Jeg er så lei meg i dag

[Champagne]

Jeg er så forelska i en kamerat, og vi har hatt en slags flørt gående siden i sommer. Jeg fikk vite i går at han er interessert i en felles venninne av oss. Jeg ble så lei meg og hele min verden raknet for meg i går. Jeg har ikke vært forelska på syv år og den gang da ble jeg vedig brent, så jeg trodde aldri jeg skulle bli forelska igjen. Nå trenger jeg råd om hvordan jeg skal komme videre når jeg må se han hver dag på jobb.

*veldig lei meg*

[Amalie_85]

ååååå har ikke noe annet å si enn at jeg vil gi deg en

Tror nok jeg hadde følt meg litt tja, ikke i toppform jeg heller.

[Champagne]

Takk!

Jeg sitter bare og gråter i dag, og føler meg veldig egoistisk for hun er en super jente som absolutt fortjener han

[La Guapa]

Huff da, det hørtes vondt ut.

Jeg var også ulykkelig forelsket i en kamerat i over to år....

Det er vondt..Jeg reiste utenlands i et par år p.g.a ham.

Det gjorde godt å slippe å se og lengte etter ham hver dag.

Kan ikke gjøre annet enn å gi deg en

La Guapa

[Imogen]

Å, det der er så ubeskrivelig vondt! Jeg kan ikke si noe annet enn å gi deg en og si at jeg føler veldig med deg...

Har forøvrig opplevd noe lignende, og jeg unner ingen å gå gjennom noe sånt. Jeg vet at det ikke hjelper å høre det nå, men klisjeen stemmer. Sakte, men sikkert blir det litt lettere...

Lykke til

[Champagne]

Takk skal dere ha! Jeg prøver å "stenge" han ute ved å ikke involvere meg så mye i å prate med han osv som jeg tidligere ville gjort, så jeg håper det kommer til å hjelpe. Jeg bare gruer meg til neste fest, jeg kommer til å dø av sjalusi..

[kospia]

Hei... ville bare gi deg en klem

Håper alt vil bli bedre etterhvert, kanskje det er lurt og ikke gå på den festen,

(hvis du ikke må da) kan bare bli vondt for deg........

[Champagne]

Takk skal du ha!

Om jeg vet at *hun* også skal dit, tror jeg at jeg skal holde meg unna. Samtidig så er det en del av meg som så gjerne vil ha det stavet høyt at han ikke liker meg, for jeg liker han så ENORMT mye... Og selvom det kanskje er det beste at han ikke vet hvordan jeg liker han, vil jeg på en måte også at han skal vite det. Jeg har med andre ord ikke gitt helt opp, tror jeg... Æsj dette kommer til å ende med totalt katastrofe for min del, for jeg klarer ikke å la det gå..

[Gjest Gjest]

Slemt å si kanskje, men det var faktisk litt godt å høre om noen i samme situasjon sim meg selv..

[Gjest Gjest]

Jeg hadde sagt til han "du vet jeg er forelsket i deg?" også hadde jeg latt det stå til! Man vet aldri hva livet vil bringe uten å leve!

[Champagne]

Ja hadde jeg bare vært så tøff!!! *ønske*

[Gjest Gjest]

Glem han og henne for en stund

[Champagne]

Ja jeg prøver. Er ikke akkurat så lett da men.

[Gjest Gjest]

Så lenge du ikke har noen form for kontakt med dem klarer du det utmerket.

[Gjest Gjest]

Så lenge du ikke har noen form for kontakt med dem klarer du det utmerket.

Står jo lenger opp at hun jobber sammen med han da, så da blir det ikke så lett

[Anglofil]

Skjønner deg veldig godt! Jeg har vært der selv og vet akkurat hvordan det er. Opplevde det samme for kun et par måneder siden. Det er ingen trøst, jeg vet det, men jeg håper inderlig at du kommer deg gjennom det. Det er du jo nødt til. Og dessuten: det er i såfall hans tap! Man må nesten bare tenke sånn og prøve å gå videre. Selv begynte jeg å trene og jobber mer, rett og slett bare komme meg litt vekk fra ham. Ta deg tid og gjør kanskje noe du har skikkelig lyst til. Da jeg for fire år siden gikk på en skikkelig smell og brant meg, sluttet jeg rett og slett med det som gjorde at jeg stadig møtte han jeg var forelska i. Men jeg var ikke redd for å møte ham igjen, selv om det såret meg noe grusomt. I ettertid seg jeg imidlertid at det var bra for meg, for jeg begynte å prioritere annerledes og jeg kom gjennom det fordi jeg begynte med noe jeg alltid har drømt om, nemlig politikk. Jeg angrer ikke et sekund, selv om det var svært vemodig og rart.

Mvh Yvonne

Endret 1. mars 2008 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Står jo lenger opp at hun jobber sammen med han da, så da blir det ikke så lett

Har man brent seg tidligere vet man hva som er best for en...

[Champagne]

Huff og huff, dette er ikke lett dere. Takk for alle gode råd, jeg skal prøve å benytte meg av dem

[Ecolia]

Det er lov å være lei seg, og det står ingen lover om at du må være glad på hennes vegne. Uansett hvor super hun er Hvis han har oppført seg slik at det kan misforstås (vet ikke hva slags "flørt" dere har hatt), så er det veldig forståelig at du har latt deg forføre, eller eventuelt misforstå.

Mitt beste tips er at du snakker med dem du føler du kan snakke med, vær trist om du føler for det, og så begynner du å leve igjen. Viktig å ikke bare bli sittende hjemme alene! Livet kommer til å gå videre, selv om det ikke føles sånn med det første

[Champagne]

Ok stillingen er slik:

Etter påske skal jeg på fest med han, og jeg tror ikke hun skal være med (jobbfest så hun er ikke invitert). Samtidig har jeg sett ett signal til på at de to har noe på gang (kommentar på facebook), mens han fortsatt gir meg disse små signalene på jobb. Signaler som jeg muligens overtyder siden jeg er så forelska, men som jeg nettopp på grunn av det ikke klarer å la gå. Også har jeg plutselig blitt 14 år og må tolke disse inn og ut:

Han holder blikket lenge, blir noen ganger litt rødflammete i kinnene når han er i samme rom som meg, han kommer ofte inn på "mitt" kontor (vi er fem som deler samme kontor) og blir værende der litt lengre enn strengt nødvendig, og da jeg foreslo dato for fredagspilsen vi skal ha etter påske, fikk jeg svar "det er altfor lenge til" mens han så meg inn i øynene sånn at jeg ble helt het i toppen. Ja jeg vet jeg er teit men jeg klarer ikke å la være. Snart 30, føler meg som en 14is.

Så jeg har to valg:

1. Satse "alt" og la han få vite at jeg er interessert. Han vet det jo ikke, og fighteren i meg sier at dersom jeg bare gir faen er det en viss mulighet for at jeg "taper" siden hun tydeligvis har gjort det ganske klart at hun er interessert. Da er jo hun det lette valget.

2. Holde en viss distanse og være kjølig, beskytte det lille jeg har av selvrespekt og ikke drite meg loddrett ut. Gjøre det lett å komme på jobb mandagen etter med hodet høyt hevet, for ingen vet hvordan jeg egentlig føler. Men aldri få vite.. og hun får han muligens.

Huff det skulle vært en måte midt i mellom, som gjorde at jeg kunne få vite om han er interessert uten å eksponere meg selv. Jeg er blirr for gammel for dette tror jeg...