiell fin sang på barnetv, og da var jeg bare 1 år!

Skrevet

Fryktelig lettrørt jeg og. Noen ganger er det litt plagsomt, rett og slett.

Skrevet

Jeg er ett følelsesmenneske! Har vært det siden jeg var liten, både med tårer, sinne og glede ;)

Skrevet

Har blitt veldig lettrørt med årene - og verre for hvert barn som kom..

Ting som rører meg:

barn i finstasen

folk som synger

flagg

å være i en kirke

folk som kan noe og yter sitt beste

gull til Norge

vakkert vær

fødsler

Gjest Frk Åberg
Skrevet

Før ble jeg bare rørt av triste ting, men de siste årene har jeg blitt mer rørt av hyggelige ting. Jeg er ikke en person som hulker av hva som helst, men jeg føler at jeg blir ganske lett rørt. Jeg syns det er flaut da, hvis jeg gråter av noe jeg ser på tv, og holder alltid igjen om jeg er sammen med noen andre. Jeg tror jeg er redd for at den andre skal tro det er noe alvorlig galt, eller at jeg kjenner meg personlig igjen i det jeg blir rørt av.

Jeg ble plutselig litt usikker på hva dere legger i det å bli rørt. For meg handler det om alt av positive eller negative ting som rører ved det følelesmessige, men ser nå at denne tråden sikkert handler om positive opplevelser man blir rørt av. Vel, svaret mitt er da at jeg sjelden gråter av positive opplevelser, men at jeg i større grad enn før kan kjenne tårene presser på på et vis. Og jeg har ikke barn enda. Fra hva jeg hører kan jeg visst bare forvente at følelsene kommer enda mer på overflaten når man blir foreldre.

Skrevet

Jeg er veldig lettrørt ja. Ikke alltid like passende føler jeg, men, men :)

Skrevet

Ja jeg blir ganske lett rørt, av alt mulig rart egentlig. Jeg er også er følelsemenneske som kan gråte uvfrivillig hvis jeg blir sint, såret, eller får hard kritikk. Var veldig kjedelig på jobben hvor jeg var tidligere, husker jeg fikk masse kritikk en dag- da kunne jeg ikke noe for at tårene bare trillet med engang jeg var alene. Veldig pinlig.

Skrevet

Ja, jeg vil nok si det. Det hender ofte at jeg gråter eller feller en tåre når jeg ser en trist film eller leser en trist bok. Men det kan gå andre veien også, at jeg blir rørt fordi noe er "vakkert". :)

Mvh Yvonne :duskedame:

Skrevet

Sorry men måtte bare nevne dette:

Det skrives vel ikke "lettrørt"? Da ser jeg for meg lettrørte tyttebær liksom... eller rømme :erter:

Ikke noen big deal, men det skrives altså lett rørt

Skrevet

Kan man ikke skrive lettrørt? Trodde da det?

Jeg gråter for alt mulig, trist og fint. Så er jeg lett å glede også, da, og jeg finner de merkeligste ting komisk. Måtte bare lette stemningen her.

Gjest Gjest-M-
Skrevet

Litt trøst er det å se at jeg ikke er alene....

Noen ganger syns jeg det er litt flaut å ta lett til tårene, mens andre ganger gjør det ikke så mye. Og jeg syns det er fint å kjenne at jeg faktisk ikke er blitt hard og kynisk med årene. Det er jo ingen skam å vise følelser.

Skrevet

herregud ja. jeg er så lettrørt at det faktisk er flaut. Jeg klarer som regel å "holde meg" ute blant fremmede men griner av veldig mye.

Det teiteste av det teite rørte meg faktisk i går. Var på besøk hos foreldrene mine og fikk servert elggryte til middag. Vi ble snakkende om hvordan elgen døde, og det var visst "roadkill". Den hadde blitt påkjørt, brukket benet og stukket til skogs, for så å bli skutt. Plutselig syns jeg fryktelig synd på elgen og jaggu ble jeg ikke blank i øynene.. mamma og pappa syns jeg er morsom som griner så lett, og akkurat det der var rimelig flaut.. en død elg! hallo!

Skrevet

Jeg er lettrørt ja! Spesielt når det har med barn å gjøre.

En trist film får meg også til å gråte,

likedan når folk gifter seg...men det er gledestårer da.

Skrevet

Ja, jeg blir lett rørt.

Spesielt når jeg ser små barn som lider eller hører sanger som handler om personer eller dyr som har det vondt. Likeens nasjonalfølelsen, bryllup og begivenheter som generelt sett løfter hverdagen.

Kan også bli glad og entusiastisk over ting jeg ser/opplever. Har et godt utviklet følelsesregister, og skjønner ikke at ikke alle er som meg. :)

Skrevet

Lettrørt, egentlig ikke.

Men hver gang det er Ekstrem make over Home edition

- DA kommer det noen tårer.

Gjest Valiant
Skrevet

nei jeg er ikke lettrørt. Hva rører meg ingenting egentlig

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...